Stamvei
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stamvei eller stamveg er i Norge en hovedvei mellom distrikt eller innenfor et distrikt. Stamvei er skiltet med skilt med grønn bakgrunn. Alle europaveier er stamveier, i tillegg er en del riksveier helt eller delvis klassifisert som stamvei av samferdselsdepartementet etter godkjenning i Stortinget. Se artikkelen Stamveinettet. Stamveier har generelt høyere veistandard enn andre riksveier, selv om de kan ha mindre trafikk. Den minste veibredden på en stamvei utenfor tettbebygd strøk er i følge veinormalen [1] 8,5 meter. Det gjelder for nybygte veier. Eksisterende stamveier kan være ned til 5 meter brede. Stamveier finansieres av egne budsjettmidler, og veiforkjempere ønsker derfor gjerne at «deres» vei skal bli klassifisert som stamvei for å utløse bevilgninger til utbedring og standardheving.
Innhold |
[rediger] Kriterier for stamveier
For å bli opptatt som stamvei i Norge må vegen oppfylle minst et av følgende kriterier:
- Alle europaveier.
- Hovedtransportruter til og fra utlandet som fortrinnsvis er knyttet opp mot et stamveinett i nabolandet.
- Gjennomgående ruter av stor betydning for transporter mellom landsdeler.
[rediger] Historikk
Stamveinettet har utviklet seg gradvis fra 1984. Senere er nettet utvidet flere ganger, blant annet ved at alle europaveiene ble opptatt som stamveier.
[rediger] Utenfor Norge
[rediger] Sverige
I Sverige er stamvei på samme måte som i Norge betegnelse for de viktigste veiene i landet. De finansieres også her av egne budsjettmidler. Alle europaveier og enkelte riksveier er stamveier. I motsetning til i Norge har stamveier i Sverige ikke egne skilter.
[rediger] Finland
I Finland er Stamväg (svensk) eller Kantatie (finsk) navnet på veier med nummer 40-99 og skiltes med skilt med gul bakgrunn.
Veiene med nummer 1-29 er Riksväg/Valtatie og har rød bakgrunn.
[rediger] Ekstern lenke
- Statens vegvesen: Stamvegutredninger (9. oktober 2006)

