Storfugl

Storfugl
Vitenskapelig(e) navn:	Tetrao urogallus L., 1758
Norsk(e) navn:	storfugl, tiur, røy
Hører til:	skogshøns, hønsefugler, fugler
Habitat:	barskog og løvskog
Utbredelse:	Europa, Asia

Tiur i Namsskogan familiepark.

Storfugl (vitenskapelig navn Tetrao urogallus) er den største arten i hønsefuglfamilien. Hannen, tiur, kan bli bortimot 90 cm lang og veie opptil 6 kg. Hunnen, røy, blir betraktelig mindre (drøyt 60 cm lang og ca. 2 kg). Storfuglen finnes utbredt i skogsområdene over hele landet og livnærer seg hovedsakelig på frø og plantedeler, særlig fra furu, men foretrekker bær og urter i sommer­halvåret. En tiur kan bli opptil 20 år gammel.

Biotop og utbredelse

Typisk storfuglbiotop er gammelskog (barskog), med innslag av løvskog) og åpne sletter, i tillegg til "skjørtegraner" – dvs. gran med store, dekkende grener nederst på stammen – som gir skjul for predatorer som rødrev, hønsehauk og mår. Arten er utbredt over store deler av Nord-Europa og Vest- og Sentral-Asia med flere underarter.

Tiurleik

Tetrao urogallus

Tetrao urogallus urogallus

Parringen – tiurleiken – foregår på spesielle spillplasser i april – mai. Spillet innledes med at tiuren lager "kneppelyder", før en serie "klunkelyder" og lydserien avsluttes med "slipingen" (som lyden fra en slipestein). Røya har en mindre fremtredende kaklelyd. Leiken er et urgammelt spill, som sørger for at den sterkeste tiuren på spillplassen får føre sine gener videre. Seierherren får pare seg med alle røyene som er på spillplassen. Under en leik kan det bli påført alvorlige skader mellom 2 duellerende tiurer. Røya legger 6 – 8 egg i et rede på bakken. Hun ligger på redet i 20 – 30 dager, og ungene er flyveferdige etter 2 – 5 uker.

Populasjonene av storfugl varierer fra år til år, blant annet som følge av variasjoner i smågnager­bestandene, vær og temperaturer m.v. Sammenhengene bak variasjonene er meget komplekse, og forskerne har fremdeles til gode å kunne forklare disse fullstendig.

Overlevelsesevne i norsk natur

Menneskelig inngripen i storfuglens biotoper er en viktig årsak til at bestandene mange steder er forsvunnet eller redusert. Det moderne skogbruket – med bruk av flatehogst – har vært en viktig negativ faktor i så måte. I de senere årene er skogeierne blitt mer bevisste på ringvirkningene av sin virksomhet. Nyere former for skogbruk ivaretar derfor skogsfuglens behov i større grad. Virkemidler for å gi fuglene bedre vilkår er forsiktigere uttak av gammelskog, merking og utelating av beitefuruer ved hugst samt at myrområder ikke dreneres bort. Miljøsertifisering av skogbruket er blitt mer vanlig, ettersom verdikjeden er blitt mer fokusert på miljøhensyn. Dette tiltaket ventes også å ha en positiv effekt på storfuglbestandene.

Slektskap

Storfuglen kan forveksles med sin mindre slektning, orrfuglen. Den mest iøynefallende forskjellen er størrelsen, der orrfuglen er betydelig mindre og lettere. I flukt virker orrfuglen mindre langhalset og storhodet enn storfuglen. Orrhøna har kortere stjert enn røya, og orrhanen kan skilles fra tiuren ved at den har kileformet stjert. I tillegg påtreffes gjerne orrfugl i myrlandskap, løvskog og skog med mindre innslag av gammelskog. Orrfuglen på sin side kan også forveksles med den noe mindre jerpen.

Hybridisering

Krysning av storfugl og orrhane forekommer av og til i naturen. Det er vanligst med krysning mellom røy og orrhane, og avkom mellom tiur og orrhøne er ikke kjent. Resultatet er et som oftest infertilt hybrid avkom som kalles rakkelfugl, men det er registrert avkom mellom rakkelhane og orrhøne.

Underarter

Det finnes flere underarter, her listet opp fra vest mot øst:

• Tetrao urogallus cantabricus – Nordvestlige deler av Spania.
• Tetrao urogallus aquitanicus – Pyrenéene.
• Tetrao urogallus major – Mellom-Europa (fra Alpene til de Baltiske stater.)
• Tetrao urogallus rudolfi – Det sørøstlige Europa (Bulgaria til sørvest i Ukraina.)
• Tetrao urogallus urogallus – Skandinavia; satt ut i Skottland (1837).
• Tetrao urogallus karelicus – Finland, Karelen.
• Tetrao urogallus lonnbergi – Kola-halvøya.
• Tetrao urogallus pleskei – Hviterussland, Mellom-Europa (Russland).
• Tetrao urogallus obsoletus – Nord-Europa og Russland.
• Tetrao urogallus volgensis – Det sørøstlige Europa og Russland.
• Tetrao urogallus uralensis – Uralfjellene, vestlige deler av Sibir.
• Tetrao urogallus taczanowskii – Sentrale deler av Sibir til nordøst i Mongolia.

Røy brukes også som en nedsettende betegnelse på eldre kvinner.

Eksterne lenker

Commons: Tetrao urogallus – bilder, video eller lyd

Wikispecies: Tetrao urogallus – detaljert artsinformasjon

• The Internet Bird Collections side om storfuglen. Flere videoer med og uten lyd
• Video fra The Internet Bird Collection. Tiurleik, Valdres Norge
• Video fra The Internet Bird Collection. Tiur som viser seg frem, Østerrike