Kalevala
Kalevala er et finsk episk dikt samlet av legen Elias Lönnrot i første halvdel av 1800-tallet. Det kalles ofte Finlands nasjonalepos og er et av de viktigste finske litterære verker.
Lönnrot samlet under en rekke reiser en mengde finske folkesagn som inspirerte ham til å skrive Kalevala. Den første utgaven («Gamle Kalevala») var på 12 000 verselinjer og kom ut i 1835–1836. Det vakte umiddelbart stor oppmerksomhet internasjonalt, og ble blant annet oversatt til fransk. I 1849 utgav Lönnrot den endelige versjonen av diktverket («Nye Kalevala»). Det var da kommet opp i 22 795 verselinjer.
Kalevala betyr «Kalevas land». Kaleva var en mytologisk kjempe og faren til hovedhelten Väinämöinen i eposet. Andre viktige skikkelser i verket er Seppo Ilmarinen, Lemminkäinen og Tuonela-svanen .
Kalevala sies å ha inspirert den finske nasjonalismen som førte til landets uavhengighet fra Russland i 1917.
Verket ble oversatt til nynorsk av Albert Lange Fliflet i 1967, et arbeide som ga Bastian-prisen i 1968. En illustrert gjenfortelling av Mikael Holmberg ble utgitt 2006. Antropos forlag utga i 2000 en prosautgave for barn, Kalevala fortalt for barn (Originaltittel Kalevala berettat for barn) av den finske forfatteren Eli Margaretha Wärnhjelm.
Utdrag fra Kalevala inngår i antologien I begynnelsen, 2000.
Eksterne lenker[rediger]
| Commons: Kategori:Kalevala – bilder, video eller lyd |