Helleristning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Geografisk omfang: Denne artikkelen eller seksjonen representerer ikke et globalt ståsted. Du kan hjelpe Wikipedia ved å redigere den og gi den større geografisk omfang.

Helleristning i Moelv

Helleristning fra Alta som viser elg, skiløper og jakt.

Helleristninger er en betegnelse på forhistoriske bilder, hugget eller slipt inn i stein og fjell. Helleristninger er en type bergkunst som ikke må forveksles med helle- og hulemalerier. De har gjerne motiver fra jakt eller jordbruk, og antas å ha hatt en magisk betydning. Helleristninger finnes over hele verden, også i store deler av Norge. Mange av motivene som opptrer på norske og svenske helleristninger, gjenfinner vi i Val Camonica i Brescia i Italia, ^[1] men så var da også bronsealdermenneskene motivert for å reise. Bronse er en legering av kobber og tinn, men disse metallene opptrer sjelden i samme område. Følgelig måtte datidens mennesker dra vidt omkring for å skaffe seg bronse ved varebytte, og dette medførte en utveksling av tanker og forestillinger.

[rediger] Helleristninger i Norge

I Norge deles helleristningene som regel inn i to hovedkategorier; veideristninger og jordbruksristninger. Veideristningene kan dateres til steinalderen. De fremstiller som regel scener med rein, elg, bjørn og fisk, selv om abstrakte symboler også forekommer. Disse ristningene finnes i hovedsak på Vestlandet, i Midt- og Nord-Norge.

Jordbruksristningene dateres hovedsakelig til bronsealderen. Disse ristningene finnes med unntak av Nord-Norge, over hele landet. De fremstiller båter og skip, menneske- og dyrefigurer, våpen og utstyr, men også abstrakte symboler som geometriske figurer og skålgroper. Skålgroper er det motivet det finnes flest av. De forekommer ofte sammen med billedmotiver, men også som eneste motiv. De viktigste områdene for jordbrukshelleristninger finner man i Skiens omegn, langs Oldtidsveien i Sarpsborg og Fredrikstad i Østfold, Lista i Vest-Agder, Rogaland, Jæren og Stjørdalen med omegn i Trøndelag.