Struves meridianbue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Struves meridianbue
Struves meridianbue
Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest
Land Norge Norge
Sverige Sverige
Finland Finland
Estland Estland
Latvia Latvia
Litauen Litauen
Russland Russland
Hviterussland Hviterussland
Moldova Moldova
Ukraina Ukraina
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 29. sesjon i 2005. Referansenr. 1187.
Kriterium KULTUR II, III, IV
Se også Verdensarvsteder i Norden
Eksterne lenker

Struves meridianbue var astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves prosjekt for nøyaktig å bestemme jordens form og størrelse. Christopher Hansteen (Norge) og Nils Haqvin Selander (Sverige) bisto Struve fra 1845 til avslutningen i 1855. Arbeidet besto i å måle vinkler i et stort antall målepunkter (trigonometriske punkter), etablere 10 basiser for å få inn skala og beregne posisjoner i 13 målepunkter ved astronomiske observasjoner mot stjerner.

Målingene pågikk over 40 år, var et viktig vitenskapelig arbeid og 34 av de opprinnelige målepunktene er i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Oppmålingen[rediger | rediger kilde]

Oppmålingen omfattet trianguleringspunkter på 265 steder i to land, Sverige-Norge og Russland (i dag ti land). Arbeidet startet i 1816 og ble ferdig 40 år senere, i 1855.

Punktene ligger langs en 282 mil lang bue som strekker seg fra Fuglenes i Norge (70º 40’11 N, 22º30 Ø), over Norrbottens län i Sverige, gjennom Finland, en russisk øy i Finskebukta, ned gjennom Estland, Latvia og Litauen og videre inn i Hviterussland og Moldova for å slutte i Izmail (45º 20 03 N, 30º Ø) ved Svartehavet i Ukraina.

Resultatet ble den første nøyaktige målingen av en stor del av en meridian. Dette gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse og var et viktig steg i forskningen om jorden og for konstruksjon av kart. Samarbeidet om Struves meridianbue ble et eksempel på internasjonalt vitenskapelig samarbeid. I dag benyttes GPS for tilsvarende formål (landmåling, kartproduksjon).

Oversiktskart for Struves meridianbue

En del av verdensarven[rediger | rediger kilde]

Den 15. juli 2005 ble 34 av de opprinnelige målepunktene erklært av UNESCO å tilhøre verdensarven. Alle de nevnte punktene har en eller annen markering; et hull i fjellet, en jernbolt, en stenrøys eller en obelisk. Oppføringa oppfyller de kulturelle kriteriene II, III og VI.[1]

Målepunktene som hører til[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

Sverige[rediger | rediger kilde]

Finland[rediger | rediger kilde]

Russland[rediger | rediger kilde]

  • Mäki-päälys (Mäkipäällys) på øya Hogland i Finskebukta i distriktet Kingisepp
  • Hogland, Z (Gogland, Tochka Z) nær ovenstående

Estland[rediger | rediger kilde]

Latvia[rediger | rediger kilde]

Litauen[rediger | rediger kilde]

Hviterussland[rediger | rediger kilde]

Moldova[rediger | rediger kilde]

  • Rudy (Rudi) i Rudi

Ukraina[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Struve Geodetic Arc – bilder, video eller lyd