Den nordiske modellen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den nordiske modellen, Den norske modellen, svenske modellen etc., er et begrep særlig brukt av økonomer og samfunnsvitenskapsforskere for å beskrive kjennetegn ved økonomi, arbeidslivsorganisering og politisk system som skiller de nordiske land fra andre vestlige land. Begrepet brukes ofte som idealtype, og forskjellige fagområder og forskere legger forskjellige karakteristika i begrepet. Fellestrekk som ved den nordiske modellen som ofte trekkes fram er velferdsstat, trygder og pensjoner som i stor grad er skattefinansiert, stabil økonomi med stabil inflasjon og valutakurs, samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, svært lave inntektsforskjeller (internasjonalt sett), høy deltakelse i arbeidslivet blant kvinner, høy grad av likestilling, (gratis) utdanning dominert av offentlige tilbydere.

Kritikk av modellen[rediger | rediger kilde]

Kritikere av modellen mener de veldig høye skattene og avgiftene og den store offentlige sektoren hindrer kreativitet, innovasjon, vekst og i tillegg er kapitalødeleggende ved at investeringer gjøres mer av politiske hensyn for å «kjøpe velgere», enn hvor de kan brukes mest effektivt.

Likevel har alle de nordiske landene høy konkurranseevne internasjonalt, et høyt teknologisk nivå, høy levestandard og arbeidstakere som er av de mest produktive i verden – målt i produsert verdi per time arbeid.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.