Nordsamisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Samisk)
Gå til: navigasjon, søk
Nordsamisk
davvisámegiella / sámegiella
Brukt i Norge Norge
Sverige Sverige
Finland Finland
Russland Russland
Region Nordkalotten
Antall brukere 21 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Finsk-ugrisk
Samisk
Vestsamisk
Nordsamisk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Norge Norge
Språkkoder
ISO 639-1 se
ISO 639-2 sme
ISO 639-3 sme

Wikipedia på nordsamisk
Portal: Språk

Nordsamisk (Davvisámegiella) er det mest brukte samiske språket, og snakkes av over 90 % av dem som bruker et samisk språk daglig. Kjerneområdet for nordsamisk er Finnmark og Nord-Troms. Det er offisielt språk i disse to fylkene, og er offisielt i sju kommuner. Språket har sin seneste rettskriving fra 1979.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Både mobiliseringa rundt Alta-saken og et mer tolerant politisk klima førte til ei endring i den norske assimileringspolitikken de siste tiåra av 1900-tallet. I dag er nordsamisk offisielt språk i to fylker og sju kommuner: Kautokeino/Guovdageaidnu, Karasjok/Kárášjohka, Nesseby/Unjárga, Tana/Deatnu, Porsanger/Porsáŋgu i Finnmark og Kåfjord/Gáivuotna og Lavangen/Loabát i Troms.

Samer født før ca. 1977 har ikke lært å skrive samisk (etter dagens rettskriving) på skolen, så det er først de siste åra det er blitt rekruttert skrivekyndige samer til ulike administrative stillinger.

I 2008 hadde 997 grunnskoleelever i Norge nordsamisk som førstespråk, mens 573 hadde det som andrespråk.[2]

Dialekter[rediger | rediger kilde]

Nordsamisk består av en rekke dialekter. Det er vanligst å snakke om to dialektgrupper: vestlige dialekter, som tales sør- og vestover fra Alta og Kautokeino, og østlige dialekter, som tales østover fra Porsanger, Tana, Polmak og Karasjok.[3] Noen ganger deles nordsamisk isteden inn i sjøsamisk og innlandssamisk.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Se også Samisk språkhistorie

Den første som beskrev språket var Knud Leem i En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges af Field-Lapperne udi Porsanger-Fiorden i 1748, og i ordbøker i 1752 og 1768. En annen tidlig utforsker av det nordsamiske språket var samen Anders Porsanger, som imidlertid ble offer for rasistiske holdninger og den vanlige akademiske forakten for autodidakter, og ikke fikk publisert sine avhandlinger om språket. Det meste av Porsangers verker er gått tapt.

Røttene til dagens rettskriving går tilbake til Rasmus Rask, som etter samtaler med Nils Vibe Stockfleth i 1832 gav ut Ræsonneret lappisk sproglære efter den sprogart, som bruges af fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finmarken. En omarbejdelse af Prof. Knud Leems Lappiske grammatica. Rask gikk inn for et ortofont prinsipp for rettskrivinga. Alle seinere nordsamiske rettskrivinger går tilbake til Rasks system, i motsetning til den lulesamiske og sørsamiske rettskrivinga, som i større grad bygger på svenske og norske ortografiske konvensjoner.

Arven etter Rask viser seg i bruken av diakritiske tegn på konsonantene. De nordsamiske bokstavene č, đ, ŋ, š, ŧ og ž har vært et problem ved maskinskrift fram til innføringa av Unicode.

Både Stockfleth og seinere J. A. Friis publiserte samiske grammatikker og ordbøker, og før Ivar Aasens grammatikk kom ut var nordsamisk langt bedre utforska enn norsk. Rettskrivinga til Friis ble brukt i den samiske bibeloversettelsen, i den første samiske avisa Sagai Muitalægje og i Finnemisjonens blad Nuorttanaste. Standardverket i nordsamisk leksikografi, Konrad Nielsens Lappisk ordbok, bruker en egen ortografi.

Fra 1948 ble rettskrivingene i Norge og Sverige slått sammen i den såkalte Bergsland-Ruong-ortografien. Denne ble lite brukt i Norge, i og med at myndighetene her førte en politikk som i praksis forbød samisk som bruksspråk. I Sverige var det undervisning på samisk i Sameskolan; her førtes en aktiv segregasjonspolitikk gjennom den såkalte Lapp ska vara lapp-politikken. I 1979 kom den nåværende nordsamiske rettskrivinga, ei felles rettskriving for alle de tre nordiske landa.

Rettskriving og uttale[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Uttale av nordsamisk skriftspråk

A a Á á B b C c Č č D d Đ đ E e F f G g
a á be ce če de đe e eff ge
/ɑ/ /a/ /b/ /ts/ /tʃ/ /d/ /ð/ /e/ /f/ /ɡ/
H h I i J j K k L l M m N n Ŋ ŋ O o P p
ho i je ko ell emm enn eŋŋ å pe
/h/ /i/ /j/ /k/ /l/ /m/ /n/ /ŋ/ /o/ /p/
R r S s Š š T t Ŧ ŧ U u V v Z z Ž ž
err ess te ŧe o ve ez
/r/ /s/ /ʃ/ /t/ /θ/ /u/ /v/ /dz/ /dʒ/

Nordsamisk har ortofon rettskriving, det vil si at det er samsvar mellom uttale og skrift. Rettskrivinga er likevel noe mindre ortofon enn den finske.

Språket har fem vokaler, i, e, a, o og u, og disse kan være korte eller lange. Lang a skrives med et eget tegn, á. o uttales som i norsk «kom» og u som i «kum».

Nordsamisk har et stort antall konsonantlyder, og en har tatt i bruk diakritiske tegn og tegn fra lydskrift for å uttrykke alle:

  • c (tse) uttales [ʦ], som i «vits»
  • z (eds) uttales [ʣ], stemt som i italiensk «zona», ikke som ds
  • š (eš) uttales [ʃ], ikke som «sjø» men som i engelsk «shock»[trenger referanse]
  • č (tsje) uttales [ʧ], som i engelsk «charm»
  • ž (edsj) uttales [], som i engelsk «John»
  • đ (đe) er en stemt lespelyd, som uttales [ð], som i engelsk «than»
  • ŋ (eŋŋ) uttales [ŋ], som i «gang»
  • ŧ (ŧe) uttales [θ] er en ustemt lespelyd, som i engelsk «thanks»

Trykket ligger alltid på første stavelsen i ordet.

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Nordsamisk har på mange måter utvikla seg lengre bort fra det samiske urspråket enn de andre samiske språka.

Nordsamisk har sju kasus, dersom en regner genitiv og akkusativ som to ulike kasus. Genitiv og akkusativ har ikke egne bøyningsmorfem, og kan regnes som ett kasus. I tillegg til de grammatiske kasus nominativ og akkusativ/genitiv brukes lokalkasuser illativ og lokativ og de adverbiale kasus komitativ og essiv. Til forskjell fra de andre samiske språka har påstedskasus og frastedskasus falt sammen til ett lokativt kasus; Kárášjogas kan dermed bety både «i Karasjok» og «fra Karasjok». Illativ Kárášjohkii betyr «til Karasjok».

Andre relasjoner blir uttrykt med postposisjoner, som birra, «om», og haga, «uten». Eieforhold blir uttrykt ved genitiv av de personlige pronomena: mu fanas, «min båt». Språket har tre grammatiske tall; entall (singularis), totall (dualis) og flertall (pluralis). Så godt som alle konsonantene er med i stadievekslingsystemet, til forskjell fra finsk, der bare p, t og k er gjenstand for stadieveksling.

På nordsamisk uttrykkes nektelse ved hjelp av et eget nektelsesverb + en nektelsesform av hovedverbet. I setningen Jeg kommer ikke «In boađe» bøyes nektelsesverbet etter person, mens hovedverbet har en fast nektelsesform uavhengig av person. Til sammenligning, kan (Jeg) kommer uttrykkes som «boađán».

Syntaktisk bærer nordsamisk preg av langvarig kontakt med germanske språk, med grunnleggende SVO-ordstilling. Også når det gjelder ordforrådet er nordsamisk sterkt prega av skandinaviske lånord. Tendensen har tiltatt i seinere år, i takt med utbygging av samiske institusjoner og bruken av samisk på stadig nye områder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 1995
  2. ^ Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen hos Statistisk sentralbyrå
  3. ^ a b Nickel (1990), s. 8.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nickel, Klaus Peter (1990). Samisk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]