Badstue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Badstue eller Badstu kan være et eget hus, eller et rom i et hus, gjerne knyttet til bad eller svømmeanlegg.

Det internasjonale ordet sauna kommer fra Finland, og den finske form for sauna er også den mest velkjente, men mange kulturer har varianter som er tett på den finske. Disse er blant andre den nordamerikanske sweat lodge, den tyrkiske hamam, romernes thermae, mayaenes temescal og den russiske banja.

Badstuen inneholder en elektrisk eller vedfyrt ovn med steiner. Vanligvis er det trebrisker til å sitte eller ligge på. Øvrig utstyr er vannbøtte, øse, termometer og fuktighetsmåler. I en finsk badstu finnes det også bjørkeris med bladene på.

Bruken av badstuen startes med å varme opp ovnen til temperaturen blir passe høy. Innimellom tar en litt vann på steinene slik at luften fylles av damp. Dette overfører varmen fra steinene til alle overflater i rommet. I badstuen svetter man godt før badstubadet avsluttes med «kald avrivning» med bad i kaldt vann eller snø som stopper svettingen.

Utebadstuer blir ofte bygget nær vann. Ved badstu om vinteren er det vanlig å ta et isbad eller rulle seg i snøen etter oppholdet i badstua.

Badstu ansees for å være sundt og rensende for både kropp og sjel. De som har hjertesykdommer og enkelte andre plager bør bruke badstu med forsiktighet.

Ifølge eldre kilder var badstu vanlig i vikingtiden. Siden badetøy var ukjent, og begge kjønn hadde samme badedag, var dette noe som ble mislikt av presteskapet. Bruken gikk etter hvert i glemmeboken i middelalderen bortsett fra i Finland som har en ubrutt tradisjon.

Før i tiden pleide finnene å bruke badstuen til det aller meste. Hjemmefødsler ble gjerne gjort i badstua. Nyfødte fikk sin første vask i badstuen. Badstu har alltid blitt brukt til både sosialt samkvem og til eget bruk.

[rediger] Badstu-tradisjoner

Etter finsk tradisjon pleier man å varme opp badstuen før man går inn, slik at man skal bli svett på en rolig og behagelig måte. Deretter kaster man vann på ovnen for å øke fuktigheten og man pleier gjerne å daske seg lett med en såkalt vihta eller vasta, som er en bunke bjørkekvister satt sammen til slikt bruk. Ved bruk av en slik vihta, får man et masserende og rensende resultat.

Det finnes også såkalt Infrarød badstu eller også kalt IR sauna, der varmen stråles mot baderen uten at luften blir oppvarmet.

[rediger] Se også

• Badestamp