Allmennkringkasting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Allmennkringkasting er et begrep som definerer en kringkastingskanal som en offentlig tjeneste. Begrepet ble lansert i 1989 som en oversettelse av det engelske public service. Kanalen skal basere seg på offentlig eller lisensbasert finansiering i større grad enn kommersiell. Dette skal gjøre den uavhengig fra kommersielle krefter og være en motpol som vil opprettholde en balanse.

[rediger] Kjennetegn på allmennkringkasting (bygger på britisk modell^[1])

• Universell geografisk dekning
• Programmer for enhver smak og interesse
• Program for minoriteter
• Lojalitet mot samfunnet og den nasjonale identitet
• Uavhengighet av staten og andre pressgrupper
• Finansiert gjennom lisens
• Konkurranse om kvalitet, men ikke om publikumstall
• Eventuell offentlig regulering skal sikte mot å sikre frihet og ikke innskrenking i programvirksomheten

[rediger] Ting som er viktig i norsk allmennkringkasting-forståelse

• Universell geografisk tilgjengelighet (hele landet)

• Offentlig eide institusjoner (ikke privat eide aktører)

• Lojalitet mot nasjonal kultur, identitet og språk

• Uavhengighet i forhold til politiske myndigheter

• Uavhengighet i forhold til kommersielle interesser

• Fravær av reklame

• Informasjon, underholdning og opplysning

• Program for språklige og kulturelle minoriteter, program for små og store seergrupper

[rediger] Referanser

1. ^ [Broadcasting Research Unit 1986]