Trondheim lufthavn, Værnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trondheim lufthavn, Værnes
{{{navn}}}
IATA: TRD – ICAO: ENVA
Basisdata
Flyplasstype Sivil/militær
Eier Avinor
Operatør Avinor
Betjener Trondheim og Trøndelag
Høyde 17 m / 56 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
09/27 2 999/2 564 9 839/8 412 Asfalt
13/31 1 454 4 771 Asfalt
18/36 ca, 1 300 ca, 4 300 Asfalt
Statistikk (2011)
Passasjerer 4 313 547 (2 013)
Flybevegelser 57 912
Frakt (tonn) 4 898
Nettside
www.avinor.no/

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Trondheim lufthavn, Værnes er Trøndelags hovedflyplass. Den ligger i Stjørdal kommune, ved Stjørdalshalsen, i Nord-Trøndelag, cirka 30 km øst for Trondheim. Flyplassen er en viktig regional flyplass som tjener Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I tillegg er flyplassen et viktig nav for flyvninger fra Namdalen og Helgeland. Flyplassen eies og drives av Avinor i samarbeid med Luftforsvaret.

Før 2006 var Værnes Norges tredje største flyplass,[1] med 44 589 sivile flybevegelser og 2 935 799 passasjerer i 2005 (hvorav 118 345 var charterpassasjerer), men er nå den fjerde største, forbigått av Stavanger lufthavn. Fem flyselskaper tilbyr innenriksflyvninger til 18 destinasjoner mens åtte flyselskaper tilbyr 20 internasjonale destinasjoner, inkludert flere daglige avganger til Amsterdam og København. Charterflyvninger tilbys regelmessig til ytterligere 12 destinasjoner. En god del av innenlandstrafikken kommer fra Værnes' rolle som regional nav for Namdalen og Helgeland, med mange flyvninger med Dash 8 fly operert av Widerøe. Men likevel er den viktigste ruten den til Oslo, som har opptil 32 daglige avganger med Boeing 737-fly. Denne ruten kommer også på 5. plass på listen over Europas mest travle ruter, målt i antall flybevegelser.

Flyplassen er delt inn i to terminaler. Innenriksterminalen terminal A ble åpnet i 1994, og er utstyrt med flybroer. Den gamle terminalen, som ble åpnet i 1982, har blitt omdøpt terminal B og brukes til internasjonale flyvninger, kortrute-flygninger og avlastning for innenlandsflygninger. Den ble renovert i 2005 og har nå en stor taxfree-butikk. Kapasiteten er til tider sprengt i begge terminalene, derfor oppgraderes og utvides terminalbyggene fram til 2013.

Samlokalisert med flyplassen finnes Værnes garnison, tidligere Værnes Flystasjon, med Heimevernets hovedbase for Trøndelag, tidligere LFS (Luftforsvarets Skolesenter Værnes) med Luftforsvarets flygeskole.

Historie[rediger | rediger kilde]

Værnes lufthavn ca. 1925

Militæraktiviteten på Værnes startet i 1887 da hæren kjøpte Værnes Gård og konverterte den til en militærforlegning. Den 26. mars 1914 lettet det første flyet, en militær Maurice Farman MF-7 «Longhorn». De første tre permanente flyene ble stasjonert her i 1919, i 1920 ble den første hangaren bygd, og i 1922 ble radioutstyr installert.

Generalfeltmarskalk Erhard Milch inspiserer troppene på Værnes, 23. april 1940. Flyet i bakgrunnen er en Junkers Ju 87.

Under andre verdenskrig okkuperte den tyske invasjonshæren Norge den 9. april 1940, og Luftwaffe okkuperte Værnes med liten motstand. De tyske styrkene organiserte, ved hjelp av lokale myndigheter og norsk mannskap, umiddelbart arbeidene med å utbedre lufthavnen, og innen noen få uker hadde de bygget en ny rullebane til god bruk i felttoget i Nord-Norge . Innen 1942 hadde de konstruert tre betongrullebaner, den lengste var 1 620 meter, i tillegg til flere hangarer, bunkere og luftvernstillinger, totalt mer enn 100 bygninger. Et tyvetalls førkristne gravhauger ble fjernet for å gi plass til utvidelsene.[2] På det meste var det stasjonert 2 000 tyske soldater og 2 000 norske arbeidere på Værnes under andre verdenskrig. Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 trakk Luftwaffe seg ut av Værnes.

Etter andre verdenskrig ble flyplassen opprinnelig gitt til Royal Air Force, men de trakk seg raskt tilbake og overlot den til det norske luftforsvaret. Flere skadroner, deriblant 332, 331 og 337, var stasjonert på Værnes i etterkrigsårene. I 1952 ble Luftforsvarets Flyveskole flyttet til Værnes, men i 1954 stod nye Ørland hovedflystasjon klar, slik at mesteparten av luftforsvaret flyttet dit.

Til tross for at Heimdal var den opprinnelige ønskede plassen for en sivil trøndersk flyplass, bestemte myndighetene i 1951 at den sivile flyplassen skulle bygges på Værnes. I tillegg støttet NATO utbyggingen av den militære delen av flyplassen. Den nye flyplassen sto ferdig den 21. oktober 1961. Etter dette økte den sivile trafikken gradvis, mens den militære var konstant.

Før krigen hadde Det Norske Luftfartsselskap (DNL, Scandinavian Airline Systems' forløper fløyet sjøflyruter til Ilsvika og Jonsvatnet med Junkers Ju 52er. Etter krigen gikk DNL over til å fly til Hommelvika Havn. I 1947/48 forsøkte DNL seg med flyvninger til Oslo med Douglas DC-3 Dakotaer, men først i 1952 begynte SAS å fly til Værnes igjen. Braathens S·A·F·E startet til å begynne med flyvninger til gressrullebanen på Lade i 1953, men flyttet i 1956 til Værnes.

En ny terminalbygning stod ferdig i 1965, men snart ble det kapasitetsproblemer, hovedsakelig på grunn av nye charterflyvninger til Syden. På slutten av 1970-tallet ble en ny taxibane bygd, og i 1982 åpnet enda en ny terminal. Men den ble også snart for liten, og den nye terminal A åpnet i 1994, sammen med en ny taxibane i 1999. Utenriksflyvninger blir nå fløyet fra den gamle terminalen, som nå heter terminal B, og som ble renovert i 2005. Et nytt tårn ble tatt i bruk i 2005. Etter flere tiår med duopol på ruten til Oslo mellom SAS og Braathens SAFE, startet lavprisselskapet Color Air flyvninger til hovedstaden i 1998. Dette førte til en svært aggressiv priskrig mellom aktørene, med oppimot 50 daglige avganger hver vei mellom de to byene, noe som gjorde ruten til en av de ti største innenriksrutene i Europa. Men Color Air gikk snart konkurs, og noen år senere kjøpte SAS Braathens, og de ble fusjonert til SAS Braathens. I 2003 begynte Norwegian Air Shuttle å konkurrere på den samme ruten.

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Rullebane 09
Terminal A - Nivå 2
McDonnell Douglas MD-82 fra SAS.
Dash 8 fra Widerøe.

Innland[rediger | rediger kilde]

[3] Flyselskap Destinasjoner
Finland Blue1 på vegne av SAS Oslo
Danmark Jet Time på vegne av SAS Bergen (Starter 26.Oktober), Stavanger (Starter 26.Oktober), Ålesund (Starter 26.Oktober), Bodø, Tromsø
Norge Norwegian Air Shuttle Bergen, Harstad/Narvik, Oslo, Sandefjord, Tromsø
Norge Scandinavian Airlines Bergen, Bodø, Oslo, Stavanger, Tromsø, Ålesund
Norge Widerøe Bodø, Brønnøysund, Harstad/Narvik, Kristiansand, Kristiansund, Mo i Rana, Molde, Mosjøen, Namsos, Rørvik, Sandefjord, Sandnessjøen, Tromsø

Utland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Island Icelandair Reykjavík
Estland Estonian Air Tallinn
Sverige Braathens Aviation på vegne av SAS Stockholm-Arlanda
Finland Blue1 på vegne av SAS Stockholm-Arlanda, København
Danmark Jet Time på vegne av SAS Stockholm-Arlanda, København
Nederland KLM Cityhopper på vegne av KLM Amsterdam
Nederland KLM Amsterdam
Norge Norwegian Air Shuttle Alicante, Málaga, Murcia, Las Palmas, Berlin-Schönefeld, København, London-Gatwick, Nice, Split, Dubrovnik, Antalya, Riga, Krakow, Korfu
Norge Scandinavian Airlines Alicante, Barcelona, Málaga, Stockholm-Arlanda, København, Split
Ungarn Wizz Air Gdansk

Charter[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Hellas Aegean Airlines Rhodos
Færøyene Atlantic Airways Vágar
Bulgaria Balkan Holidays Airlines Burgas
USA Delta Air Lines Atlanta, Cherry Point, Frankfurt
USA North American Airlines Cherry Point
Tyrkia Atlasjet Antalya
Tyrkia Corendon Airlines Antalya
Tyrkia Freebird Airlines Antalya
Tyrkia SunExpress Antalya
Norge Norwegian Air Shuttle Antalya, Chania, Las Palmas, Palma de Mallorca, Rhodos, Tenerife
Norge Scandinavian Airlines Alicante, Antalya, Burgas, Chania, Dalaman, Karpathos, Kos, Lanzarote, Larnaka, Las Palmas, Palma de Mallorca, Rhodos, Santorini, Split, Tenerife
Danmark Jet Time Madeira, Lanzarote
Danmark Thomas Cook Airlines Scandinavia Antalya, Burgas, Chania, Larnaka, Las Palmas, Palma de Mallorca, Phuket, Rhodos, Sharjah, Stockholm-Arlanda, Tenerife, Varna
Spania Air Europa Palma de Mallorca
Spania Evelop Airlines Palma de Mallorca
Spania Iberia Barcelona, Madrid, Málaga
Spania Pullmantur Air Madrid

Frakt[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norge Lufttransport Hele Norge
Norge Benair på vegne av DHL Aviation Oslo
Tyskland DHL Aviation Leipzig/Halle (Mulig oppstart høsten 2015)
Luxembourg West Air Sweden Oslo (for Posten Norge AS)

Handlingagenter[rediger | rediger kilde]

Selskap Bakketjenester for
Norge SAS Ground Handling Aegean Airlines, Air Europa, Atlantic Airways, Atlasjet, Braathens Aviation, Balkan Holidays Airlines, Blue1, Corendon Airlines, Delta Air Lines,Estonian Air, Evelop Airlines, Freebird Airlines, Iberia, Icelandair, Jet Time, Pullmantur Air, Scandinavian Airlines, Thomas Cook Airlines Scandinavia, Widerøe
Norge Aviator Benair, Finnair, KLM Cityhopper, KLM, Lufttransport, Norwegian Air Shuttle, SunExpress, West Air Sweden, Wizzair

Transport til flyplassen[rediger | rediger kilde]

Man kan komme til Trondheim med taxi, bil, buss eller tog; alle tar omtrent en halvtime. Jernbanen har timesavganger både nordover og sydover. Værnes var den første flyplassen i Nord-Europa som fikk integrert jernbanestasjon i terminalen, lokalisert mellom Hell og Stjørdal på Nordlandsbanen. Europaveiene E6 og E14 går rett forbi flyplassen. Taxi står rett utenfor ankomsthallen, flybusser går forbi hotellene i Trondheim sentrum hvert tiende minutt hele dagen og rutebusser stopper ved Shell-stasjonen (nordgående) eller utenfor Rica Hell Hotell (sørgående). Namdalsekspressen (ekspressbuss Trondheim-Namsos) også utenfor terminalen. Turbuss kan bestilles av en av de mange turbusselskapene i regionen.

Radiofrekvenser[rediger | rediger kilde]

  • 118.600 (sivilt) Værnes app/radar.
  • 119.400 (sivilt) Værnes twr.
  • 119.150 (sivilt) Værnes Approach/Radar,backup.
  • 121.900 (sivilt) Værnes gnd. (Not used anymore)
  • 124.300 (sivilt) Værnes ctrl – nord.
  • 127.550 (sivilt) Værnes ATIS.
  • 133.750 (sivilt) Værnes twr,backup.
  • 445.900 (sivilt) Værnes Drivstoff Tankbil.
  • 459.600 (sivilt) Terminal 1.
  • 459.700 (sivilt) Terminal 2.
Kontrolltårnet på Værnes

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Trondheim Airport, Værnes – bilder, video eller lyd