Mikael Agricola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mikael Agricola
Mikael Agricola, tegning av Albert Edelfelt
Fødtca. 1510[1][2]Rediger på Wikidata
Pernå[2]
Død9. apr. 1557[3][4][5][6]Rediger på Wikidata
Pionerskoje
BeskjeftigelseLingvist, prest, oversetter, teolog, lyriker, bibeloversetter Rediger på Wikidata
Embete
  • Lutheran Bishop of Turku (1554–1557) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMartin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
NasjonalitetSverige
GravlagtVyborg

Relieff av Mikael Agricola i Åbo Domkirke

Mikael Olavi Agricola (født cirka 1507[7] i Torsby, Pernå sogn i østre Nyland, død 9. april 1557 i Nykyrka sogn ved Viborg) var en finsk reformator, biskop i Åbo stift som er blitt kalt det finske skriftspråkets far.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mikael Agricola var sønn til en nylandsk bonde. Hans skolegang begynte i Viborg.

Protestant[rediger | rediger kilde]

Han gikk tidlig over til protestantismen og ble 1529 sekretær for biskop Martin Skytte i Åbo stift. Han studerte teologi og språk i Wittenberg for både Martin Luther og Philipp Melanchthon i perioden 1536-1539. Etter å ha uteksaminiert som magister, vendte han tilbake til Åbo for å bli rektor ved Åbo katedralskole hvilket han var fram til 1548 da han tok arbeid som biskop Skyttes assistent fram til dennes død i slutten av 1550-årene.

Luthersk biskop av Åbo[rediger | rediger kilde]

I 1554 tilsattes han som biskop i Åbo stift og ble dermed Finlands første protestantiske biskop.

Han kalles ofte det finske skriftspråkets far[8] da han publiserte de første trykte bøkene på finsk.[7] Disse ni bøker tryktes i kungliga boktryckeriet i Stockholm i perioden 1543-1552.[7] Den første boken var Abckiria, hvilket var en liten ABC-bok. Siden fulgte den cirka 900 sider tykke bønneboken Rucouskiria fra 1544, siden hans oversettelse av Det nye testamentet, Se Wsi Testamenti, fra 1548 og Davids psalmer 1551–1552 til finsk[7]

Han gav også ut Luthers lille katekisme. Han baserte sitt skrivesett på svensk, ettersom Finland var en del av det svenske riket og svensk var det herskende språket i landets offisielle liv, ved siden av tysk og latin.

Etter Gustav Vasas russiske krig 1555-1556 sendtes biskop Agricola i en delegasjon[9] i februar 1557 til Moskva for å fredsforhandle med Ivan IV av Russland (Ivan den grusomme).

Oppdraget lyktes og freden sluttet i Novgorod den 2. april 1557, men Mikael Agricola døde den 9. april i sin slede under hjemreisen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Mikael Agricola», Biografisk leksikon for Finland ID 3994-1416928956600[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 14, besøkt 24. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Michael Olavi Agricola», Svensk biografisk leksikon-ID 5606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Prabook, Prabook-ID 727637[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0001055[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12003097c[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Anna Perälä (2008) Mikael Agricola. Det kungliga boktryckeriets mest betydande kund., Biblis, nr.43, sid:3-23, ISSN 1403-3313
  8. ^ Det er fortsatt uvisst hvorvidt Agricolas morsmål var svensk eller finsk.
  9. ^ I delegationen till Moskva ingick även ärkebiskop Laurentius Petri, riksråden Sten Leijonhuvud, Bengt Gylta, Knut Lillie samt sekreteraren Olov Larsson.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Anna Perälä (2008) Mikael Agricola. Det kungliga boktryckeriets mest betydande kund., Biblis, nr. 43, side: 3-23, ISSN 1403-3313

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]