Nyklassisistisk arkitektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nyklassisismen betegner en retning innen arkitektur og design som i de første tiårene av 1900-tallet hentet inspirasjon fra gresk og romersk arkitektur, og fra en den tidligere klassisismen i perioden fra 1750 til 1840. Klassisistisk arkitektur fra denne tidligere perioden kalles også ofte nyklassisime eller på engelsk neoclassicism, men er i tid klart adskilt fra den senere nyklassisismen som særlig var fremherskende i 1920-årene.

I Norden fikk nyklassisismen en særlig sterk stilling mellom 1920 og 1930 som det siste utslaget av historisme før gjennombruddet for modernistisk arkitektur eller funksjonalisme omkring 1930.

Nordisk nyklassisisme[rediger | rediger kilde]

Inngangen til Faaborg Museum. Arkitekt Carl Petersen 1915.

I Danmark er noen av de mest kjente nyklassisistiske byggverk Fåborg Museum av Carl Petersen fra 1915, boligområdet Hornbækhus av Kay Fisker fra 1923 og Politigården i København av Hack Kampmann fra 1924. Andre viktige arkitekter i perioden var Ivar Bentsen og Thorkild Henningsen. Retningen ga seg også sterke utslag i dansk møbelkunst fra perioden, inspirert av den hundre år eldre klassisismen. Flere arkitekter som Kaare Klint og Arne Jacobsen var også aktive møbeldesignere.

I Sverige var arkitekt Gunnar Asplund en førerskikkelse for nyklassisismen, med verker som Stadsbiblioteket i Stockholm og Skogskyrkogården (sammen med Sigurd Lewerentz). Ivar Tengbom tegnet i Konserthuset i Stockholm (1926). Det samtidige Studentpalatset i sStockholm av Erik Lallerstedt har en rendyrket klassisk «tempelfasade». Den svenske nyklassisismen, særlig slik den ble utformet av Gunnar Asplund, fikk internasjonal oppmerksomhet og ble i 1931 gitt tilnavnet «Swedish Grace» av den britiske arkikteturskribenten Morton Shand.

Kjente representanter for norsk nyklassisisme er blant andre Blindern Studenterhjem av Nicolai Beer (1926), Deichmanske bibliotek fra 1933 av Nils Reiersen og Torggata Bad av arkitektene Morgenstierne & Eide (1932) i Oslo, Studentersamfundet i Trondhjem av arkitekt Eystein Michaelsen 1929, Torgallmenningen i Bergen av arkitekt Finn Berner, og Haugesund Rådhus fra 1934 av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas.