Akseli Gallen-Kallela
| Akseli Gallen-Kallela Axel Waldemar Gallén | |||
|---|---|---|---|
 På skitur | |||
| Født | Axel Waldemar Gallén 26. april 1865  Björneborg, Storfyrstedømmet Finland | ||
| Død | 7. mars 1931 (65 år) Stockholm, Sverige | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, illustratør, arkitekt, designer, grafiker  | ||
| Utdannet ved | Académie Julian (1884–1889) Gymnasiet Svenska normallyceum (1876–1881) Bildkonstakademin (1878–1884) | ||
| Ektefelle | Mary Gallen-Kallela | ||
| Søsken | Uno Gallén | ||
| Barn | Kirsti Gallen-Kallela Jorma Gallen-Kallela | ||
| Nasjonalitet | Finsk | ||
| Gravlagt | Sandudds begravningsplats[1] | ||
| Utmerkelser | |||
| Felt | Maleri | ||
| Elev av | Carl Jahn, Fredrik Ahlstedt, Adolf von Becker, Fernand Cormon, Sigfrid Keinänen | ||
| Periode | Romantikken, symbolisme,[7][8] nasjonalromantikken | ||
| Kjente verk | «Ainotriptyken» (1891), «Sampos forsvar» (1896), «Lemminkäinens mor» (1897), «Joukahainens hevn» (1897) | ||
Akseli Gallen-Kallela (født 26. april 1865 i Björneborg, Storfyrstedømmet Finland, død 7. mars 1931 i Stockholm, Sverige) var en finsk maler. Gallen-Kallela er mest kjent for sine dekorative malerier med motiv fra Kalevala, det finske nasjonaleposet, og bildene hans har vært svært viktige for den finske nasjonalidentiteten.
Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]
Akseli Gallen-Kallela ble født Axel Waldemar Gallén i Björneborg i Finland. Hans far, Peter Gallén, jobbet som politisjef og advokat. Da han var 11 ble han sendt til Helsingfors for å studere på latinskole, fordi hans far motsatte seg hans ambisjon å bli maler. Etter farens død i 1879, deltok Gallen-Kallela i tegneklasse ved den ledende finske kunstskolen.
I 1884 flyttet han til Paris for å studere ved Académie Julian. I Paris ble han venner med den finske maleren Albert Edelfelt, den norske maleren Adam Dörnberger og den svenske forfatteren og maleren August Strindberg.
I 1890 giftet han seg med Mary Slöör. Paret fikk tre barn, Impi Marjatta, Kirsti og Jorma Gallen-Kallela. På deres bryllupsreise til Øst-Karelia, begynte Gallen-Kallela å samle materiale for sine avbildninger av Kalevala. Denne perioden er karakterisert av romantiske malerier av Kalevala, som Ainotriptyken og flere landskapsmalerier.
I desember 1894 flyttet Gallen-Kallela til Berlin for personlig å føre tilsyn med fellesutstilling av sine verker sammen med verkene til Edvard Munch. I mars 1895 mottok han et telegram som fortalte at hans datter Impi Marjatta var død av difteri. Dette var et vendepunkt for hans verker. Hans verker var før romantiske, men etter datterens død malte Gallen-Kallela mer aggressive verker som Sampos Forsvar, Joukahainens Hevn og Lemminkainens mor.
For Verdensutstillingen i Paris i 1900, malte Gallen-Kallela fresker for den finske paviljongen. I disse freskene kom hans politiske idéer til syne. Én av slangene i fresken, Ilmarinen Pløyer Slangeåkeren, bærer Romanov-kronen, og prosessen å fjerne slangene fra åkeren var en klar referanse til hans ønske om et uavhengig Finland.
Han malte også freskene for Jusélius-mausoléet i Björneborg mellom 1901 og 1903. Freskene ble snart uopprettelig skadet av at hvite flekker dukket fram, og Jusélius gav kunstnerens sønn Jorma i oppdrag å reparere freskene, som han fullførte like før sin død i 1939.
Han finskgjorde offisielt sitt navn til det mer finskklingende Akseli Gallen-Kallela i 1907. I 1909 flyttet Gallen-Kallela til Nairobi i Britisk Øst-Afrika (idag Kenya, med sin familie, men han vendte tilbake til Finland etter et par år, fordi han ble klar over at Finland var hans hovedinspirasjon. Mellom 1911 og 1913 utformet og bygget han et arbeidsverksted og hus ved Tarvaspää, omkring 10 kilometer nord for Helsingfors sentrum.
I 1917, tok Gallen-Kallela og hans sønn Jorma del i kampen i fronten i den finske borgerkrigen. Da regenten General Mannerheim hørte dette i 1918, inviterte han Gallen-Kallela til å utforme flaggene, offisielle dekorasjoner og uniformer for det nylig uavhengige Finland. I 1919 ble han utnevnt aide-de-camp for Mannerheim.
I 1925 begynte han å utføre illustrasjonene for «Kalevala». Verket var fremdeles uferdig da han døde i Stockholm 7. mars 1931, etter å ha vendt tilbake fra et foredrag i København.
I 1961 ble hans verksted og hus ved Tarvaspää åpnet som Gallen-Kallela-muséet. Det huser noen av hans verker og forskning på Gallen-Kallela.
Malerier[rediger | rediger kilde]
- «Keitele-sjøen»[9] (1905), ved National Gallery i London
- «Gutt med kråke» (1884)
- «Den gamle damen og katten» (Akka ja kissa) (1885)
- «Démasquée» (1888)
- «Ainotriptyken» (1891)
- «Mäntykoski-fossen» (1892)
- «Vinterscene fra Imatra» (1893)
- «Smiingen av Sampo» (1893)
- «Jean Sibelius» (1894)
- «Sampos forsvar» (1896)
- «Lemminkäinens mor» (Lemminkäisen äiti) (1897)
- «Brodermordet» (1897)
- «Joukahainens hevn» (1897)
- «Symposion» (1894)
- «Kullervos forbannelse» (Kullervon kirous) (1899)
- «Kullervo rir til krig» (1901)
- «Ad Astra» (1907)
- «Väinämöinens båttur» (1909)
-
-
Nasjonalepsoset Kalevala har inspirert en rekke finske kunstnere. Her har Gallen-Kallela malt helten Väinämöinen i «Forsvaret av Sampo» (1896). -
«Joukahainens hevn», 1897 -
«Lemminkäinens mor» (Lemminkäisen äiti), 1897. Mora samler sammen restene etter sønnen ved Tuonela- elva med Tuonela-svanen til venstre
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.helsinginseurakunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 29[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 58[Hentet fra Wikidata]
- ^ Korkeimpien suomalaisten kunniamerkkien haltijat 1918–1969, side(r) 32[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vapaudenristin ritarikunta: Isänmaan puolesta, side(r) 47[Hentet fra Wikidata]
- ^ Register of the Artists' Association of Finland, besøkt 10. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopédie du symbolisme (fransk). 1979. ISBN 2-85056-129-0. OCLC 231777612. OL 4034855M. Wikidata Q109906671.
- ^ (på nl) RKDartists, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists
- ^ Keitele-sjøen Arkivert 18. oktober 2006 hos Wayback Machine.
- Akseli Gallen-Kallela, De magie van Finland, Groninger Museum, NAI Uitgevers, 2006, ISBN 90-5662-524-1