Kundakulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kundakulturen lagde redskaper gjort i bein og gevir

Kundakulturen var en mesolittisk jegere og samlere-kultur og har fått sitt navn etter det rike funnstedet ved Kunda i nordøstlige Estland. Kundakulturens boplasser lå ved innsjøer og bredden av Østersjøen og er kjent fra Estland, Latvia og nordlige Litauen, og har sine røtter i den sviderianske kulturen i dagens Polen.[1]

Kulturens kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Kjennetegnet på Kundakultur er små stikler, skraper og ulike spisser av flint og kvarts. Det kalkrike sjøsedimentet ved Kunda har bevart tallrike redskaper gjort av bein, blant annet harpuner, pilspisser og ishakker.

Kundakulturens samfunn langs den baltiske skogsonen strakte seg østover gjennom Latvia og inn i nordlige Russland i perioden 8000-5000 f.Kr., noe som er fastslått ved karbondatering. Kulturen er navngitt etter den estiske byen Kunda som ligger rundt 110 km øst for Tallinn langs Finskebukta, nær hvor de første omfattende studerte bosetningen ble oppdaget på høyden Lammasmäe og i den omgivende torvmyrene.[2]

De fleste kundabosetningene er lokalisert langs utkanten av skoger ved siden av elver, innsjøer eller myrland. De jaktet i stor grad på elg, kanskje ved hjelp av trente domestiserte jakthunder. Ved kysten er jakt på sel representert. Gjedde og annen fisk ble tatt fra elvene. Det er rik bearbeidelser bein og gevir, særlig i tilknytning til fiskeredskaper. Redskapene ble dekorert med enkle geometriske former og manglet den kompleksiteten som den samtidige maglemosekulturen framviste lengre sørvest.

Kundakulturen ble etterfulgt av narvakulturen som tok i bruk keramikk og viste tegn på matproduksjon. Den eldste kjente bosetningen fra kundakulturen i Estland er Pulli-bosetningen.

Kulturens opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Kundakulturen synes å ha gjennomgått en overgang fra den paleolittiske sviderianske kulturen som tidligere ble lokalisert over mye av det samme området, skjønt med hovedvekten lengre sør i dagens Polen. En slik overgangsbosetning, Pasieniai 1C i Litauen, har steinverktøy med trekk fra begge kulturer. En form som ble framstilt i begge kulturer er den pilspisser med tagger på hver side. Den fullstendige overgangen fra sviderianske kulturen synes å ha skjedd i årene 7800-7600 f.Kr. i henhold til karbondatering, noe som er førboreal tid og på slutten er det intet gap før tidlig kundakulturen utvikles. Tilsynelatende er etterkommerne av sviderianerne de første som bosatte seg i Estland da området ble beboelig. Andre grupper av etterkommere har kommet så lang øst som til Uralfjellene.[3]

Lokalisering av funnsteder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Niskanen, Markku (2002): «The Origin of the Baltic-Finns» (PDF). The Mankind Quarterly. Lest den 06. oktober 2008.
  2. ^ Shaw, Ian; Robert Jameson (red.) (1999): A Dictionary of Archaeology. Blackwell Publishing. Side 346. ISBN 0631235833.
  3. ^ čatavičius, Egidijus (2005): «Swiderian Culture in Lithuania». Lietuvos Archeologija 29.