Kongeriket Finland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Suomen kuningaskunta(fi)
Konungariket Finland'(sv)
Kongerikejt Finland
Konstitusjonelt monarki
[[Storfyrstedømmet Finland|]] Flag of Russia (bordered).svg
1917 – 1918 Flag of Finland.svg [[Finland|]]
Flagg Våpen
Flagg Riksvåpen
Nasjonalsang
Vårt land
Plasseringa til Finland
Hovedstad Helsingfors
Språk Svensk, finsk
Religion Evangelisk-luthersk og russisk ortodoks
Poltisk struktur Konstitusjonelt monarki
Konge Fredrik Karl
Lovgivende forsamling Finlands riksdag
Historie
 - Finsk uavhengighetserklæring 6. desember 1917
 - Den finske borgerkrig 27. januar - 15. mai 1918
 - Fredrik Karl av Hessen valgt til konge 9. oktober 1918
 - Første verdenskrig slutt 11. november 1918
 - Fredrik Karl av Hessen sa fra seg tronen 14. desember 1918
 - Erklært republikk 1919
Valuta Finsk mark
I dag en del av Finland og Russland

Koordinater: 64°N 26°Ø Kongeriket Finland (finsk: Suomen kuningaskunta; svensk: Konungariket Finland) var et kortvarig, ikke realisert, forsøk på å opprette et monarki med prins Fredrik Karl av Hessen som monark, etter Finlands selvstendighet fra keiserdømmet Russland. Forsøket ble aldri realisert, og Finland fikk en ny forfatning som republikk.

De internasjonale politiske urolighetene under første verdenskrig, den russiske revolusjonen og utfallet av den finske borgerkrigen, åpnet for at Finland fikk politisk uavhengighet fra Russland. Finland skiftet gjennom dette fra å være under russisk politisk innflytelse til tysk innflytelse med formell selvstendighet, slått fast under Freden i Brest-Litovsk (mars 1918). Det konservative senatet prøvde å etablere et monarki med den tyske fyrsten Fredrik Karl av Hessen som konge.

Det selvstendige Finland hadde som de baltiske provinsene nære bånd til det tyske keiserriket, da Tyskland var den eneste stormakten som hadde støttet forberedelsene til et selvstendig Finland, hovedsakelig ved opplæringen av de finske jägertroppene. Tyskland hadde også intervenert i den finske borgerkrigen tross deres prekære situasjon. Finlands stilling i forhold til Tyskland rykket mot det å være et protektorat i løpet av våren 1918, og valget av prins Fredrik som konge, som var keiser Wilhelm II av Tysklands svoger, var et tegn på de nære forholdet mellom de to landene.

Men debatten om enten å etablere en republikk eller forbli et monarki var hard, og ved selvstendigheten var monarkistene i mindretall i Riksdagen, og Finland erklærte seg selv som republikk. Men etter den finske borgerkrigen, hvor Finlands sosialdemokratiske parti, som var for opprettelsen av en republikk, ble ekskludert fra parlamentet, ble Fredrik Karl valgt til konge av Finland den 9. oktober 1918.

Den finske kongekronen

Innføringen av en ny monarkistisk grunnlov hadde blitt forsinket, og legitimiteten av valget av Fredrik som konge ble basert på reglene i paragraf 38 i den svensk-finske grunnloven av 1772, som hadde blitt innført under Gustav III av Sveriges regjeringstid mens Finland stadig var en del av Sverige. Det samme dokumentet var basisen for styret av de russiske tsarene som Storhertug av Finland i det 19. århundret. Enkelte jurister bestred dette valgets gyldighet, da de mente at disse bestemmelsene var foreldet.

Ifølge regjeringens arkiver[trenger referanse] finnes det flere forskjellige alternativer til kongens navn. De fleste bruker navnet Fredrik Kaarle eller Kaarle I, mens et forslag om å oppta kjente finske landområder i kongens tittel lød:
«Karl 1., Finlands og Karelens konge, Ålands hertug, Lapplands storfyrste, Fjellenes og Bottenvikens herre» (Kaarle I, Suomen ja Karjalan kuningas, Ahvenanmaan herttua, Lapinmaan suuriruhtinas, Kalevan ja Pohjolan isäntä).

Men etter det tyske nederlaget i første verdenskrig 11. november 1918, var det ikke lenger så aktuelt med så nære bånd til Tyskland. Fredrik Karl ga avkall på tronen den 14. desember 1918, og en republikk ble opprettet istedet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]