Grevling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grevling
Grevling
Vitenskapelig(e)
navn
:
Meles meles
L., 1758
Norsk(e) navn: grevling,
svintoks
Hører til: mårlignende rovpattedyr,
mårfamilien,
rovpattedyr
Utbredelse:
Meles meles range map.JPG
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia
Grevling som er gått i burfelle

Grevling (Meles meles) er et kraftig bygd mårdyr som er utbredt over hele Eurasia. Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i Mo i Rana. På Sørlandet, hvor den er mest tallrik, går den også under betegnelsen svintoks og svinsokse. Elementet toks i dette ordet er det samme som Dachs på tysk og das på nederlandsk, og dette er altså det gamle fellesgermanske navnet på dette dyret.

Grevlingen er lett å kjenne igjen med sin karakteristiske svarte stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren. Når den går ut av hiet om våren, kan den veie 7–9 kg, men utover sommeren feter den seg opp, slik at den om høsten kan veie godt over 15 kg. I Europa er det rapportert grevlinger med vekt på opptil 30 kg før vinterdvalen. Grevlinger med levealder på bortimot 15 år er kjent, men gjennomsnittlig levealder er nok lavere.[1]

Grevlingen spiser det meste, men er spesialist på meitemark. Den er også effektiv mot det som har blitt hageeiernes verste skrekk – brunskogsnegl.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Grevling lever i familiegrupper, kalt klaner, som oftest teller mellom tre og ti dyr, men i noen tilfeller mer enn 30 dyr. Klanen holder til i et territorium som dyrene forsvarer mot andre artsfeller. Territoriet blir markert ved duftmarkeringer med sekret fra noen kjertler som munner ut ved endetarmsåpningen, samt med urin og ekskrementer.

Boligen, som er en underjordisk hule, inneholder et eller flere redekamre, og har et eller gjerne flere inngangshull. Oftest er hiet beliggende i skråninger i løv- og blandingsskog, helst med tett vegetasjon. Hiet kan også ligge i steinurer kombinert med løsmasser. I nærheten er det gjerne lysninger og eng eller dyrket mark, og det er her dyrene finner størstedelen av føden. Komplekse grevlinghuler kan være bebodd i hundrevis av år.

Grevlingen er hovedsakelig aktiv om natten. Tiden mellom 02.30 og 03.30 er ofte kalt "grevlingens time", da det er i dette tidsrommet grevlingen er mest aktiv etter føde. I dyrenes mest aktive periode i sommerhalvåret er de aktive fra omkring solnedgang til omkring soloppgang. Om vinteren går grevlingen i hi i Norge, og uteaktiviteten er minimal.

Hunnen er kjønnsmoden i treårsalderen, mens hannen allerede er kjønnsmoden som ettårig. Fra tidspunktet hvor hunnens egg er blitt befruktet, går det mellom to og åtte måneder før eggene setter seg fast i livmoren for å utvikles. Dette kalles en embryonisk diapause. Når eggene har satt seg fast, går det ca. to måneder før ungene fødes. Ungene fødes normalt i januarmars i kull på to–seks unger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Meles meles – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Meles meles – detaljert artsinformasjon