Storfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Storfugl
Storfugl
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tetrao urogallus
L., 1758
Norsk(e) navn: storfugl,
tiur, røy
Hører til: skogshøns,
hønsefugler,
fugler
Habitat: barskog og løvskog
Utbredelse: Europa, Asia
Tiur i Namsskogan familiepark.

Storfugl (vitenskapelig navn Tetrao urogallus) er den største arten i hønsefuglfamilien. Hannen, tiur, kan bli bortimot 90 cm lang og veie opptil 6 kg. Hunnen, røy, blir betraktelig mindre (drøyt 60 cm lang og ca. 2 kg). Storfuglen finnes utbredt i skogsområdene over hele landet og livnærer seg hovedsakelig på frø og plantedeler, særlig fra furu, men foretrekker bær og urter i sommer­halvåret. En tiur kan bli opptil 20 år gammel.

Biotop og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Typisk storfuglbiotop er gammelskog (barskog), med innslag av løvskog) og åpne sletter, i tillegg til "skjørtegraner" – dvs. gran med store, dekkende grener nederst på stammen – som gir skjul for predatorer som rødrev, hønsehauk og mår. Arten er utbredt over store deler av Nord-Europa og Vest- og Sentral-Asia med flere underarter.

Tiurlek[rediger | rediger kilde]

Tetrao urogallus
Tetrao urogallus urogallus

Parringen – tiurleken – foregår på spesielle spillplasser i april – mai. Spillet innledes med at tiuren lager "kneppelyder", før en serie "klunkelyder" og lydserien avsluttes med "slipingen" (som lyden fra en slipestein). Røya har en mindre fremtredende kaklelyd. Leiken er et urgammelt spill, som sørger for at den sterkeste tiuren på spillplassen får føre sine gener videre. Seierherren får pare seg med alle røyene som er på spillplassen. Under en leik kan det bli påført alvorlige skader mellom 2 duellerende tiurer. Røya legger 6 – 8 egg i et rede på bakken. Hun ligger på redet i 20 – 30 dager, og ungene er flyveferdige etter 2 – 5 uker.

Populasjonene av storfugl varierer fra år til år, blant annet som følge av variasjoner i smågnager­bestandene, vær og temperaturer m.v. Sammenhengene bak variasjonene er meget komplekse, og forskerne har fremdeles til gode å kunne forklare disse fullstendig.

Overlevelsesevne i norsk natur[rediger | rediger kilde]

Menneskelig inngripen i storfuglens biotoper er en viktig årsak til at bestandene mange steder er forsvunnet eller redusert. Det moderne skogbruket – med bruk av flatehogst – har vært en viktig negativ faktor i så måte. I de senere årene er skogeierne blitt mer bevisste på ringvirkningene av sin virksomhet. Nyere former for skogbruk ivaretar derfor skogsfuglens behov i større grad. Virkemidler for å gi fuglene bedre vilkår er forsiktigere uttak av gammelskog, merking og utelating av beitefuruer ved hugst samt at myrområder ikke dreneres bort. Miljøsertifisering av skogbruket er blitt mer vanlig, ettersom verdikjeden er blitt mer fokusert på miljøhensyn. Dette tiltaket ventes også å ha en positiv effekt på storfuglbestandene.

Slektskap[rediger | rediger kilde]

Storfuglen kan forveksles med sin mindre slektning, orrfuglen. Den mest iøynefallende forskjellen er størrelsen, der orrfuglen er betydelig mindre og lettere. I flukt virker orrfuglen mindre langhalset og storhodet enn storfuglen. Orrhøna har kortere stjert enn røya, og orrhanen kan skilles fra tiuren ved at den har kileformet stjert. I tillegg påtreffes gjerne orrfugl i myrlandskap, løvskog og skog med mindre innslag av gammelskog. Orrfuglen på sin side kan også forveksles med den noe mindre jerpen.

Hybridisering[rediger | rediger kilde]

Krysning av storfugl og orrhane forekommer av og til i naturen. Det er vanligst med krysning mellom røy og orrhane, og avkom mellom tiur og orrhøne er ikke kjent. Resultatet er et som oftest infertilt hybrid avkom som kalles rakkelfugl, men det er registrert avkom mellom rakkelhane og orrhøne.[1]

Underarter[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere underarter, her listet opp fra vest mot øst:

Røy brukes også som en nedsettende betegnelse på eldre kvinner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ snl.no: rakkelfugl, hentet 7. juni 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Tetrao urogallus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Tetrao urogallus – detaljert artsinformasjon