Kalevala
Kalevala er et finsk episk dikt samlet av legen Elias Lönnrot i første halvdel av 1800-tallet. Det kalles ofte Finlands nasjonalepos og er et av de viktigste finske litterære verker.
Lönnrot samlet under en rekke reiser en mengde finske folkesagn som inspirerte ham til å skrive Kalevala. Den første utgaven («Gamle Kalevala») var på 12 000 verselinjer og kom ut i 1835-1836. Det vakte umiddelbart stor oppmerksomhet internasjonalt, og ble blant annet oversatt til fransk. I 1849 utgav Lönnrot den endelige versjonen av diktverket («Nye Kalevala»). Det var da kommet opp i 22 795 verselinjer.
Kalevala betyr «Kalevas land». Kaleva var en mytologisk kjempe og faren til hovedhelten Väinämöinen i eposet.
Kalevala sies å ha inspirert den finske nasjonalismen som førte til landets uavhengighet fra Russland i 1917.
Verket ble oversatt til nynorsk av Albert Lange Fliflet i 1967, et arbeide som ga Bastian-prisen i 1968. En illustrert gjenfortelling av Mikael Holmberg ble utgitt 2006. Antropos Forlag utga i 2000 en prosautgave for barn, Kalevala fortalt for barn (Originaltittel Kalevala berettat for barn) av den finske forfatteren Eli Margaretha Wärnhjelm. Den norske utgaven er oversatt av Kjell Helge Johansen.
Utdrag fra Kalevala inngår i antologien I begynnelsen, 2000.
[rediger] Viktige sagn skikkelser i Kalevala
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Kalevala – bilder, video eller lyd |