Helsingfors universitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Helsingfors universitets hovedbygning ved Senatstorget.

Koordinater: 60°10′10″N 24°57′00″Ø Helsingfors universitet (finsk Helsingin yliopisto) er med sine 38 000 studenter Finlands største universitet.

Universitetet er tospråklig, selv om størstedelen av kursene går på finsk. Av studentene er 6,5 prosent svenskspråklige. For den svenske undervisningen skal det ifølge finsk lov være minst 27 professorater ved Helsingfors universitet. For akademiske studier på svensk i Finland finnes det også helt svenskspråklige institusjoner, den viktigste av disse er universitetet Åbo Akademi.

Helsingfors universitet består av elleve fakulteter (teologi, jus, medisin, humaniora, matematikk-naturvitenskap, atferdsvitenskap, statsvitenskap, agrikultur-forstvitenskap, veterinærmedisin, farmasi og biovitenskap) og en frittstående enhet, Svenska social- och kommunalhögskolan. Universitetets bibliotek er Finlands nasjonalbibliotek.

Universitetets historie går helt tilbake til 1640, da det ble grunnlagt i Åbo med navnet Kungliga Akademien i Åbo. Etter at Finland kom inn under Russland fikk universitetet i 1809 det nye navnet Kejserliga akademien i Åbo. Universitetet ble flyttet etter keiserlig påbud til Helsingfors i 1828 etter Åbos brann og fikk da navnet Kejserliga Alexanders universitetet i Finland. Etter at Finland hadde blitt selvstendig, fikk universitetet sitt nåværende navn, Helsingfors universitet, i 1919.

Universitetets hovedbygning ligger ved Senatstorget og er tegnet av Carl Ludvig Engel.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]