Sofi Oksanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sofi Oksanen
Sofi Oksanen
Sofi Oksanen i 2008
Født 7. januar 1977 (37 år)
Jyväskylä, Finland
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Finland finsk
Språk Finsk
Debut Stalins kyr

Oksanen ved utdelingen av Nordisk råds litteraturpris i 2010

Sofi Oksanen (født i 7. januar 1977 i Jyväskylä i Finland) er en prisbelønnet finsk-estisk forfatter og dramatiker.[1].

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Oksanen vokste opp i Jyväskylä i den midtre Finland. Hennes mor er en estisk diplomingeniør, som vokste opp i det sovjetisk okkuperte Estland og emigrerte til Finland på 1970-tallet. Faren er en finsk elektriker.[2]

Oksanen har studert litteratur ved Jyväskylä universitet og Helsingfors universitet og senere drama ved Teaterhögskolan i Helsingfors. Hun har erklært seg selv som biseksuell[3] og lider av spiseforstyrrelser.[4]

Forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

Tematikken i hennes forfatterskap spinner rundt postsovjetisk kvinneidentitet. I 2008 vant hun Finlandia-prisen for romanen Puhdistus, som delvis er basert på skuespillet ved samme navn. Boken ble også årets store bestselger i Finland. Puhdistus kom på norsk i 2010 med tittelen Utrenskning. Hun fikk Runebergsprisen for Puhdistus i 2009, og i 2010 vant hun også Nordisk råds litteraturpris for romanen.[5]

Puhdistus (Utrenskning) er solgt til mer enn tyve land og har ligget på toppselgerlistene i Sverige, Norge og Danmark, og har også solgt godt i USA.[6][7]

Stalins kyr[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stalins kyr

Oksanen debuterte med romanen «Stalinin lehmät» i 2003, i Norge med tittelen «Stalins kyr» i 2009. I romanen møter vi estiske kvinner fra forskjellige generasjoner og under ulike forhold. Hovedpersonen er Anna, en ung jente som vokser opp i Finland på den tiden da Estland ennå var en del av Sovjetunionen. Som barn lærte Anna å benekte sin estiske bakgrunn for å unngå horestemplet estiske kvinner risikerer å få i Finland. I tillegg til fortellinger om brutalitet og nød under andre verdenskrig, Sibirs fangeleire og sovjettidens overvåkningssamfunn, tematiserer Oksanen også spiseforstyrrelse og skjønnhetsdyrkelse blant unge jenter.

Baby Jane[rediger | rediger kilde]

Hennes andre roman, Baby Jane, kom i 2005. Baby Jane kom på norsk i 2011. Historien utspiller seg i det urbane Helsingfors i 1990-årene, og temaet i denne boken er sosial angst. Boken handler om den selvsikre og tøffe Piki som er Helsingfors' cooleste lesbe med stor omgangskrets og alle vil være sammen med. Plutselig lar hun seg fange hjemme og nærmest sulter ihjel, da hennes panikkangst bryter ut og som hun ikke greier å skjule lenger. Piki mister stadig grepet på tilværelsen til kjærestens store fortvilelse.

Utrenskning[rediger | rediger kilde]

Sofi Oksanen under Bokmessen i Frankfurt i 2012

Utdypende artikkel: Utrenskning

I 2007 hadde Sofi Oksanens debutskuespill Puhdistus premiere på Finlands nasjonalteater. Senere samme år ble skuespillet satt opp på Eesti Draamateater i Tallinn og våren 2008 ble det gjesteframført på Dramaten/Elverket i Stockholm.

Handlingen blir hovedsakelig utspilt i 1992 i Estland. Den gamle kvinnen Aliide finner en dag en ung kvinne på flukt i hagen på gården på landet. Hun heter Zara og viser seg til å være datterdatter til Aliides søster. Møtet fører til at Aliide må se tilbake på sitt eget liv og landets skjebne og de valg en tok under både den tyske og den sovjetiske okkupasjonen.

Stykket ble gitt ut som roman i 2008, på svensk i 2010 og norsk samme år.

Da duene forsvant[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Da duene forsvant

Da duene forsvant ble gitt ut i Finland 31. august 2012, og på norsk året etter. Det er den tredje boken i trilogien om Estland, som har tiden under og etter andre verdenskrig som bakgrunn. Boken handler om forhold under okkupasjon, om motstand og forræderi, om ulykkelig ekteskap, om kjærlighet og farlige forbindelser, og om modige og svikefulle valg.

Annen virksomhet[rediger | rediger kilde]

Oksanen med Imbi Paju i 2009

Sofi Oksanen har fast spalte i det finske tidsskriftet Sihteeri&Assistentti og har skrevet i de finske avisene Sunnuntaisuomalainen, Metro og Aamulehti. Hennes artikler omhandler blant annet multinasjonal identitet, sensurinternett, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Andre tema har vært historieløshet og estiske kvinners doble identitet.

Sammen med estiske Imbi Paju ga Sofi Oksanen i 2009 ut den finskspråklige artikkelserien Kaiken takana oli pelko («Bak alt står frykt»), som beskriver Estlands historie under den sovjetiske okkupasjonen. I bokens innledning begrunner Oksanen utgivelsen med hvor ødeleggende det kommunistiske samfunnssystemet var og at dette ikke er blitt tematisertbog behandlet så ofte og grundig, i motsetning til nasjonalsosialismen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner
Drama
  • Puhdistus, näytelmä, 2006
  • High Heels Society, 2008
Essay
  • «Husmor eller babe?» (publisert i Syn og Segn 2009)
  • «Hammar og sign er gøy, hakekrossen alvor» (publisert i Syn og Segn 2009)

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sofi Oksanen - född till författare Svt.se, 2013, besøkt 4. august 2014
  2. ^ Judith Katzir (3. mai 2010). «The International Writers Festival, Jerusalem». Haaretz. 
  3. ^ Helsingin Sanomat – International Edition
  4. ^ City.fi – Sofi Oksanen
  5. ^ «-Vibrerer av spenning.» abcnyheter.no, 30 mars 2010 (avlest 31. mars 2010)
  6. ^ Wennersten, Lina. Förlaget bryter med Oksanen. Svenska Dagbladet, 16. juni 2010
  7. ^ Författarpresentation Albert Bonniers Förlag: Sofi Oksanen. Albert Bonniers Förlag.
  8. ^ Sofi Oksanen får Nordiska rådets litteraturpris, 30. mars 2010, besøkt 4. august 2014
  9. ^ «Oksanen vinner fransk litteraturpris». YLE Uutiset. Besøkt 4. august 2014. 
  10. ^ (fi) Sofi Oksaselle Pro Finlandia 3. desember 2012, besøkt 4. august 2014
  11. ^ «Now Swedish Academy's turn to honour author Oksanen». YLE Uutiset. 15. mars 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Per Petterson 
Vinner av Nordisk Råds litteraturpris
Neste mottaker:
 Gyrðir Elíasson