Helgeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De syv søstre er et av de mest kjente landemerkene på Helgelandskysten. Her fotografert fra Hurtigruta.
Regionrådene i Nordland.

██ Sør-Helgeland Regionråd

██ Helgeland Regionråd

██ Indre Helgeland Regionråd

Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region og et landskap i Nordland fylke. Området dekker kommunene fra grensen mot Nord-Trøndelag fylke og distriktet Namdalen i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten. Polarsirkelen går gjennom Helgeland, lengst nord i distriktet – og litt upresist går det an å si at Helgeland er den delen av Nordland som ligger sør for Polarsirkelen.

Distriktet har 77 581 innbyggere (1. april 2011) og dekker et areal på 17 960 km². Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak.

Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd) og Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd).

Inntil 1884 hørte også Meløy kommune til Helgeland. Den regnes nå som en del av Salten.

De fire byene på Helgeland er Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund.

Historisk har Helgeland suksessivt vært eget fylke, len og fogderi. Helgeland fylke i middelalderen bestod av Rødøy og Herøy halvfylker som igjen var inndelt i fjerdinger. Helgeland fogderi ble i 1863 delt opp i Søndre og Nordre Helgeland fogderier, og hørte til Nordlandenes amt.

Innhold

[rediger] Kommuner

Helgeland er inndelt i 18 kommuner:

Nr Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Ordfører Parti
1811
Bindal kommune
Bindals kommunevåpen Bindal Terråk 3&503&1601&1 601 3&503&1264.63&1 264,63 Bokmål Petter Bjørnli Høyre
1812
Sømna kommune
Sømnas kommunevåpen Sømna Vik 3&503&2041&2 041 3&502&194.21&194,21 Bokmål Edmund Dahle Sp
1813
Brønnøy kommune
Brønnøys kommunevåpen Brønnøy Brønnøysund 3&503&7660&7 660 3&503&1041.11&1 041,11 Nøytral Kjell H. Trælnes Sp
1815
Vega kommune
Vegas kommunevåpen Vega Gladstad 3&503&1288&1 288 3&502&163.31&163,31 Bokmål Andre Møller Ap
1816
Vevelstad kommune
Vevelstads kommunevåpen Vevelstad Vevelstad 3&502&510&510 3&502&538.81&538,81 Bokmål Ken-Richard Hansen LL
1818
Herøy kommune
Herøys kommunevåpen Herøy Silvalen 3&503&1618&1 618 3&501&64.58&64,58 Bokmål Arnt Frode Jensen Ap
1820
Alstahaug kommune
Alstahaugs kommunevåpen Alstahaug Sandnessjøen 3&503&7196&7 196 3&502&187.22&187,22 Nøytral Bård Anders Langø Ap
1822
Leirfjord kommune
Leirfjords kommunevåpen Leirfjord Leland 3&503&2140&2 140 3&502&465.29&465,29 Nøytral Magnar Johnsen Sp
1824
Vefsn kommune
Vefsns kommunevåpen Vefsn Mosjøen 3&504&13388&13 388 3&503&1928.76&1 928,76 Nøytral Jann-Arne Løvdal Ap
1825
Grane kommune
Granes kommunevåpen Grane Trofors 3&503&1496&1 496 3&503&2009.95&2 009,95 Nøytral Bjørn Ivar Lamo Ap
1826
Hattfjelldal kommune
Hattfjelldals kommunevåpen Hattfjelldal Hattfjelldal 3&503&1444&1 444 3&503&2684.28&2 684,28 Nøytral Asgeir Almås Ap
1827
Dønna kommune
Dønnas kommunevåpen Dønna Solfjellsjøen 3&503&1431&1 431 3&502&194.14&194,14 Bokmål Anne S. Mathisen Ap
1828
Nesna kommune
Nesnas kommunevåpen Nesna Nesna 3&503&1786&1 786 3&502&183.13&183,13 Bokmål Marit Bye Høyre
1832
Hemnes kommune
Hemnes' kommunevåpen Hemnes Korgen 3&503&4584&4 584 3&503&1588.52&1 588,52 Nøytral Kjell Joar Pettersen-Øverleir Høyre
1833
Rana kommune
Ranas kommunevåpen Rana Mo i Rana 3&504&25282&25 282 3&503&4460.65&4 460,65 Nøytral Kai Henning Henriksen Høyre
1834
Lurøy kommune
Lurøys kommunevåpen Lurøy Lurøy 3&503&1900&1 900 3&502&264.52&264,52 Bokmål Bjørnar Skjæran Ap
1835
Træna kommune
Trænas kommunevåpen Træna Husøy 3&502&489&489 3&501&16.31&16,31 Bokmål Per Pedersen KrF
1836
Rødøy kommune
Rødøys kommunevåpen Rødøy Vågaholmen 3&503&1281&1 281 3&502&711.30&711,30 Nøytral Olav Terje Hoff Sp

[rediger] Administrative inndelinger

Tidligere fogderier:

Regionråd:

Prostier i Den norske kirke, alle under Sør-Hålogaland bispedømme:

Domsmyndighetsområder, alle under Hålogaland lagdømme:

[rediger] Geografi

Kystområdene har en vidstrakt strandflatekyst med fjorder som strekker seg et godt stykke innover i regionen. Innover mot grensen mot Sverige finnes det store skog- og fjellområder med Oksskolten som det høyeste fjellet. Polarsirkelen passerer over Saltfjellet, helt nord på Helgeland.

Laksforsen i Vefsna

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Børgefjell nasjonalpark og Lomsdal-Visten nasjonalpark er de største verneområdene i regionen.

[rediger] Kultur og attraksjoner

Kommandobunkeren ved Grønsvik kystfort

Helgeland er kjent for sin vakre natur. Skjærgården og de særpregede fjellene er populære reisemål, om enn mindre kjent enn Lofoten. De mest særpregede fjellene langs Helgelandskysten er Torghatten, De syv søstre, Træna, Lovund og Hestmannen.

Kulturhistorisk er de viktigste institusjonene i området Vega Verdensarvområde, Petter Dass-museet og Helgeland museum, som består av en rekke ulike museum i regionen. En annen interessant attraksjon er Norsk Havbrukssenter, som har et oppdrettsanlegg i Brønnøy som er åpent for publikum.[1]

En rekke av kommunene har plassert ut kunstverk i naturen, gjennom det fylkeskommunale programmet Skulpturlandskap Nordland. Prosjektet var kontroversielt, men for kunstinteresserte er prosjektet en særpreget og fascinerende samling arbeider av internasjonalt anerkjente kunstnere.

[rediger] Næringsliv

Helgeland er et av de viktigste områdene for fiskeoppdrett i Norge (og i verden). Det produseres årlig store mengder laks og ørret i regionen og en del av dette bearbeides også før det går til eksport.

Helgeland har store kvaliteter som reisemål og reiselivsbransjen i regionen er i utvikling.

På Sør-Helgeland er Brønnøysundregistrene en hjørnesteinsbedrift. I Brønnøy ligger også hovedkontoret til Torghatten ASA og kalkbruddet til Brønnøy Kalk. Ellers er landbruk og kjøttproduksjon en viktig næring på Sør-Helgeland.[2]

[rediger] Kommunikasjoner

Hurtigruta anløper Brønnøysund, Sandnessjøen og Nesna, mens Nordlandsbanen har flere stoppesteder på det indre av Helgeland. Det finnes kortbaneflyplasser ved Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Kystriksveien (Rv17) og E6 er hovedferdselsårer nord-sør, mens Tosenvegen (Fv76), Rv73, Fv78 og Fv12/E12 sikrer øst-vest forbindelser.

Torghatten Trafikkselskap, Helgeland Trafikkselskap samt Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab har daglige avganger fra mellom annet Brønnøysund, Sandnessjøen, Stokkvågen og Vågaholmen. Hurtigbåtruta Nordlandsekspressen har en rekke anløp og går daglig mellom Bodø og Sandnessjøen.

[rediger] Referanser

[rediger] Litteratur

  • Helgeland historielag: Helgeland historie.
    • Bind 1: Fra de eldste tider til middelalderens begynnelse ca. 1030, (red. Kristian Pettersen og Birgitta Wik), Rønnes trykk, Mosjøen, 1985, ISBN 82-90148-44-5
    • Bind 2: Fra middelalderens begynnelse ca. 1030 til reformasjonen 1537 (red. Birgitta Berglund), 1994, ISBN 82-90148-55-0

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk