Jean Sibelius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jean Sibelius
Jean sibelius.jpg
Født Russlands flagg 8. desember 1865
Tavastehus, Egentliga Tavastland, Storfyrstedømmet Finland
Død Finland 20. september 1957
Träskända i Nyland, Finland
Periode senromantikken

Jean Sibelius (født Johan Julius Christian Sibelius 8. desember 1865 i Tavastehus i Egentliga Tavastland i Storfyrstedømmet Finland, død 20. september 1957 i Träskända i Nyland) var en finne som komponerte musikk i senromantikken. Sammen med Johan Ludvig Runebergs verk er Sibelius' musikk synonymt med den finske nasjonalidentiteten.

Jean Sibelius er broren til den fire år yngre professoren i medisin, Christian Sibelius.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sibelius' barndomshjem i Tavastehus på et bilde fra 2006

Jean Sibelius ble født som det andre av tre barn til den 44 år gamle legen Christian Gustaf Sibelius, og 24 år gamle Maria Charlotta Sibelius (født Borg). Faren var almenpraktiserende lege i Tavastehus skarpskytterbataljon. Familien var svenskspråklig, men bestemte seg for å sende Jean til en finskspråklig skole. Dette kan ses som et uttrykk for den finske nasjonalismen, i et Finland som den gang var et storhertugdømme under den russiske tsaren. Den finske nasjonalismen skulle bli en viktig del av Sibelius' kunstneriske produksjon.For den unge Sibelius førte dette også til at han ble tospråklig.

Han startet tidlig å spille først piano i fem-års alderen, senere også fiolin fra han var femten år. I tiårsalderen lagde han sin første komposisjon, Vesipisaroita («Vanndråper»). Sammen med storesøsteren Linda på piano, lillebror Christian på cello og ham selv på fiolin, danne de tre barna en trio som spilte stykker fra wienerklassisistiske og romantiske stykker, men snart også kammermusikk komponert av den unge Janne, som han ble kalt i familien.

Aino Järnfelt, Sibelius' ektefelle fra 1892

Etter at han var ferdig med skolen i 1885, studerte han fram til 1891 komposisjon i Helsingfors, Berlin og Wien. Den første perioden i Helsingfors, studerte han juss parallelt med studier på Helsingfors Musikinstitutt (som idag heter Sibelius-akademiet. Etter hvert ga han opp juss-studiene, da musikken tok all hans tid. I løpet av denne perioden skapte han sitt første mesterverk, Strykekvartett i A-moll, som ble urframført i Helsingfors 29. mai 1889. I perioden 1889-1890 ferdigstilte han studiene i Berlin og 1890-1891 i Wien. Våren 1892 dirigerte Sibelius hans nye komposisjon Kullervo, symfoni for sopran- og barytonsolister, mannskor og orkester, opus 7, ca. 75 min i Helsingfors og dette innledet hans karriere som klassisk komponist. Dette var også hans debut som dirigent. Året etter fullførte han orkesterverket En Saga, og i 1895 Lemminkäinen-suiten.

Århundreskiftet medførte en endring for Sibelius, inntil da hadde han vært en nasjonal komponist, men på dette tidspunktet begynte han å dirigere sine verker i utlandet, særlig i Storbritannia og i Tyskland. Videre begynte andre dirigenter å ta med hans verker i sine repertoarer, også i USA. Hans to først symfonier ble fullført i 1899 og i 1902.

Sibelius' hus Ainola i Träskända

Ainola var komponisten Jean Sibelius' og hans families hjem fra 1904. På Ainola komponerte Sibelius fiolinkonsertens endelige versjon, symfoniene nr 3-7, Tapiola og flere andre mesterverk. Ainola ble en vesentlig del av Tusbys kunstnerskoloni.

Sibelius var dirigent av sine egne verk. Han besøkte i blant orkesterforeningen i Göteborg, den senere Göteborgs Symfoniker, det svenske nasjonalorkester, hvor hans venn Wilhelm Stenhammar var leder. Han dirigerte også i Stockholm, blant annet uroppføringen av sin syvende symfoni 24. mars 1924.

Jean Sibelius døde i sitt kjære Ainola den 20. september 1957. Hustruen Aino Sibelius ble boende i hjemmet helt til slutten av 1960-tallet, og i 1972 solgte Sibelius' døtre Ainola til den finske staten som hjemmuseum. Ainola ble åpnet for allmennheten i 1974.

Hans mest berømte komposisjoner er Finlandia, Valse Triste, hans fiolinkonsert, Kareliasuiten og Tuonela-svanen. Han skrev også mye annet, blant annet flere komposisjoner som var inspirert av Kalevala og sju nummererte symfonier. Publikumsmessig har hans første, andre og femte symfonier vært de mest populære av symfoniene, med deres heroiske preg og romantiske tonespråk.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Orkesterverk[rediger | rediger kilde]

  • Kullervo, symfoni for sopran- og barytonsolister, mannskor og orkester, opus 7, ca. 75 min (1892)
  • En saga, tonedikt, opus 9, ca. 18 min (1892/1902)
  • Kareliasuiten, opus 11, ca. 15 min (1893/94)
  • Lemminkäinen-suiten (Fyra legender ur Kalevala), opus 22, ca. 45 min (1896/97)
  • Finlandia, tonedikt, opus 26, ca. 8 min (1899/1900)
  • Symfoni nr 1 i e-moll, opus 39, ca. 36 min (1899/1900)
  • Symfoni nr 2 i D-dur, opus 43, ca. 45 min (1902/03)
  • Valse triste, opus 44:1, ca. 5 min (1903/04)
  • Fiolinkonsert i d-moll, opus 47, ca. 33 min (1904/05)
  • Pohjolas dotter, symfonisk fantasi, opus 49, ca. 12 min (1906)
  • Pelléas et Mélisande, opus 46, ca. 30 min (1905) (Skuespillsmusikk til dramaet med samme navn av Maurice Maeterlinck)
  • Symfoni nr 3 i C-dur, opus 52, ca. 30 min (1907)
  • Nattlig ritt och soluppgång, symfonisk fantasi, opus 55, ca. 15 min (1908)
  • Symfoni nr 4 i a-moll, opus 63, ca. 35 min (1911)
  • Symfoni nr 5 i Ess-dur, opus 82, ca. 32 min (1915/16/19)
  • Symfoni nr 6 (i d-moll), opus 104, ca. 27 min (1923)
  • Symfoni nr 7 (i en sats) i C-dur, opus 105, ca. 21 min (1924)
  • Tapiola, tondikt, opus 112, ca. 18 min (1926)
  • Andante festivo for strykeorkester, ca. 5 min (komponert for strykekvartett i 1922, arrangert for strykeorkester i 1938)

Kammermusikk[rediger | rediger kilde]

  • Strykekvartett i d-moll, Voces intimae, ca. 29 min (1909)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]