Lødingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 68°24′50″N 15°59′47″Ø

Lødingen

Våpen

Kart over Lødingen

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Adm. senter Lødingen
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&524.53&524,53 km²
3&502&505.07&505,07 km²
3&501&19.46&19,46 km²
Befolkning 3&503&2 248&2 248[a]
Kommunenr. 1851
Målform Bokmål
Internettside www.lodingen.kommune.no
Politikk
Ordfører Anita Marthinussen (H) (20112015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Lødingen

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Lødingen er et tettsted og en kommune i Nordland. Kommunen ligger sørøst på Hinnøya og grenser i nord mot Sortland og Kvæfjord, i øst mot Tjeldsund, i sørvest mot Vågan, og i vest mot Hadsel. Tettstedet har 1 784 innbyggere per 1. januar 2013[1].

Lødingen hører til Hålogaland. Geografisk er kommunen en del av Ofoten, men Lødingen deltar blant annet i regionrådssamarbeid med kommunene i Vesterålen.

På Nes like sørøst for tettstedet Lødingen ligger Nes fort, et kystfort fra etterkrigstiden som midt på 1980-tallet ble fornyet med Bofors 120 mm automatisk og svært moderne bestykning. Fortet voktet innseilingen til Ofoten og Narvik samt Tjeldsundet, men ble nedlagt tidlig på 2000-tallet som ledd i nedleggingen av Kystartilleriet. Lødingen er i de senere år blitt kjent som Bygda som sykler. Dette grunnet at Lødingen Sykkelklubb er Norges største sykkelklubb i forhold til innbyggertall. Lødingen er vert for flere årlige sykkelrace som Lofoten Insomnia, Vestbygd-rittet og Viking Tour.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Lødingen kommune omfatter sørlige Hinnøya, og geologisk dekkes den omlag 30% av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk.[2] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på vestsida av Øksfjorden og het innerst i denne noen små innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også et vest-øst-gående, lite felt av amfibolitt rundt Kjellerbostind (750 moh.) som er inntil 2 500 millioner år gammelt, men antakelig atskillig yngre.

Kommunen består ellers av omlag 65 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnockitt, for eksempel nord for Raftsundet.[3]

På Lødingen finnes Løding-granitten som intruderte Lofot-eruptivene for 1870 millioner år siden. Denne Lødingen-intrusjonen består av granitt og mangeritt.

Hinnøyas høyeste fjell, Møysalen ligger i Lødingen kommune. Med sine 1262 meter over havet er Møysalen den nest høyeste fjelltoppen på en øy i Norge.

Lødingen fergested[rediger | rediger kilde]

Lødingen har fergeforbindelse til Bognes i Tysfjord (60 min., 12 turer/dag). Fra Bognes går europavei 6 sørover.

Fergetrafikken mellom Bognes, Lødingen og Lilleng nord i Tjeldsundet startet som sommerrute i 1950. Veien langs Tjeldsundet mellom Lødingen og Harstad ble knyttet sammen i oktober 1958. Siden sommeren 1960 har ferga mellom Lødingen og Bognes gått hele året.

Mellom 1960 og 1976 var det også fergetrafikk mellom Lødingen og Rinøyvåg i Lødingen Vestbygd. Denne fergestrekningen ble nedlagt da Kanstadstraumen bru over Kanstadfjorden ble åpnet i 1976.[4]


Parti fra Lødingen

Kultur[rediger | rediger kilde]

Sjømatfestivalen[rediger | rediger kilde]

Hvert år arrangeres Sjømatfestivalen i sentrum av Lødingen. Med konserter, gjester fra hele Norge og et spennende utvalg av sjømat, er dette stedet å starte sommeren på. Her vil man oppleve at seilbåter fra hele landet legger til havn og det lille tettstedet yrer av liv og røre.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Tusenårsstedet i Lødingen kommune er småbåthavna Hjertholmen. Hjertholmen er et historisk viktig sted og et populært samlingssted for innbyggere og tilreisende. En plakett hvor det står at Hjertholmen er tusenårsstedet, og er satt opp ved inngangen til Hjertholmen.

Historien om stedet[rediger | rediger kilde]

Hjertholmen tilhørte i 1860 Lødingen Prestegård, i en tid hvor det stort sett bare var prestegården alt dreide seg om på Lødingen. Dette med bakgrunn i at det ikke var mange hus der. I 1855 ble det foreslått av fyrkommisjonen å bygge fyr på holmen. Fyret sto ferdig 1. september 1862. Senere kom det fyrlykt, fyrvokterbolig, kystlosbolig og vaktsted, telegrafens steinkai, merkevesenets steinkai med kran, brygge, naust, lagerplasser og opphal for merkebøyer. Loshistorien er sterkt knyttet til stedet og dagens losbåter ligger her. Hjertholmen er et kjent seilingsmerke for alle som reiser sjøveien.

Den første fyrvokteren var Andreas Stoltenberg fra Trondenes. En senere fyrvokter ble beskikket som poståpner og midlertidig ansatt som tollbetjent i 1890. Dette kan ha vært starten på Lødingen som et stort tollsted.

Hjertholmen idag[rediger | rediger kilde]

Stedet er populært som samlingssted og utfartsområde for barnehager, skoler, stedets innbyggere og sjø- og landeveisfarende besøkende. Stor dugnadsinnsats er nedlagt her. Det er utarbeidet en plan for forskjønning av området, og det er ønske om å etablere museum på Hjertholmen.

Den offisielle markeringen av valget ble gjort 2. nyttårsdag 2000, hvor ordføreren fikk overrakt en plakett der det står at Hjertholmen er Lødingens Tusenårssted. Plaketten er satt opp på stedet på en bautastein i Lødingengranitt.

Avgjørelsen ble tatt etter en avstemming blant innbyggerne i kommunen. Det ble lagt ut lister hvor folk kunne stemme på sin favoritt blant fire alternativer.

Tilskuddet kommunen fikk til dette ble brukt til å la en landskapsarkitekt for å utarbeide en plan for hele Hjertholmen. I planen inngår markering av at dette er Tusenårsstedet, historien til stedet skal fram samt tilrettelegging for at det skal bli enda mer trivelig å bruke Hjertholmen.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

  • Sjømatfestivalen hvert år i juni
  • Vestbygd-rittet
  • Lofoten Insomnia Race, sykkelrace fra Lofoten til Lødingen
  • Skulpturen Øye i stein er en del av Skulpturlandskap Nordland
  • Norsk telemuseum, telegrafi
  • Losmuseet
  • Helleristninger. På Nes ved Kanstadfjorden finnes helleristninger fra ca. 5000 år f.Kr. Dette er de nordligste innslipte ristninger som kjennes.
  • I nord ligger Møysalen nasjonalpark

Lofoten Insomnia Race[rediger | rediger kilde]

Lofoten Insomnia Race er et årlig tursykkelritt i Lofoten og Vesterålen, som starter i Å - ytterst i Lofoten, og ender opp i Lødingen. Rittet ble første gang arrangert juni 2008. Lofoten Insomnia Race kan betegnes som Norges vakreste sykkelritt, og foregår i midnattssol for de som starter kl. 00:00, men alle kan ta sola i ryggen gjennom hele rittet.

Hustad gård[rediger | rediger kilde]

Hustad gård er en historisk interessant plass. For 1000 år siden var den en stor vikingegård. 3000-4000 år før bodde det sannsynligvis steinaldermennesker på stedet. I dag har stedet gårdsmuseum som forteller historia fra dette århundret. Det er anlagt en kultursti til jernalderboplassen. Gården eier store deler av øyriket Svellingen som det er knyttet mye historisk stoff til. Lødingens bidrag til Skulpturlandskap Nordland, «Øye i stein», ligger på Hustad. Steder er altså en samling med fortidsminner og samtidskunst.

Hustad gård var en av kandidatene i valget om kommunens tusenårssted.

Kirkebakkene i Lødingen[rediger | rediger kilde]

Den første kirken ble sannsynligvis oppført på 1200-tallet, på samme sted som Lødingen kirke står idag. Kirkebakken var i tidligere tider sentrum, hvor folket møttes. Her var det kunngjøringer, gapestokk, handel og mye mer.

Kirkebakkene var en av kandidatene i valget om kommunens tusenårssted.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  2. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
  3. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
  4. ^ Artikkel av Tore Kristoffersen i Bladet Vesterålen 11. januar 2007: Nord-Ferjer AS – historie og seilinger

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]