Tammerfors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°29′49,729″N 23°45′40,925″Ø

Tammerfors
Downtown Tampere4.jpg

Våpen

Kart over

Land Finland Finland
Landskap Birkaland
Status Kommune
Ordfører Anna-Kaisa Ikonen (Saml.)
Areal 689,53 km²
Befolkning 222 515
Bef.tetthet 322,71 innb./km²
Språk Finsk (93,6 %)[1]

Tammerfors (finsk: Tampere uttale ) er en by og kommune i Finland. Byen er administrasjonssentrum i landskapet Birkaland. Tammerfors er det nest største byområdet i landet, med 313 058 innbyggere i 2011,[2] og den tredje største kommunen, med 222 515 innbyggere i 2014.[3] Tammerfors er den største innlandsbyen i Norden.

Byen ligger mellom innsjøene Näsijärvi og Pyhäjärvi. Tammerfors ble tildelt byrettigheter av kong Gustav III av Sverige i 1779. Byelven Tammerkoski ble utnyttet til vannkraftproduksjon i den tidlige industrialiseringen fra 1820-årene. Tammerfors er historisk den første og største industribyen i Finland, og har blitt kalt «Finlands Manchester». Dette har gitt byen dens finske kallenavn, «Manse», og uttrykk som «manserock» om musikk herfra.[4] Siden tilblivelsen av Tammerfors universitet og Tammerfors tekniske universitet i 1960-årene og lavkonjunkturen i 1990-årene har byen blitt et sentrum for høyteknologisk industri.[5]

Tammerfors ligger anslagvis 1,5 time unna Helsingfors eller Åbo med tog eller 2 timer med bil. Med over 400 000 passasjerer i året er Tammerfors-Birkala lufthavn den tredje travleste i Finland.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utsikt over Tammerfors.

Tammerfors ligger i landskapet Birkaland i det sørlige Finland. Tammerfors kommune har en utstrekning på 689,59 km², hvorav 164,58 km² er vann.[6] Kommunen grenser til Kangasala, Lempäälä, Nokia, Orivesi, Pirkkala, Ruovesi og Ylöjärvi.

Tammerfors by ligger mellom den 121,6 km² store innsjøen Pyhäjärvi og den 256 km² store Näsijärvi. Det er en høydeforskjell på 18 km mellom innsjøene, slik at Näsijärvi drenerer i Pyhäjärvi gjennom den 2 km lange byelven Tammerkoski.

Klima[rediger | rediger kilde]

Tammerfors ligger i grenseland mellom et fuktig kontinentalklima og et subarktisk klima, etter Köppens klimaklassifisering. Det er milde somre og kalde vintre. Middeltemperaturen fra november til mars er under 0 °C, og snøsesongen varer i 4–5 måneder fra slutten av november til tidlig i april.

Klimadata for Tammerfors (1981–2010)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 8.0 9.4 14.9 24.2 28.4 31.7 32.5 31.8 24.8 24.8 11.1 9.6 32,5
Normal maks. temp. °C -3.4 -3.5 1.2 8.2 15.4 19.5 22.2 19.9 14.0 7.5 1.5 -1.9 8,4
Døgnmiddeltemp. °C -6.4 -6.9 -2.8 3.3 9.7 14.1 16.9 15.0 9.8 4.6 -0.6 -4.5 4,4
Normal min. temp. °C -9.7 -10.6 -6.6 -1.3 3.8 8.6 11.7 10.4 5.9 1.9 -3.0 -7.6 0,3
Kulderekord °C -35.8 -31.8 -29.1 -14.8 -7.2 -3.0 1.5 -0.4 -7.0 -16.4 -21.9 -33.0 -35,8
Nedbør (mm) 41 29 31 32 41 66 75 72 58 60 51 42 598
Relativ fuktighet 90 87 82 70 63 66 69 76 82 87 91 92 80
Normal antall nedbørsdager (≥ 0.1 mm) 22 18 16 12 12 13 15 15 14 17 21 22 197

Historie[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1888 18 097
1900 36 300 +100,6%
1938 64 726 +78,3%
1950 101 100 +56,2%
1960 127 300 +25,9%
1970 155 400 +22,1%
1980 166 200 +6,9%
1990 172 600 +3,9%
2000 195 468 +13,2%
2005 204 337 +4,5%
2014 222 515 +8,9%
Kilde: Offisiell statistikk.[3][8][9][10]
Historisk industribygningsmiljø ved Tammerkoski.

Området mellom innsjøene Näsijärvi og Pyhäjärvi ble bosatt på 600-tallet, og ble en viktig handelsplass i løpet av 1200-tallet. På 1700-tallet merket kronen seg hvilket potensial for vannkraft som fantes i Tammerkoski. I 1779 fikk Tammerfors byrettigheter av kong Gustav III av Sverige. På dette tidspunktet hadde Tammerfors omkring 200 innbyggere og en utstrekning på 3,2 km² fra fossen til Pispala. Som følge av Napoleonskrigene ble Finland et storfyrstedømme under Russland. I 1821 gjorde tsar Aleksander I av Russland Tammerfors til den første fristaden i Finland.[11]

I 1820-årene ble vannkraften nyttegjort av James Finlaysons bomullsfabrikk, som markerte begynnelsen for den finske tekstilindustrien. I 1880-årene var bomullsfabrikken den første i byen som ble elektrifisert.[11] Fra midten av 1800-tallet ble industriproduksjonen mer variert, og fikk et stort innslag av metall- og treforedlingsindustri. Det oppstod senere en betydelig produksjon av sko- og lærtøy.

Under den finske borgerkrigen byen nært utslettet under det avgjørende slaget om Tammerfors fra 3. til 6. april 1918. Slaget var det første i Norden som stod i en industriby. Omkring 2 700 stridende ble drept.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Kaarle Nordlund var sosialdemokrat og Tammerfors' første ordfører.

Med innføringen av kommunalt selvstyre valgte bystyret sin formann. I 1929 fikk Tammerfors en ordførervervet med politisk-administrativt ansvar. Etter den andre verdenskrig var lokalpolitikken i Tammerfors preget av en uformell overenskomst mellom Samlingspartiet og Finlands sosialdemokratiske parti, «våpenbrødreaksen». Til felles hadde de erfaringer fra krigen og et ønske om å bygge ut offentlige tjenester.[12] I 2007 gikk kommunen over til en ny styringsform med en ordfører og fire varaordførere valgt for to år.

Ordførere i Tammerfors

Bilder[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Tammerfors har vennskapssamarbeid med følgende byer:[13]

   

Sport[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Väestö iän (1-v.), sukupuolen ja kielen mukaan alueittain 1990–2012, laaja alueluokitusryhmittely» (finsk). Statistikcentralen. 31. desember 2012. Besøkt 8. mai 2015. 
  2. ^ «Taajamat väkiluvun ja väestöntiheyden mukaan» (finsk). Statistikcentralen. 31. desember 2011. Besøkt 8. mai 2015. 
  3. ^ a b «Kommunernas invånarantal i alfabetisk ordning» (svensk). Befolkningsregistercentralen. 30. november 2014. Besøkt 8. mai 2015. 
  4. ^ Katko og Juuti (2007), s. 12.
  5. ^ Katko og Juuti (2007), s. 5 og 9–10.
  6. ^ «Finlands areal kommunvis 1.1.2013» (svensk). Lantmäteriverket. 7. mars 2013. Besøkt 8. mai 2015. 
  7. ^ Pirinen, Pentti m.fl. (2012). Tilastoja Suomen ilmastosta 1981–2010 (finsk). Helsingfors: Finlands meteorologiske institutt. ISBN 978-951-697-766-2.  [Rapport 1:2012]
  8. ^ «Tammerfors». Nordisk familjebok, 15 (1 utg.). Stockholm. 1891. s. 1359. 
  9. ^ «Tammerfors». Turistföreningens i Finland väglappar. Helsingfors: Turistföreningen i Finland. s. 37. 
  10. ^ Katko og Juuti (2007), s. 9.
  11. ^ a b Katko og Juuti (2007), s. 11–12.
  12. ^ Koski, Pasi og Järvensivu, Anu (2011). «Proactive Labour Market Policy as a Step Towards New Regional Innovation Policy: The Case of Tampere Region». I Ekman, Marianne, Gustavsen, Björn og Asheim, Bjørn Terje. Learning Regional Innovation: Scandinavian Models (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 174. ISBN 978-0-230-27560-7. 
  13. ^ «Twin Cities» (engelsk). Tammerfors by. Besøkt 11. mai 2015. 
  14. ^ «Some 15 Finnish towns have twinned with friendship cities in China». Helsingin Sanomat International Edition (engelsk). 17. september 2007. Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. 
  15. ^ «Miasta partnerskie - Urząd Miasta Łodzi» (polsk). Łódź by. Arkivert fra originalen 24. juni 2013. 
  16. ^ «Trondheims vennskapsbyer» (norsk). trondheim.no. Besøkt 10. mai 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]