Romersk jernalder
| Artikkelen inngår i serien om |
| Epoker |
|
Steinalder Bronsealder Tidlig jernalder Merovingertiden Vikingtiden Tidlig middelalder Borgerkrigstiden Høy- og senmiddelalder Fra reformasjon til enevelde Fra enevelde til Kiel-freden Riksforsamlingen Embetsmannsstaten Industrialiseringen Framveksten av det norske Unionsoppløsningen Fra venstrestat til kriseforlik Krig og okkupasjon Norge i etterkrigstida Arbeiderpartistaten |
Romersk jernalder er i norsk historie en betegnelse for en del av den samlete jernalderen, og da for perioden mellom rundt 1 – 400 e.Kr. Perioden karakteriseres ved markant kontakt med det romerske rike, noe som gjenspeiles i gjenstandsmaterialet fra grav- og boplassfunn.
Betegnelsen ble gitt av den svenske arkeologen Oscar Montelius for en del av jernalderen i Skandinavia, nordlige Tyskland, og Nederland. Navnet er et uttrykk for at Romerrikets innflytelse i det nevnte området i Nord-Europa ble markant større i tiden. Den forgående perioden kalles vanligvis for den før-romerske jernalder, og den etterfølgende, hvor den romerske innflytelsen svant hen, kalles for germansk jernalder. Tradisjonelt er perioden blitt inndelt i en eldre (1 – 160 e.Kr.) og en yngre romersk jernalder (160 – 375 e.Kr.) som egnet virkemiddel for de arkeologer som hadde behov for ytterligere presisering, men i nyere tid har dette faktisk blitt ytterligere oppdelt: B1 (1 – 70) og B2 (70 – 150), samt C1 (150 – 250), C2 (250 – 310) og C3 (310 – 375).[1]
Referanser [rediger]
Litteratur [rediger]
- Solberg, Bergljot: Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus, Oslo 2000
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
