Hvithalehjort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hvithalehjort
Hanndyrene har et stort gevir som kurver seg forover og innover.
Hanndyrene har et stort gevir som kurver seg forover og innover.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Odocoileus virginianus
Zimmermann, 1780
Norsk(e) navn: hvithalehjort,
hvithalet hjort,
virginiahjort
Hører til: mulhjorter,
andre hjortedyr,
hjortedyr
Habitat: land
Utbredelse: Amerika

Hvithalehjort (Odocoileus virginianus), eller virginiahjort, er et yndefullt og ganske stort medlem av hjortefamilien (Cervidae). Bukken (hanndyret) kan bli opptil 140 kg, mens hinden (hunndyret) kan nå en vekt på rundt 115 kg. Kalven har lyse flekker i den rødbrune pelsen. Felles for alle hvithalehjorter er den eiendommelige, melkehvite halen, som reiser seg når hvithalehjorten blir skremt og med det og varsler andre hjorter.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Odocoileus virginianus

Hvithalejorten har utmerket hørsel, luktesans og syn, og kan lett finne ut om det finnes mennesker eller andre fiender rundt den. Selv når den spiser er den på vakt, og tar ofte småpauser i spisingen for å kikke seg rundt. Når en hvithalehjort oppdager at det er fare på ferde rundt den, løfter den hodet og stirrer i retning hvor faren befinner seg. Samtidig blir både hørselen og luktesansen skjerpet, for å fange opp alt som er mistenkelig.

Hvithalehjorten er for det meste et nattdyr, men man kan se den når som helst på dagen. De spiser for det meste tidlig om morgenen eller ved solnedgang. Om vinteren danner hvithalehjorten noen ganger enorme flokker på over hundre dyr.

Føde[rediger | rediger kilde]

Slik som andre hjortedyr beiter hvithalehjorten på gress og løvblader, samt frukter, urter og blomster. Maten varierer mye etter årstidene, og om vinteren da det er lite mat å finne, bruker den mer energi enn den klarer å finne. Dermed går hjorten ned i vekt. Slik som andre hjortetyper klarer hvithalehjorten å redusere fødeinntaket om vinteren for å unngå det store energitapet når den leter etter mat.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Hinden blir kjønnsmoden etter et år, mens bukken blir ikke kjønnsmoden før vanligvis rundt fire år og utover. Paringen skjer sent ut på høsten, og hinden har en drektighetsperiode på rundt 6 og en halv måned. Antall kalver som blir født øker ettersom hinden blir eldre; de yngste føder som regel kun én kalv, mens de eldre kan føde opptil tre.

Ungene til hvithalehjorten holder seg på et lite område med tett vegetasjon i de første ukene etter fødselen, selv om de kan både stå og gå. Kalven forblir ved sin mor i ett til to år.

Tilstand og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Odocoileus virginianus

Hvithalehjorten finnes vilt over store deler av Amerika. Hjorten finnes i hele USA og de sørlige deler av Canada, og helt ned til Peru og Brasil i Sør-Amerika. I senere tid har den også blitt innført på både New Zealand og i Finland.

Hvithalehjorten var i en periode nær utryddelse i Nord-Amerika, men etter regulering av jakt har tallet tatt seg opp igjen. Av naturlige fiender ligger pumaen øverst, og man regner med at hele 3/4 av kosten til pumaen består av hvithalehjort.


Commons Commons: Odocoileus virginianus – bilder, video eller lyd