Helleristning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helleristninger er en betegnelse på forhistoriske bilder, hugget eller slipt inn i stein og fjell. Helleristninger er en type bergkunst som ikke må forveksles med helle- og hulemalerier. De har gjerne motiver fra jakt eller jordbruk, og antas å ha hatt en magisk betydning. Helleristninger finnes over hele verden, også i store deler av Norge.
I Norge deles helleristningene som regel inn i to hovedkategorier; veideristninger og jordbruksristninger. Veideristningene kan dateres til steinalderen. De fremstiller som regel scener med rein, elg, bjørn og fisk, selv om abstrakte symboler også forekommer. Disse ristningene finnes i hovedsak på Vestlandet, i Midt- og Nord-Norge.
Jordbruksristningene dateres hovedsakelig til bronsealderen. Disse ristningene finnes med unntak av Nord-Norge, over hele landet. De fremstiller båter og skip, menneske- og dyrefigurer, våpen og utstyr, men også abstrakte symboler som geometriske figurer og skålgroper. Skålgroper er det motivet det finnes flest av. De forekommer ofte sammen med billedmotiver, men også som eneste motiv. De viktigste områdene for jordbrukshelleristninger finner man i Skiens omegn, Skjeberg kommune i Østfold, Lista i Vest-Agder, Rogaland, Jæren og Stjørdalen med omegn i Trøndelag.
Se artikkel om Midt-Norges helleristninger i den engelske utgaven av Wikipedia.
[rediger] Bilder fra helleristningene i Alta
Helleristningene i Alta er tatt med på UNESCOs verdensarvliste for kulturarv.
