Baltiske skjold

Geologisk kart over Nord-Europa, med det Baltiske skjold i grått, og den større, proterozoiske Østeuropeiske kraton i rosa. Grå områder er den opprinnelige grunnfjells-kraton fra arkeikum, 3500 – 1750 millioner år gammel. Mørk rosa områder er grunnfjellsområder som ble omformet i gjennom proterozoikum for 1790-900 millioner år siden. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå og mørk-rosa områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre Ordovicium, for omlag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den Sentral-hviterussiske sutursone, som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre Trias, for omlag 200 millioner år siden.

Det Baltiske skjold er et kraton (grunnfjellsskjold) som dekker hele den nordlige og østlige delen av Norden – mindre deler av Finnmark, nesten hele Sverige og Finland, Kolahalvøya og Karelen. Baltiske skjold er den nordvestre av ialt tre grunnfjellsskjold som utgjør det Østeuropeiske kraton. De to andre er Sarmatiske skjold og Volga-Ural-skjoldet som hang sammen i Rodinia, og kollisjonssoner mellom disse fra proterozoikum er omlag 2,0 – 1,8 milliarder år gamle. Det er intrusivprovinser i midtre Sverige, sørvestre Finland, vestre Latvia og nordlige Ukraina (Sarmatia). Baltiske skjold i Norden og Sarmatiske skjold i Ukraina er de eneste som stikker opp og dekker overflaten, ellers en Østeuropeiske kratonen dekket av drøyt en milliard år gamle proterozoiske sedimenter.

Det Baltiske skjold inneholder seks separate, og selvstendig oppståtte grunnfjellsstrukturer: Kolamassivet i nord, deretter Kvithavsmassivet, Karelske massiv og Fennoskandiske skjold (av fenno- «finsk» og Scandia «Skandinavia»), og sør for Østersjøen følger videre Litauisk-hvoterussiske terran og Polsk-Litauiske terran. Disse er regnet fra nord og i fallende aldersrekkefølge fra 3,5 mrd år til 2 mrd år gammelt, og sør for Østersjøen hnhv 1,88 mrd år og 1,83-1,64 mrd år gammelt. Bare Kola-, Kvithavs- og Karelske massiv er fra arkeikum, mens den fennoskandiske grunnfjellsprovinsen og de to terranene i sør er fra proterozoikum. Enda lengre vest følger den en milliard år yngre Svekonorvegiske grunnfjellsprovinsen som er en omformet del av det gamle baltiske kratonet fra sen proterozoikum.

Det Baltiske skjold er restene av kontinentet Baltica, en kontinental litosfæreplate som rev seg løs fra superkontinentet Rodinia i slutten av prekambriumtiden og kambriumtiden. I devon støtte den sammen med Laurentia (Nord-Amerika) og dannet et middelsstorte superkontinent – Old Red-kontinentet (Euramerika). Dette sammenstøtet skapte også den Kaledonske fjellkjede i vestre Skandinavia – denne geologiske formasjonen avgrenser det nordiske grunnfjell mot vest, og oppstod gjennom kambrium, ordovicium, silur og devon for en knapp halv milliard år siden.

Selve litosfæreplaten besto i jordens oldtid av Skandinavia, Finland og Øst-Europa vest for Uralfjellene og utgjør i dag det nevnte grunnfjellsområdet. De eldste bergartene i Norge finnes i Øst-Finnmarks grunnfjellsområde og er mer enn 2 800 millioner år gamle, mens Kolahalvøya og Finland har langt eldre grunnfjell.

Lenger mot sør og øst – i vestre Russland og i Baltikum dekkes Baltica av yngre bergarter og sedimenter, og her er altså grunnfjellet ikke et synlig skjold men en tildekket plattform som strekker seg østover mot Ural.

Første gang Sarmatia og Baltica kolliderte, var for 2 – 1,7 milliarder år siden, hvilket kan ha forårsaket utbruddet som skapte Korosten-plutonet. Langs Den Sentral-hviterussiske sutursone oppstod Orsja-Volhynia-grabenen mellom det arkeiske Sarmatia i sør og det paleoproterozoiske Fennoskandia i nord, for 1,3 – 1 milliard år siden. Grabenen ble en aulacogen som etterhvert sprakk til en riftdal og muliggjorde et vulkansk utbrudd av mafisk lavasmelte som etterlot et 140 000 km² stort basalt-område i nordvestre Ukraina (Volhynia, østre Polen og sørvestre Hviterussland (Orsja) – fordelt jevnt på sarmatiske og baltiske skjold. Elvene Styr og Pripjat renner gjennom området som kalles De volhynske trappene.

Eksterne lenker

• Artemieva, Irina M: «Lithospheric structure, composition, and thermal regime of the East European Craton:implications for the subsidence of the Russian platform», i Earth and Planetary Science Letters, 213, 2003. Side 431–446
• Bakun-Czubarow, N., Bialowolska, A., og Fedorysjin, J.; «Neoproterozoic flood basalts of Zabolottya and Babino Beds of the volcanogenic Volhynian Series and Polesie Series dolerites in the western margin of the East European Craton», Acta Geologica Polonica, vol 52, nr 4, 2002, side 481-496.
• Bogdanova, Svetlana V: «Palaeoproterozoic Accretion of Sarmatia and Fennoscandia», Europrobe News, 13. juni 2000, p. 7–9
• Bogdanova, Svetlana V: «The East European Craton: Some Aspects of the Proterozoic Evolution in its South-West». Polskie Towarzystwo Mineralogiczne – Prace Specjalne Mineralogical Society of Poland – Special Papers, Zeszyt 26, 2005; nummer 26. Online-versjon (PDF)
• Cocks, L Robin M, og Torsvik, Trond H: «Baltica from the late Precambrian to mid-Palaeozoic times: The gain and loss of a terrane’s identity», i Earth-Science Reviews, nr 72, 2005, side 39-66.
• Evins, Paul: «Precambrian evolution of the major Archaean blocks of the Baltic Shield» University of Oulu, Dept. of Geology, PL 3000, 01401 Oulu, Finland [broken link: 3. juli 2007]