Flint

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Flint» har flere betydninger.

Delt flintknoll, med avslag

Flint er et mineral og en bergart sammensatt av kvarts og kalsedon. Den finnes som knoller eller lag i krittavleiringer, og kan være sort, grått, gulaktig eller rødbrunt av farge, med en lysere overflate. Flint finnes ikke opprinnelig i Norge, men finnes enkeltvis langs kysten, hvor den er kommet med drivis sørfra under istidene.

Flint egner seg for tilhugging («knapping», eller «knakking»). Den kan spaltes i stykker med svært skarpe kanter, og ble i steinalderen og langt opp i bronsealderen brukt til en mengde forskjellige redskaper og våpen. Den beste flinten fantes på Østlandet. Langs strendene i Danmark og Skåne lå mengder av flint som storbreen rev løs fra kalkleiene under istiden, og som sjøen senere anriket i strandbeltet. Når vannet frøs på, drev flint med isflak nordover til Norge. På visse strandterrasser langs Oslofjorden fant Erling Johansen fra 0,5% til 2% flint. Han har også påvist gropene der steinalderfolkene grov ut flint. Mellom Båhuslen og Lista ligger disse runde gropene i en meters dybde i kompakte lag med rullestein. Noen flintgruver må ha vært brukt langt inn i bronsealderen, siden strandvollen det er snakk om, først ble tørrlagt da. Nordmenn må ha gravd etter flint i minst seks tusen år, og det er funnet flint fra kysten mer enn 150 km inne i landet, i Telemark og Hallingdal. ^[1]

Når arkeologer graver ved helleristningsfelt, er avslag av flint og kvarts blant de aller vanligste funnene. Når biter av flint eller kvarts slås sammen, oppstår det nemlig lysglimt, og trolig har bronsealderens presteskap hatt slike lysglimt som et innslag i sine nattlige religiøse seremonier foran helleristningene. ^[2]

Etterhvert ble flinten også brukt som fyrtøy til å gjøre opp ild, og i flintlåser på gevær fra 1600- til 1800-tallet. Flint har også gitt navn til tegneseriefiguren Fred Flintstone.

[rediger] Referanser

1. ^ Anders Hagen: Norges oldtid (s. 68-9), forlaget Cappelen, Oslo 1983, ISBN 82-02-09067-9
2. ^ Andrew J.Boyle: Solskip og stjerneguder (s. 15), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.