Kemi älv
| Kemi älv | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
|
|
|||||
| Lengde | 550 km | ||||
| Middelvannføring | 538 m³/s | ||||
| Nedbørfelt | 50 910 km² | ||||
| Kilde | Nær Sokoskisjøen og den russiske grensen i Nordøst-Finland | ||||
| Utløp | Bottenvika ved Kemi | ||||
| Renner gjennom | Rovaniemi, Kemiträsk | ||||
| Sideelver | Ounasjoki | ||||
|
|
|||||
Kemi älv (finsk: Kemijoki) er den lengste elven i Finland med en lengde på 550 km. Den renner gjennom innsjøen Kemiträsk (Kemijärvi) og byen Rovaniemi før den munner ut i Bottenvika ved Kemi, litt øst for grensen mot Sverige.
Ved innsjøen Kemiträsk (Kemijärvi) får Kemi-elva tilsig av sideelva Kitinen, som kommer fra nord med opphav i innsjøen Lokkaträsk (Lokkajärvi). Også Kitinen er utbygd, med ialt 7 mindre kraftverk. Ved Rovaniemi renner sideelva Ounasjoki sammen med Kemijoki.
Regulering [rediger]
Det første vannkraftverket langs Kemi älv ble bygget i 1946 ved Isohaara. Så langt er det bygget 15 vannkraftverk langs elven. Kraftverkene er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy, og yter totalt 1.058 MW effekt.
I 2003 produserte kraftverkene totalt 4,3 TWh, som er omtrent 34,5 % av den totale vannkraftproduksjonen i Finland. I 2010 var produksjonen 4,63 TWh, noe lavere enn i toppårene 2008-2009.
Vannkraftverkene langs Kemi-elven, regnet ovenfra og nedover vassdraget, er:
- Kitinen
- Porttipahta-demningen, 245 moh.
- Kurittikoski-demningen, 215 moh.
- Vajuskoski-demningen, 204 moh.
- Matarakoski-demningen, 188 moh.
- Kelukoski-demningen, 181 moh.
- Kurkiaska-demningen, 161,5 moh.
- Kokkosniva-demningen, 149 moh.
- Kemijoki
- Seitakorva-demningen, 149 moh.
- Pirttikoski-demningen, 125 moh.
- Vanttauskoski-demningen, 99 moh.
- Valajakoski-demningen, 74 moh.
- Petäjäskoski-demningen, 62,5 moh.
- Ossauskoski-demningen, 42 moh.
- Taivalkoski-demningen, 27 moh.
- Isohaara-demningen (PVO Vesivoima Oy), 12 moh.
