Den finske ortodokse kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Suomen ortodoksinen kirkko
Finska Ortodoxa Kyrkan
Den finske ortodokse kirke
Hovedgren Den ortodokse kirke
Grunnlagt Autonomt erkebispedømme under Patriarken av Konstantinopel i 1923
Utgått fra Den russisk-ortodokse kirke
Leder Leo, erkebiskop av Karelen og hele Finland
Antall medlemmer 57 000
Stift og menigheter i den finske ortodokse kirke.

Den finske ortodokse kirke (Suomen ortodoksinen kirkko) er en av Finlands to statskirker; den andre er den evangelisk-lutherske kirken i Finland.

Den finske ortodokse kirken er en selvstendig ortodoks kirke, som er tilsluttet det økumeniske patriarkat av Konstantinopel. Kirkens overhode er erkebiskop Leo av Karelen og Finland.

Den finske ortodokse kirken har omtrent 57 000 medlemmer, noe som tilsvarer omtrent 1,1 % av landets befolkning. Den lutherske kirken i landet har ca. 85,4 % av innbyggerne som medlemmer. Den ortodokse kirken er inndelt i Karelska stift, Helsingfors stift og Uleåborg stift. Biskopen i Karelska stift er også erkebiskop, mens de andre biskopene tituleres metropolitter. I Karelska stift er det og en assisterende biskop som tituleres som biskop av Joensuu. Finland har 25 ortodokse menigheter, der noen av dem er svært vidstrakte. De geografisk minste menighetene ligger i Øst-Finland, der man også finner den største andelen ortodokse. Dagens situasjon er delvis på grunn av andre verdenskrig, som gjorde at Finland mistet Karelen, Petsamo og et stort område øst for Salla. Tilsammen atten menigheter i områdene man mistet til Sovjetunionen ble oppløst i 1949 og erstattet av fjorten ny såkalte gjenoppbygde menigheter, som ble grunnlagt med tanke på den ortodokse befolkningens åndelige behov. Antallet kirker og bedehus (Såkalte tjasounor) er ca. 140.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det har vært ortodokse kristne i Finland og Karelen fra områdene ble kristnet, men først bare i Karelen. Da Finland i 1809 ble erobret av Russland og ble et storfyrstedømme, kom det en sterk økning i tilslutning til den ortodokse troen. Dette var i stor grad på grunn av de mange innflyttende russiske statstjenestemennene. Kirken var en del av Sankt Petersburg bispedømme fram til 1892, da kirken ble et eget finsk bispedømme med navn Vyborg og Finland eparki.

Som følge av den russiske revolusjonen ble Finland selvstendig i 1917, og både den ortodokse og den lutherske kirken fikk status som statskirke. I 1921 gav den russiske patriarken Tikhon den finske ortodokse kirken autonomi fra den russisk-ortodokse kirke. Den finske kirken søkte seg i stedet til den ortodokse kirke i Konstantinopel, og i 1923 ble kirken et autonomt erkebispedømme under patriarken av Konstantinopel. Navnet ble da Karelen og hele Finland erkestift. Helsinki stift ble opprettet i 1940, Oulu stift i 1980.

Det er tre ortodokse kloster i Finland; i Heinävesi i Savolax, Nye Valamo kloster og Lintula kloster.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]