Mosjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mosjøen
Mussere
MosjøenMussere
Mosjøens byvåpen, som etter 1961 ble overtatt og videreført av Vefsn kommune.
Land Norge Norge
Fylke Nordland
Kommune Vefsn
Innbyggernavn Mosjøværing
Areal 6.41 km²
Befolkning 9 665[a] (2013)
Bef.tetthet 1 507,8 innb./km²
Postnummer 8651–8665 Mosjøen

Mosjøen (sørsamisk: Mussere) er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpstad, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune bestod frem til 1961, og fra 1962 var den igjen del av Vefsn. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har 9 665 innbyggere pr. 1. januar 2013. Flertallet av Vefsns innbyggere er mosjøværinger eller bosatt i byen.

Sammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Dessuten har byen et næringsliv som blant annet omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Byen tiltrekker seg forbrukere fra hele Helgeland.

Byen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Videre er veiavstanden 318 kilometer til Bodø og 393 kilometer til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra Mosjøen stasjonNordlandsbanen og med fly fra Mosjøen lufthavn sør for byen. Det går ferge til bygder langs Vefsnfjorden. Mosjøen havn har både offentlige og privateide kaier. Havnen er en av de største i Nord-Norge.

Som skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen.

I byen ligger landskjente Sjøgata med trehus og -brygger fra 1800-tallet. Blant andre severdigheter er Dolstad kirke, Byparken og aluminiumsverket.

Historie[rediger | rediger kilde]

I gamle Sjøgata går historie og næringer hånd i hånd.
Naustrekke ved Vefsnas bredde.

Eierforhold før og nå[rediger | rediger kilde]

Storgården Mo, og herunder Mosjøen, var i hovedsak eid av St. Olavs Stol, det vil si erkestolen i Nidaros.[1] Gården nevnes i erkebiskop Aslak Bolts (r. 1428–50) jordebok, der det fremgår at en mann med navn Jon Einarsson hadde betalt åtte spann til erkestolen[2] da Trond (r. 1371–81) var erkebiskop.

Ved Reformasjonen i 1536 ble kirkens eiendommer krongods, det vil si underlagt kongen i København. Dermed også Mo-gården. Slik forble det frem til 1666, da kong Frederik III overdro all offentlig eiendom i Nord-Norge til Joachim Irgens.[3]. Dette var den største samlede eiendomstransaksjonen og -privatiseringen i Norden noensinne, og med på kjøpet var Mo-gården, som deretter var del av Irgensgodset. Etter Irgens' død i 1675 ble storgodset stykket opp i flere små. Mo-gården gikk således over til Angellgodset, som tilhørte rådmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gården ble i 1690 overtatt av fogd og senere lagmann Peter Lorentzen Angell, som selv hadde opphold der.

Utover 1800-tallet ble Mo-gården stykket opp og solgt, særlig på strandstedet og senere ladestedet Mosjøen, der grunnen ble delt opp i hundrevis av gater og tomter. Gårdene som utgjør dagens Mosjøen er eid av utallige personer og selskap, også utenbys. Kirken (Opplysningsvesenets fond) er fortsatt en stor jordeier i byen. Blant annet eier de grunnen som aluminiumsverket står på.[4]

Frem til 1866[rediger | rediger kilde]

Fru Haugans Hotel fra 1794 er det eldste i Nord-Norge. På veggene i Elistuen henger portrettmalerier av fire generasjoner kvinner som siden 1885 har eid og drevet hotellet.

Storgården Mo er kjent siden etter svartedauden. Fra sent på 1500-tallet til 1820-årene var det Mo-ætta, etterkommere av Ingebrigt skipper på Mo, som styrte og stelte der. De var jordeiende bønder (i en fjerding der 95 prosent var leilendinger), og de drev også handel, jektefart og sagbruk.

Mosjøen var opprinnelig navnet på noen husmannsplasser som lå under Mo. I begynnelsen hadde dette strandstedet bare et lite antall husstander, samt naust og kirkeboder som tilhørte bønder i soknet. Med sin beliggenhet på en flat landtunge innerst i Vefsnfjorden, som dessuten er isfri, var stedet velegnet for å sjøsette båter, noe som særlig synte seg i forbindelse med den årlige utfarten til Lofotfisket, da hundrevis var samlet der. Andre forhold som gjorde Mosjøen sentralt var kirkestedet Dolstad og uttaket av tømmer fra skogene i Vefsn, og vår og høst kom øyværinger innover fjorden med fisk for å bytte til seg blant annet båter, tømmer og kornvarer.

Det vites at Mosjøen var bebygget allerede omkring 1600.[5] Den tidligste kjente innbyggeren var Svein strandsitter, som sammen med kone og to døtre bodde der i 1660.[5][6] I den andre halvdelen av 1600-tallet og på begynnelsen av 1700-tallet bodde det mange jemter på Mosjøen.[7] På denne tiden opplevde Stor-Vefsn, det vil si dagens Vefsn, Grane og Hattfjelldal, nemlig stor tilflytting av folk fra Jemtland, særlig etter at dette landskapet i 1645 ble avstått til Sverige.

Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet flere handelsknaper (nordnorske frihandlere), blant andre Sjur Bentsson fra Mo-ætta. Foruten handel hadde knapene ofte jekt, som de seilte til Bergen med. Stedet fikk sin første handelsmann (handelsmann med kongelig bevilling) med knapesønnen Erik Jørgen Sjursson fra Mo-ætta, som fra 1794 drev handel og gjestgiveri sør på strandstedet. Dessuten hadde stedet tolv år tidligere, i 1782, fått en handelsborger (handelsmann med borgerskap i Trondheim) med Peder Christian Bech fra det nærliggende borgerleiet Kulstadsjøen,[8] som begynte med handel nord på strandstedet. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handlende med en avstand på noen hundre meter.

På 1800-tallet vokste Mosjøen til å bli et lite bysamfunn.[5] De fleste som bodde der var husfolk. De som ikke hadde et jordstykke å dyrke måtte ofte gå i dagleie eller begynne som håndverkere.[5] Slik ble det til at stedet fikk smeder, skomakere og andre yrkesutøvere.[5] Stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse med det nødvendigste av handel og håndverk, og frem til midten av 1800-tallet hadde stedet befestet sin stilling som distriktssentrum.

Den første industriperioden[rediger | rediger kilde]

Engelskbruket på Halsøya. I bakgrunnen skimtes strandstedet Mosjøen.
Deler av Mosjøens staselige villastrøk, hvor de velstående i byen bodde.

Mosjøens utvikling fikk en brå oppgang i 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt av tilflyttede engelskmenn som hadde kjøpt Vefsngodset, det vil si det meste av skogen i Stor-Vefsn. Etter noen år oppstod også Nes Trælastbrug, som hadde lokale eiere. Engelskbrukets tømmer- og sagbruksvirksomhet skapte det som betegnes som Klondyke-tilstander. Både folk fra Stor-Vefsn og søringer kom i flokk til strandstedet, for det var stort behov for arbeidskraft, og lønningene var etter datidens forhold meget gode.[5]

Innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og sagbrukstiden var hovedårsaken til at Mosjøen, etter et knapt tiår, den 1. januar 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. Den 1. januar 1876 ble Mosjøen utskilt fra Vefsn som egen bykommune. Dermed ble Mosjøen den første byen på Helgeland og etter Bodø den andre i daværende Nordlands amt. Med ladestedsrettigheter kunne Mosjøen blant annet eksportere varer direkte til utlandet.

I de første tiårene som ladested gikk Mosjøen gjennom store forandringer. Fra å være et strandsted med handelsmenn og håndverkere av det tradisjonelle slaget ble byen omformet til en moderne handels- og embetsby, til slutt også garnisonby. En rekke kommunale og statlige embeter ble lagt dit, blant andre fogd, magistrat, kommunekasserer og distriktslege.[9]

Fra denne tiden begynte også utviklingen av det bymessige næringslivet som Mosjøen i dag har. Byen fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og spisesteder.[9] På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.[9]

Samtidig som byen hadde vokst i velstand og størrelse hadde sagbrukstiden skyggesider. Skogene i Stor-Vefsn bar tydelig preg av rovhugst og ødeleggelser av miljøet. Tømmeruttaket gjorde også at flere bønder valgte å oppgi eller lot seg friste til å selge sitt gårdsbruk og flyttet nedover til Mosjøen.[5] Sagbrukstiden endte omkring 1899. Da lå Vefsn utarmet, men Mosjøen hadde vokst seg rikt på høykonjunkturen.[5]

Utvikling av infrastruktur og kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Fra Mosjøen telegrafstasjon.

På slutten av 1800-tallet og i de første tiårene på 1900-tallet stod utbygging av kommunal infrastruktur på dagsorden. Blant annet ble det bygget elektrisitetsverk[10] og vannforsyning.[5] På det sosialpolitiske området var Mosjøen en nattvekterkommune. Enhver måtte klare seg selv, og kun noen eldre og syke fikk understøttelse fra kommunen.[11]

Kommunikasjon var et like viktig spørsmål. Mosjøen var opprinnelig et avsideliggende sted på Helgeland, hvor kysten var regnet som det sentrale. Båt var det eneste motortransportmiddelet som kunne nå byen. Nordlandsveien stod ferdig i 1924.[12] Da fikk Mosjøen veiforbindelse med ladestedet Steinkjer i Nord-Trøndelag og videre sørover til Trondheim og Oslo. Deretter fulgte Nordlandsbanen i 1940. I 1940-årene fikk byen også ny havn på Nervollan. Byens gamle havn ved Sjøgata var grunn og derfor vanskelig å anløpe etterhvert som dampskip erstattet seilskip, og frem til nyhavnen stod ferdig hadde dampskip måttet legge til på Halsøya nord for byen.

Telefon- og telegrafstasjonen i Mosjøen var ett av de viktigste kommunikasjonsleddene mellom Nord- og Sør-Norge, og statsjonen hadde direkte forbindelse med Trondheim. Stasjonen hadde på det meste ca. 58 underordnede stasjoner.

Mosjøen postkontor hadde på det meste ca. tjue poståpnerier under seg.

Under krigen[rediger | rediger kilde]

Det berømte Leve kongen-bildet ble tatt i traktene ved Mosjøen.

Etter kamper sør for byen ble Mosjøen den 11. mai 1940 inntatt av tyske tropper,[13] litt over en måned etter invasjonen den 9. april.

Tyskerne var opptatt av å sikre personell- og godstransporten for krigføring videre nordover, og på kort tid ble søndersprengte broer i og utenfor byen satt i stand. Mosjøen stasjon, som Nordlandsbanen hadde nådd frem til lenge før tyskernes ankomst, ble den 5. juli høytidelig åpnet av tyskerne. Til stede var sågar storbassen selv, generaloberst von Falkenhorst.

Som den største og viktigste byen på Helgeland ble Mosjøen tyskernes hovedkvarter. De bygget flere anlegg, blant annet en større militærleir på Olderskog, som da lå sør for byen. Mosjøen hadde en sentral rolle under evakueringen av Finnmark og Nord-Troms i 1944. De evakuerende kom med skip til byen, hvor noen ble fraktet videre og andre fikk opphold. Mosjøen var evakueringskontor, samt koordinerende samlested for den frivillige nødhjelpen.[14]

Mosjøen var en av de få byene i Nord-Norge som ikke ble utsatt for luftangrep.

Den andre industriperioden[rediger | rediger kilde]

Deler av Mosjøen AluminiumsverkNervollan.

Rett etter krigen kom den andre store bølgen av industrietablering. Nord-Norges Salgslag ble åpnet i 1946, og i 1953 startet Mosjøen Veveri og dagens Midt-Norsk Betong sine produksjoner. I 1950-årene var det klart at Elkem ønsket å bygge aluminiumsverk i Mosjøen. I sin industrifokuserte samtid var det planlagte verket noe som opptok hele landet og ikke minst riksavisene, og politisk var saken oppe på regjeringsnivå. Anleggsarbeidet begynte i 1956, og bare da var 1 100 mann sysselsatt.[15] Da produksjonen gikk i gang hadde nesten like mange mennesker arbeid ved verket. Mosjøen Aluminiumsverk stod ferdig i 1958. Verket var den største industrietableringen noensinne i byen, samt en av de største i Norge.

Etter 2000 har Mosjøen mistet svært mye industri. Nord-Norges Salgslag ble flyttet ut av byen, og Mosjøen Veveri og Nes Trelastbruk ble med kort tids mellomrom avviklet. På den andre siden ble Mosjøen Anode opprettet i 2007. Denne fabrikken ble etablert for å produsere karbonanoder til aluminiumsindustrien i Norge og på Island.

Offisiell status[rediger | rediger kilde]

Kumlokk med våpen og logo.
Miniatyrskip med Dannebrog i Dolstad kirke. Etter tradisjonen skal samer ha laget det som gave til kongen i København.

Mosjøen fikk den 1. januar 1875 losse- og ladestedsrettigheter.[16] Allerede i 1868 henvendte Vefsn-ordfører Anders Persson Alsgaard seg til kongen,[16] som da var Karl IV. Behandlingen av Lov om Losse- og Ladestedsrettigheder for Strandstedet Mosjøen i Nordlands Amt begynte tidlig i 1870-årene.[17] Den 11. april 1874 ble loven undertegnet av Oscar II etter å ha blitt vedtatt av Lagtinget.[16]

Frem til kommunalreformen i 1960-årene var Mosjøen en av vel tjue ladestedskommuner i riket. Med en grunnlovsforandring i 1952 forsvant det siste juridiske skillet mellom kjøp- og ladestedene på den ene siden og landherredene på den andre, og dermed gikk ordet ladested gradvis ut av praktisk bruk.[18] Først i 1990-årene opphørte Mosjøen å være ladested, da loven fra 1874 ble opphevet.

Mosjøen gikk den 1. januar 1876 ut fra Vefsn som egen bykommune.[16] Grunnen til at kommunestatusen kom ett år etter ladestedsrettighetene var at det først måtte avholdes valg.[5] Mosjøen var da den første byen på Helgeland, og enestillingen som by kom den til å beholde i nesten et halvt hundreår inntil Brønnøysund og Mo i Rana i 1923 ble ladesteder. Mosjøens tid som bykommune endte den 31. desember 1961.[19]

Den 1. januar 1962 gikk byen tilbake til Vefsn kommune, som også kommunene Drevja og Elsfjord senere ble innlemmet i. Ved kongelig resolusjon av den 24. mai 1961 ble det fastsatt at «Mosjøen bykommune og Vefsn, Drevja og Elsfjord herredskommuner» skulle sammensluttes.[20] Likevel beholdt Mosjøen noe av sitt særlige lovverk som by, nemlig håndverksloven av 1913, lærlingeloven av 1950, ildsfarlighetsloven av 1871 og brannloven av 1954.[21]

Siden 1998 har Mosjøen bystatus. Vedtaket fant sted den 10. mars i Vefsn kommunestyre.[22]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Som bykommune hadde Mosjøen borgerlig styre. I begynnelsen var byens ordførere partiuavhengige, men som handels- og embetsmenn hadde de likevel borgerlig samfunnsbakgrunn. Senere ordførere så vel som flertallet i bystyret tilhørte partier som Høyre, Venstre, Fremskridtspartiet og Borgerpartiet. Fra 1920-årene begynte Arbeiderpartiet gradvis å få innpass, men først i 1937-valget fikk de flertall.[23]

Media[rediger | rediger kilde]

Gjennom tiden har byen hatt en rekke aviser. Byens første avis var Helgelands Tidende (1875–1936), et nyhets- og advertissementsblad som utviklet seg til å bli en Høyre-vennlig avis.[24] Som motsvar oppstod Nordlands Folkeblad (1880–1955), som var en Venstre-vennlig avis.[24] Andre aviser på denne tiden var Fjeldblomsten (kun i 1897)[25] og Ansgar (1905).[25] Langt senere kom Vefsna Arbeiderblad (1929), som i 1931 fikk navnet Helgeland Arbeiderblad. Andre aviser var Flodbølgen (kun i 1931) og Helgelandsposten (1930–1934).[24] Under okkupasjonen gav tyskerne ut Helgeland Folkeblad (1942–1945).[24] Som reaksjon mot Helgeland Arbeiderblads dominans kom Vefsn Tidende (kun i 1963), som var Høyre-vennlig. Det seneste tilskuddet var gratisavisen Avisa Mosjøen (2004–2006).[26]

Samer[rediger | rediger kilde]

Sørsamer utgjør en del av Mosjøens historie. Årlig kom norske og svenske sørsamer nedover til strandstedet. De var kjent for sitt håndverk, duodji, og sine attraktive naturprodukter, som de omsatte på markedet. De kom også til Dolstad kirke for å døpe barn og inngå ekteskap.

Det var også ufred mellom nordmenn og samer.

En sameskole ble rundt 1720 opprettet på Mosjøen.[5] Etter noen år ble skolen flyttet oppover til Hattfjelldal, for samene var mer tallrike der og i fjellområdene ved svenskegrensen.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Mosjøens innbyggertall

En av de store familiene i Mosjøen, Jürgensen, kommer fra Flensborg. Bildet viser handelsmann og ordfører Andreas Christian Bech Jürgensen.

Innbyggertall[rediger | rediger kilde]

Mens Mosjøen i nyere tid ikke har opplevd betydelig tilflytting, var byen i eldre dager som en magnet på folk i og delvis utenfor landsdelen. Innbyggertallet vokste jevnt. Mosjøens stilling gjorde byen aktuell som fylkeshovedstad i Helgeland fylke, som ble foreslått og drøftet i 1930-årene. Noen begivenheter som har ført til tilflytting er industrietableringene i 1860- og 1870-årene, bygrunnleggelsen i 1875, Nordlandsbanen i 1940 og industrietableringene i 1940- og 1950-årene. Også generell urbanisering og sentralisering av administrative funksjoner spiller inn.

Geografiske variasjoner[rediger | rediger kilde]

Innbyggerne i Mosjøen har forskjellig geografisk opphav. Mens mange mosjøværinger nedstammer fra bondefolk, samer eller begge deler i Stor-Vefsn, har byen alltid hatt vesentlig tilflytting av folk utenfra. På 1600-tallet og 1700-tallet kom mange mennesker flyttende fra Jemtland.[7] I senere tider er flere mosjøværinger etterkommere av folk som en gang kom til byen fra andre steder på Helgeland, samt fra Trøndelag, Bergen, Hertugdømmene og videre.

Sosiale variasjoner[rediger | rediger kilde]

Handelsmenn og håndverkere på harejakt utenfor byen.
Tidligere direktørbolig på Toppen. Bygget tilhører i dag Vefsn folkehøgskole.

Allerede før Mosjøen ble by hadde byen sosioøkonomiske variasjoner og klasseskiller. På den ene siden stod velstående handels- og embetsmenn, hvorav en stor del var trøndere, og på den andre siden stod en bred gruppe av husmenn, arbeidere og håndverkere. Dette borgerskapet var ledende gjennom 1800-tallet og store deler av 1900-tallet, og de samarbeidet og inngikk ofte ekteskap med hverandre.

Det heter seg, halvt på skjemt og halvt alvorlig, at Mosjøen ble bygget av trøndere. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten dem som slo seg opp som handelsmenn eller inntok embeter, kom også utøvere av teknisk avanserte profesjoner, blant andre byens første fotograf. Trøndere utgjorde dermed en betydelig del av byens borgerskap og øverste samfunnslag. Av byens handelsmenn i 1900 var de aller fleste fra Trøndelagsfylkene med Møre og Romsdal, og av samtlige var kun én født i Vefsn.[34]

Da Mosjøen Aluminiumsverk ble åpnet i 1958 inntok verksdirektøren stillingen som en av byens viktigste menn.[35]

Frem til 1980-årene var de fleste i Mosjøen arbeidstakere som tjente lite. Slik var forskjellene betraktelige mellom vanlige arbeidstakere og ledende personer og familier i byens næringsliv, som på grunnlag av handel, eiendom eller industriproduksjon satt i stor velstand. Også dagens forskjeller går i stor grad på økonomi. Personer som år etter år befinner seg på inntekts- og formuestoppen er i mange tilfeller fremtredende skikkelser i næringslivet.

Politiske variasjoner[rediger | rediger kilde]

Mosjøen utgjør tre av Vefsn kommunes valgkretser: Mosjøen (krets 1), Olderskog (krets 2) og Halsøya (krets 4).[36] Ifølge resultatet av 2011-valget stemmer nærmere en av to velgere på Arbeiderpartiet (46 prosent), og deretter følger Fremskrittspartiet (14,5 prosent) på andreplass og Høyre (13 prosent) på tredjeplass.

Stemmer pr. parti i kommunevalget 2011
Krets R SV Ap Sp KrF V H FrP Til sammen
Mosjøen 131 (8 %) 50 (3 %) 760 (47,5 %) 87 (5,5 %) 39 (2,5 %) 98 (6 %) 223 (14 %) 218 (13,5 %) 1606 (52 %)
Olderskog 73 (9 %) 20 (2,5 %) 359 (44,5 %) 44 (5,5 %) 22 (2,5 %) 58 (7 %) 103 (12,5 %) 132 (16,5 %) 811 (26 %)
Halsøya 71 (10,5 %) 23 (3,5 %) 306 (45 %) 45 (6,5 %) 28 (4 %) 28 (4 %) 82 (12 %) 97 (14,5 %) 680 (22 %)
Til sammen 275 (9 %) 93 (3 %) 1425 (46 %) 176 (5,5 %) 89 (3 %) 184 (6 %) 408 (13 %) 447 (14,5 %) 3097 (100 %)
Stemmer pr. parti i stortingsvalgene 2009[37] og 2013[38]
År R SV Ap Sp KrF V H FrP
2009 167 (2,2 %) 492 (6,5 %) 3461 (45,9 %) 644 (8,5 %) 215 (2,9 %) 145 (1,9 %) 677 (9,0 %) 1689 (22,4 %)
2013 257 (3,4 %) 260 (3,5 %) 2965 (39,7 %) 579 (7,7 %) 206 (2,8 %) 243 (3,3 %) 1290 (17,3 %) 1429 (19,1 %)

Religiøse variasjoner[rediger | rediger kilde]

Dolstad kirke fra 1735.

Mange kristne trosretninger er til stede i Mosjøen. Fremst er Den norske kirke, som etterfølges av blant andre Adventkirken, Frelsesarmeen (Mosjøen Korps), Normisjon, Misjonsforbundet, Pinsevennene og Den hellige Ånds kirke (katolsk). Buddhisme, jødedom og islam er ikke synlige i bybildet.

Av livssynsforeninger finnes Human-Etisk Forbund.

Frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne ligger i byen, som dessuten er tilholdssted for Helgeland kapitel broderforening. Begge er underlagt Trondhjems Provincialloge. Likeledes finnes Odd Fellow-losjen Øyfjell.

Etniske variasjoner[rediger | rediger kilde]

Sørsamer og finner har lang tilstedeværelse i Mosjøen og utenfor. Også i dag lever det samer i byen.

Mange av dagens mosjøværinger levde opprinnelig i Vefsn, som tidligere også omfattet Grane og Hattfjelldal. Forsiktige anslag foreslår at hver 28. vefsning, og således litt færre mosjøværinger, har samisk opphav i en eller annen form.[39] Det gjelder særlig dem som har sine aner i skogene og fjellstrøkene på Helgeland.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Widerøe Dash 8-100Kjærstad.
Justisbygget huser Politimesteren på Helgeland og Alstahaug tingrett.
Mosjøen havn.
Mosjøen videregående skole, avdeling Sentrum.

Offentlighet[rediger | rediger kilde]

Vefsn kommune har sin administrasjon i Mosjøen. En rekke fylkeskommunale og statlige etater har kontor i byen, blant andre Fylkesmannen i Nordland, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Statskog,[40] Statens naturoppsyn,[41] Statens vegvesen og Tollvesenet.

Politimesteren på Helgeland har sete i Mosjøen.[42] Alstahaug tingrett i Sandnessjøen og Hålogaland lagmannsrett i Tromsø gjennomfører rettsforhandlinger i byen. I byen sitter også Helgeland jordskifterett. Mosjøen fengsel ligger på Nyrud.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Mosjøen er et kommunikasjonssentrum og et geografisk midtpunkt på Helgeland. Europavei 6 (tidligere Riksvei 50) går gjennom byen. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Det er 271 kilometer til Steinkjer og 389 kilometer til Trondheim sørover og 325 kilometer til Bodø nordover. Byen ligger omtrent midt mellom Oslo og Tromsø, da avstanden er henholdsvis 881 og 754 kilometer. For den som på kortest mulig tid skal kjøre til Finnmark er det vanligst å kjøre gjennom Sverige og Finland via Hattfjelldal sørøst for byen.

Bybussen har fire linjer: Mosjøen–Kulstadlia (nord), Mosjøen–Olderskog (sør), Mosjøen–Skjervengan (øst) og Mosjøen–Åsbyen (nordøst). Fra Mosjøen rutebilstasjon er det bussforbindelse med nabobyene Brønnøysund, Sandnessjøen og Mo i Rana, samt med distriktskommuner.

Mosjøen stasjon, åpnet i 1940, har daglige avganger på Nordlandsbanen sørover til Trondheim og nordover til Bodø.

Mosjøen lufthavn, Kjærstad, åpnet i 1987, ligger fem kilometer sør for byen. Denne kortbaneflyplassen betjenes daglig av Widerøe.

Fra Mosjøen havn er det fergeforbindelse med flere bygder langs Vefsnfjorden. Havnen er også anløpssted for gods- og frakteskip. Den har både offentlige og privateide kaier. Havnen er Nord-Norges største containerhavn, i tonnasje nesten dobbelt så stor som Bodøs,[43] og derfra sendes skip til Island, kontinentale Europa og Sør-Amerika. Mosjøen Aluminiumsverk har egen havn. På Baustein finnes også småbåthavn med gjestebrygge. En flytebrygge for korttidsanløp ligger ved Sjøgata. Fru Haugans Hotel har egen brygge for sine gjester.

Barnehager og skoler[rediger | rediger kilde]

Mosjøen har pr. 2012 ti private og fire kommunale barnehager spredt over hele byen.[44]

Mosjøen har tre barneskoler: Mosjøen skole, som ligger på Byflata, Kulstad skole nord i byen og Olderskog skole sør i byen. Byen har også en ungdomsskole, Kippermoen ungdomsskole, som oppstod da ungdomsskolene Kippermoen og Finnbrauten ble slått i hop.

Mosjøen videregående skole omfatter tre avdelinger som tilbyr henholdsvis allmennfag og musikk, yrkesfag og landbruksfag. Disse avdelingene var opprinnelig egne skoler, nemlig Mosjøen videregående skole (Gymnaset) på Byflata og Vefsn videregående skole (Yrkesskolen) på Kippermoen, samt Vefsn landbruksskole i Marka, omtrent en mil øst for byen.

Frilynte Vefsn folkehøgskole ligger på Halsøytoppen. Folkeuniversitetet har avdeling i Mosjøen, som omfatter større deler av Helgeland. Byen har en kommunal musikkskole.

Byområder[rediger | rediger kilde]

Rekke av gamle trehus i Sjøgata.
Byflata med Øyfjellet i bakgrunnen.

Mosjøens byområder har oppstått som følge av mange års vekst og utvidelser i byen. Mosjøen har ingen bydeler i storbyforstand. På den andre siden består byen av en rekke områder, hvorav bolig-, nærings- og industriområder. Innad i disse områdene finnes det også forskjellige strøk og nabolag, blant andre havnestrøket.

Grensen til hvert byområde og grensene mellom byområder er ikke alltid fastsatt. Det gjelder særlig der hvor ikke elver, åser og liknende skaper naturlige skiller. Ofte kan kommunale reguleringsplaner gi en pekepinn på dette.

Mosjøen har vokst på to måter: På den ene siden er byen blitt utvidet av ny bebyggelse, og på den andre siden har slik bebyggelse etterhvert nådd selvstendige tettsteder utenfor Mosjøen, som dermed er blitt naturlig og senere formelt innlemmet i byen. Den første byutvidelsen skjedde i 1939. Da ble Vollan innlemmet. Senere fulgte blant andre Halsøya i nord og Olderskog i sør. Opprinnelig var det bare Byflata som var Mosjøen by.

Byflata[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Byflata

Utsyn over Mosjøens byflate.

Byflata er selve hjertet av Mosjøen og svarer grovt sett til området som utgjorde Mosjøen bykommune i 1876. Byflata ligger på en flat landtunge mellom elvene Vefsna og Skjerva. De to elvene utgjør også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Mathias Bruuns gate regnes tradisjonelt som grensen i sør.

Som tidligere by som har vokst uavbrutt siden 1800-tallet og som dessuten unngikk å bli bombet i 1940 har Byflata et bredt arkitektonisk spekter i sin bebyggelse. Ytterst på vestsiden av flaten finnes landskjente Sjøgata, som har Nord-Norges lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og brygger fra 1800-tallet. Sentrum har en rekke bygg fra tiårene etter krigen, men også eldre hus. Videre østover er det hovedsakelig boligområder, hvor bebyggelsen varierer når det gjelder alder, størrelse og arkitektonisk stilart. Nordøst på flaten finnes Mosjøens villastrøk med byhus fra sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Flere av disse er rikt utsmykket med detaljer. Sørøst på flaten består bebyggelsen av blokker og rekkehus som opprinnelig ble bygget for å huse arbeidstakere. Byflata har dermed synlige spor etter fordums samfunnsforskjeller i byen.

Halsøya, Breimoen og Kulstadlia[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Halsøya

Halsøya med E6 innover mot byen.

Nord i byen ligger Halsøya. Dette området var tidligere en forstad til Mosjøen. Som følge av utvidet og tettere bebyggelse etter 1980-årene er Halsøya i dag en sammenhengende del av byen. Området har nesten bare dagligvareforretninger og forskjellige tjeneste- og håndverksbedrifter, herunder møbelforretning, ovnsforretning, frisør, kro, apotek og dyrlege. Halsøya betjener boligområdene Kulstadlia og Breimoen, samt folk som bor utenfor byen.

Halsøya var i sin tid et livlig handelssted, og der lå dessuten borgerleiet Kulstadsjøen,[8] som ble drevet fra 1600-tallet og frem til etter 1900. Halsøya ligger ved storgårdene Kulstad og Hals og dessuten ikke langt fra den tidligere lensmannsgården Rynes. Før den store boligutbyggingen i 1970- og 1980-årene var det regnet som finere å bo på Halsøya, hvor godseier Brodtkorb, verftseier Skandfer, direktører, funksjonærer, handelsmenn og flere storbønder hadde sine hjem. Slik stod Halsøya i motsetningsforhold til blant annet Olderskog i sør, som etter krigen ble befolket av arbeidstakere.

Halsøya har sitt navn fra halvøya med det samme navnet. Denne halvøya har litt boligbebyggelse, og på dens topp, som heter Halsøytoppen (Toppen), ligger Vefsn folkehøgskole.

Ved Halsøya ligger boligområdene Kulstadlia (Lia) og Breimoen, hvor utbyggingen av boliger skjøt fart i 1970- og 1980-årene. Kulstadlias bebyggelse preges av større eneboliger med både to og tre etasjer, og dessuten finnes noen veier med rekkehus. Særegent ved Kulstadlia er det at nesten alle veier har navn etter fugler, herunder Falkvegen, Hubrovegen, Måsevegen, Svanevegen og Tjeldstia.

Bybussen har linje til Halsøya og Kulstadlia.

Mo, Nyrud, Kippermoen og Trudvang[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nyrud

Gamle Øybrua mellom Mo og Øya.

Mo ligger sør for Byflata, og der finnes Helgelandssykehuset, avdeling Mosjøen og Elveparken.

Nyrud ligger sørøst for Byflata, og der finnes nesten bare tyngre næringer og lettindustri.

Kippermoen ligger sørøst for Mo og Nyrud. Området er for det meste et boligområde, og der ligger Kippermoen ungdomsskole, Mosjøen videregående skole, avdeling Kippermoen og Kippermoen Idrettspark med Mosjøhallen.

Trudvang/Helvete ligger mellom Kippermoen og Olderskog.

Olderskog og Aspåsen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Olderskog

Sør i byen ligger Olderskog, som også kjennes som Gildevangen. Området var under Den andre verdenskrig tilholdssted for en større tysk militærbase (hvorav områdets tilnavn Lille Berlin). Området ble deretter satt av til boligformål. Arbeidet med å reise boliger begynte, og det ble fart utbyggingen i forbindelse med anleggelsen av Mosjøen Aluminiumsverk i 1956. Arbeidstakere strømmet da til byen for å få ansettelse ved verket, og Olderskog, hvor det var blitt oppført rimelige og til dels dårlige boliger og rekkehus, ble raskt et arbeiderområde sør for Mosjøen.

Bybussen har linje til Olderskog.

Skjervengan[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Skjervengan

Skjervengan, som ligger på østsiden av elven Skjerva, er for det meste et boligområde. Også Skjervengan var opprinnelig et arbeiderstrøk. Bebyggelsen omfatter mange mindre hus og rekkehus, samt noen blokker. Vefsn Sanatorium ligger i området, og dette bygget huser i dag Helgelandssykehusets psykiatriske avdeling.

Bybussen har linje til Skjervengan.

Vollan, Nervollan og Baustein[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vollan (Mosjøen)

Gammel kjøpmannsbrygge i havnestrøket.
Øya.

Nord for Byflata, atskilt av elven Skjerva, ligger Vollan på østsiden og Nervollan på vestsiden av Nordlandsbanen.

På Vollan ligger Mosjøen stasjon, og derfra tar det omkring ti minutter å gå inn til sentrum. I området ligger også Dolstad kirke og Dolstad prestegård, samt kro, hoteller og en håndfull næringsvirksomheter. Utenom det er Vollan et boligområde.

Store deler av bebyggelsen på Nervollan ble i 1950-årene jevnet med jorden og flere gater forsvant for å gi plass til Mosjøen Aluminiumsverk.[35] Verket dekker betydelige deler av området. Utenom det er Nervollan et boligområde. Mellom Nervollan og Baustein ligger Mosjøen havn.

På Baustein er det næringstomter, samt småbåthavn med gjestebrygge.

Øya[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Øya (Mosjøen)

I motsetning til resten av byen ligger Øya på vestsiden av elven Vefsna. Som følge av politisk regulering har området nesten bare tyngre næringer og lettindustri. Området er tilknyttet resten av byen med to broer, som er Gamle Øybrua (i dag stengt for biltrafikk) og Nye Øybrua.

Åsbyen og Hals[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Åsbyen

I åssiden ovenfor Vollan ligger Åsbyen, som noen ganger bare kalles Åsen. Dette boligområdet ble utbygget med hus for direktører og funksjonærer ved Mosjøen Aluminiumsverk. Senere flyttet også arbeidstakere dit. Videre nordover og over en åskam kommer man over til Hals eller Halsåsen, som fra 1960-årene ble utbygget som boligområde. På Hals ser man ned mot Halsøya og utover Vefsnfjorden.

Bybussen har linje til Åsbyen og Hals.

Boligområder utenfor byen[rediger | rediger kilde]

De siste årene har det blitt populært å bo litt utenfor byen. Det gjelder først og fremst de bynære boligområdene Andås (en kilometer) og Søfting–Skaland (fem kilometer).

Næringsliv og industri[rediger | rediger kilde]

Mosjøens største bedrifter
gjennom tidene

(inflasjonsjustert omsetning fra 50 millioner)

Beløpene viser til høyest oppnådde årsomsetning. Alcoa Norway har forretningsadresse i Oslo. Etter fusjon med Sparebanken Rana har Helgeland Sparebank forretningsadresse i Mo i Rana.

Strandgata er byens hovedgate.
Sjøsiden er det største butikksenteret i byen.
Bakeri fra 1906.
Fra ovnshallene ved Mosjøen Aluminiumsverk.

Næringslivet i Mosjøen har et bredt utvalg av handel, kunst- og industrihåndverk, tjenester, fritidstilbud, finans, transport og turisme.[47] Byen har det eldste bymessige næringslivet i landsdelen. Som handelsby tiltrekker Mosjøen seg forbrukere fra store deler av Helgeland, særlig ved Tiendebytte og juletider.

Mosjøen-regionen, det vil si Mosjøen, Vefsn, Grane og Hattfjelldal, er en av de mest lønnsomme regionene i Norge.[48] Av Næringslivets Hovedorganisasjon rangeres regionen som den sjette mest lønnsomme i landet, rett bak oljebyen Stavanger, og i nærings-NM står regionen på 18. plass av landets 83 regioner, noe som gjør Mosjøen til den ledende på Helgeland. Til sammenligning ligger Rana på 53. plass.

Byen er kjent for å ha et større antall familier som i generasjoner har eid og drevet næringsforetak, såkalte familiebedrifter. Disse står bak vanlige kjøpmannsforretninger så vel som hoteller, industribedrifter og liknende. Flere har holdt på i langt over hundre år. Kanskje eldst er Fru Haugans Hotel, som er Nord-Norges eldste hotell og som har røtter tilbake til 1794. Byen har også mange foretak av nyere tid. Mange forretninger i byen er småforetak fra sytti-, åtti- og nittiårene. Flere av disse er nisjebutikker med lokalproduserte matvarer, klær og kunsthåndverk.

Mosjøens bedrifter har ingen betydelig omsetning sammenlignet med næringslivet i større byer. De fleste omsetter fra én til tjue millioner kroner. Det er uvanlig at en bedrift omsetter for mer enn femti millioner kroner årlig, og disse har ofte regional utstrekning. I omsetning er Helgelandskraft overlegen med ca. 1,3 milliarder kroner. Alcoa Norway, som omsetter for ca. 5,7 milliarder kroner, har ikke forretningsadresse i Mosjøen, men en betydelig del av konsernets omsetning stammer fra aluminiums- og anodeproduksjonen i byen.

Regionalavisen Helgeland Arbeiderblad har sitt hovedkontor i Mosjøen. Avisen var tidligere et organ for Arbeiderpartiet og eies av A-pressen. En kjent og omtalt mosjøbedrift er Widerøe Internet.

Næringslivet, og særlig større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett i byen. Dette skjer gjennom sponsing og donasjoner. Det skjer også at næringslivet bidrar til å finansiere større samfunnsgavnende tiltak. Et kjent tilfelle er oppføringen av Mosjøhallen, som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag på flere millioner kroner hovedsakelig fra et femtitalls større bedrifter.[49] Storselskaper og industri gir mest, og ofte er de generalsponsorer for idrettslag. Likeledes har lokale prosjekter fått både små og store beløp fra Alcoa Foundation fordi byen har aluminiumsverket, blant annet 400.000 kroner til anleggelse av Marsøra-promenaden.[50]

Mosjøen Næringsforening, grunnlagt i 1882, er en interesseorganisasjon for over 150 medlemsbedrifter innenfor en rekke næringsgrener. Næringsforeningen innbyr hver måned unntatt om sommeren sine medlemmer til næringslivslunsj. Foruten måltid mellom byens bedriftseiere og -ledere består lunsjen av orientering og debatt om dagsaktuelle saker, presentasjon av nye næringsdrivende og foredrag ved interne og eksterne aktører, for eksempel stortingsrepresentanter. Flere næringer, blant andre bilbransjen, har egne organisasjoner på lokalt og regionalt nivå.

Tidligere hadde Mosjøen ølmonopol i tillegg til vanlig vinmonopol. Det vil si at øl ble omsatt i egne forretninger som hadde slik tillatelse. Disse var kjent som ølutsalg eller ølagenturer. Etter vedtak i 2012[51] opphørte monopolet å eksistere den 1. januar 2013.

Finans[rediger | rediger kilde]

En rekke banker finnes i Mosjøen, og fremst er Helgeland Sparebank, som også er blant de største i Norge. Andre banker er DNB (tidligere Nordlandsbanken) og Sparebank1.

Industri[rediger | rediger kilde]

Tungindustrien i Mosjøen består i hovedsak av Mosjøen Aluminiumsverk og den tilhørende anodefabrikken Mosjøen Anode. Byen har også betongrørfabrikken Midt-Norsk Betong. Aluminiumsverket er vært avgjørende for Mosjøens utvikling etter Den andre verdenskrig, og byen er fremdeles meget avhengig av verket, som direkte og indirekte sysselsetter flere hundre mennesker og som årlig overfører millioner til andre deler av samfunnet gjennom bestillinger, oppdrag, skatter og så videre. I tillegg har byen noe lettindustri.

Helgelandskraft har sitt hovedkontor i Mosjøen. ISS har base for industrielt vedlikehold i byen.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Kultur i Mosjøen og Arkitektur i Mosjøen

Mosjøsangen

Hvor havet mot Helgelandskysten slår,
mot hundrede øyer og skjær,
den brede Vefsnfjord innover går
og stadig det lengre bær’
inntil den møter og tar i favn
– av Øyfjellets rygg i ly –
elven som bærer det samme navn:
Der ligger vår lille by.

Du kan ikke øyne den langsveis fra,
den har ingen tårne og spir.
Den ligger som fedrene en gang den la,
men større den årlig blir
og brer seg med sine enkle hjem
fra elven ved Øyfjellets vegg
mot Dolstadåsens skogkledte brem
av bjerketrær, rogn og hegg.

Og mektige fjell står omkring den vakt.
Med solgull om snedekt tind
står Brurskankens kegle i kongelig prakt
og lokker de sportsglade sinn.
Og foran den – bred og hjemlig trygg,
der strekker seg Reinfjellets rad,
mens Tovens solide, blånende rygg
mot nordvinden luner vår stad.

Hvor Skjerva seg svinger langs åsens brem
og haster til fjorden ned
står Dolstad kirke blant bjerker frem.
Dit vandret i søndagsfred
fedrene gjennem tohundred’ år.
Der døptes vi selv en gang,
og blant våre kjæreste minner står
dens malmfulle klokkeklang.

Og Øyfjellet blir oss bestandig kjært.
Det hilste oss hver en gang
vi ute på langferd hadde vært,
med bekkenes velkomstsang.
Må alltid under dets høye rand
vårt Mosjøen ligge i fred!
Og signe Vårherre hver kvinne og mann
som der fikk sitt virkested!

Hanen i fjellet.

Navn[rediger | rediger kilde]

Mosjøen har sitt navn fra storgården Mo. Navnets betydning er «sjøen som ligger under Mo». Navnet er intetkjønn. Det heter vanligvis på Mosjøen når det vises til det historiske strandstedet før 1875 og i Mosjøen om dagens by. Eldre stavemåter er Mosøen (1800-tallet) og Moesøen (1700-tallet). Nyere uttale er /'mo:sjøn/.

Mosjøens navn på sørsamisk er Mussere,[52] hvor u uttales kontinentalt, det vil si som norsk o.

Byvåpen[rediger | rediger kilde]

Mosjøens byvåpen er på sort bakgrunn en sølvfarget hane. Denne tegnes vanligvis med rødt nebb, skjegg, kam og klør. Hanen står for årvåkenhet og kamplyst.[53] Dette våpenet har gitt navn til blant annet Haneprisen og Hanedagene, og øverst i Øyfjellet, som ruver over byen, er en større hanefigur malt på bergveggen.

Med 24 av 26 stemmer vedtok Mosjøens bystyre å anta hanevåpenet, og ved kongelig resolusjon av den 25. mars 1960 ble det godkjent.[54] Da Mosjøen bykommune og senere kommunene Drevja og Elsfjord ble slått sammen med Vefsn overtok den nye storkommunen hanevåpenet i uforandret form. Det ble som sådant godkjent ved kronprinsregent Haralds resolusjon av den 13. september 1974.[54] Våpenet var komponert av bildehugger Arthur Gustavsson.[54]

Bysang[rediger | rediger kilde]

Mosjøens bysang er Mosjøsangen, som ble skrevet av Agathe Wibe og opprinnelig tonesatt av Johan Bech-Remnes.

Kino[rediger | rediger kilde]

Mosjøen Kino.

Mosjøen Kino er en populær kulturinstitusjon. Den kommunale kinoen var opprinnelig eid og drevet av private. Forløperen til den permanente kinoen kom sent på 1800-tallet med omreisende lysbildefremvisere.[9] En var tyskeren Paul Kräusslich.[9]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Andreas Haukland (1873–1933) var fra byen. Det samme var Ragnhild Knagenhjelm (1916–1975), barnebokforfatter og vertinne i NRKs barnetime.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Musikklivet i Mosjøen blir i hovedsak drevet av privat engasjement. På grunn av byens musikkliv ble Vefsn kommune i 2013 kåret til en av de beste musikkommunene i Norge.[55]

Helgeland Sinfonietta og distriktsmusikerne i Vefsn-ensemblet, samt ansatte ved Musikklinja ved Mosjøen videregående skole, er viktige pådrivere innenfor musikklivet. Hver sommer arrangeres Toppen Internasjonale Sommermusikkskole av Vefsn Unge Strykere, som er et ledende sommersymfonikurs for unge musikere fra hele landet.

Byen har fostret flere landskjente musikere. Mosjøens første popstjerne var Lise Botts, som hadde sin storhetstid i 1960-årene. Komponisten David Monrad Johansen (1888–1974) var født og oppvokst i byen.

Tremor er en svartmetallgruppe i byen.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Elveparken med del av kunstverket Tre Éldar.

Byen har en kunstforening, Mosjøen Kunstforening. Foreningen regnes som konservativ.[56]

Frivillige står bak Galleria Kunstfestival, som er et utstillingstilbud med lav terskel og hvor både profesjonelle og amatørkunstnere viser frem sine arbeider i Sjøgata.

Malerbrødrene Thorolf Holmboe (1866–1935) og Othar Holmboe (1868–1928) var tilknyttet byen. Maleren Nils Hyld Krantz (1886–1956) var født og oppvokst der.

I Elveparken finnes kunstverket Tre Éldar, del av Skulpturlandskap Nordland. I Byparken finnes en 22. juli-minnestein etter en byjente som mistet livet på Utøya.

Mosjøen er den første byen i Nord-Norge som får snublesteiner.[57] Disse skal hedre minnet etter skinnhandler Moses Schapiro, arbeider Abraham Feidelmann og kjøpmann Isak Shotland, tre mosjøborgere som ble arrestert og deportert i 1942.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Som eldre trehus regnes Stiftsgården som ett av de staseligste i byen.

Mosjøen er særlig kjent for den gamle og maleriske trehusbebyggelsen i Sjøgata. Dette er den lengste sammenhengende bebyggelsen av eldre trehus og -brygger i Nord-Norge. Arkitektonisk strekker byens bebyggelse seg ubrutt fra 1800-tallet og frem til i dag. En vesentlig grunn er at Mosjøen var en av få nordlandsbyer som ikke ble bombet under Den andre verdenskrig. Dermed unngikk bebyggelse fra 1800-tallet og 1900-tallet å gå tapt.

Byparken ble anlagt i årene 1900–1905. Forandringer fulgte i 1925 og 1948. I årene etter 2000 er parken blitt restaurert slik at den viser elementer fra stilarten til hver av disse fire tidsepokene, og i 2010 ble den kåret til Årets grønne park.

Statusen som bykommune i 1876 og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske ble satt til å utarbeide denne. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter eller en kvadratur. Dette kom til å skape de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble både i 1920-årene og senere forandret for å imøtekomme byens fortsatte vekst, men hadde likevel rukket å legge sterke føringer som har sørget for at bykjernen også i dag fremstår som velordnet.

Arrangementer[rediger | rediger kilde]

Torget i Mosjøen.

I april hvert år arrangeres Bysprinten. Norske og utenlandske profesjonelle langrennsutøvere deltar i skiløpet, som går gjennom bygatene.[58] I tillegg er det barneskirenn og ungdomssprint for alle.

I juni hvert år arrangeres Hanedagene, som med torghandel, langåpne forretninger, en rekke musikk- og kulturarrangementer og andre festligheter tiltrekker seg nærmere 10 000 besøkende.[59] Samtidig deltar rundt 5 000 på Kippermocupen.

I juli hvert år arrangeres Galleria Kunstfestival, hvor både amatører og profesjonelle stiller ut og selger kunst og håndverk.[60] Dette skjer parallelt med Utflytterstevnet. Omtrent samtidig avholdes Toppen Internasjonale Sommermusikkskole.

I september hvert år arrangeres Tiendebytte, som er et gammelt handelsmarked. Tiendebytte er en stor begivenhet både i byen og for folk som bor utenbys, og mange besøker byen mens markedet pågår. Tiendebytte byr på handel, kultur og tivoli. Ofte arrangeres det mindre arrangementer i tilslutning til Tiendebytte, blant andre Helgeland Matfestival.[61]

I samspill mellom kultur og næringsliv arrangeres hvert år Lydiadagen, som er et lokalt forankret samarbeidsarrangement med blant annet kjente foredragsholdere. Arrangementet har fått sitt navn etter forretningskvinnen og den kjente byprofilen Lydia Olsrud.

Idrett og friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Idrett og friluftsliv i Mosjøen

Mosjøhallen.
Skjerva-promenaden er en av flere grønne lunger i byen.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Mosjøen har tre idrettslag – Mosjøen IL, Halsøy IL nord i byen og Olderskog IL sør i byen – og en rekke foreninger, som blant annet omfatter boksing, golf, hundekjøring, håndball, kampidretter, klatring, petanque, ski, skyting, slalåm, sykling, tennis og volleyball.

Mosjøen IL spiller i 3. divisjon i herrefotball. Idrettslaget arrangerer årlig Kippermocupen for aldersbestemte lag. Rundt 5 000 spillere og trenere deltar.

I byen finnes en rekke parker og grønne områder, samt Kippermoen Idrettspark, som foruten Mosjøhallen rommer fotballbaner med både naturlig og kunstig gress, tennisbaner, løpebane og videre.

Friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Byen har to offentlige parker, som er Elveparken og Byparken, og to promenader, som er Elvepromenaden langs Vefsna og Skjerva-promenaden. Ved bygrensen i vest begynner promenaden til Marsøra. Av private rekreasjonsområder nevnes Hotellhagen.

Byen har en rekke bynære friluftstilbud. Ved sørgrensen begynner det vidstrakte friluftsområdet Mosåsen. Ved østgrensen ligger Dolstadåsen med utsiktsposten Panorama, hvor man kan skue ut over store deler av byen. For erfarne folk er det mulig å gå opp Trongskardet og videre til Øyfjellet, som ligger vest for byen. Sammen med veileder byr Øyfjellet også på grotteutflukt.

I tillegg finnes det tilbud et stykke utenfor byen, blant andre Helgeland Alpinsenter. Vefsn, Grane og Hattfjelldal, som er større enn Østfold og Vestfold fylker til sammen,[62] har en rekke muligheter knyttet til fjell, skog og vann, herunder jakt og fiske. Vefsnfjorden åpner for båtliv.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Mosjøens topografiske situasjon.
Mosjøen sett fra Kulstadlia. I forgrunnen er Halsøytoppen.

Topografi[rediger | rediger kilde]

Mosjøens areal er i dag 6,40 km². Opprinnelig var arealet 0,83 km²[63] og etter byutvidelsen i 1939 noe større.

Mosjøens byflate og de vestlige, sørlige, østlige og nordøstlige byområdene ligger i enden av Vefsndalføret. Elvene Vefsna og Skjerva løper gjennom byen, som ligger i bunnen av Vefsnfjorden. Fjorden er isfri. I øst reiser Øyfjellet seg rakt 818 meter over havet. Fjellet skjermer byen mot havvinder, men samtidig skaper det bratte fallet fare for sneskred, som flere ganger har rammet byen – med påfølgende tap av menneskeliv og ødeleggelse av bygg og båter.[64] I sør ligger byen åpen for det skogrike dalføret i Vefsn. I øst ligger skogkledte Dolstadåsen og Andåsen. Denne åsen er kjent for sin rike flora og gråorskogen. Se Andås naturreservat.

Mosjøen var tidligere kjent som Norges flateste by og byen med to solnedganger,[5] det sistnevnte fordi solen på ettermiddagen forsvinner bak Øyfjellet i vest for om kvelden å dukke opp igjen over Vefsnfjorden før den til slutt går ned bak Toven i nord. Med henvisning til byens geografiske plassering markedsføres Mosjøen i dag som byen midt i Norge.

Klima[rediger | rediger kilde]

Som innlandsby har Mosjøen kaldere vintre enn kyststrøk på Helgeland.[65] Sommeren har mild temperatur. Sensommeren og høsten preges av nedbør.

Klimadata for Mosjøen
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C -5 -4 0 5 10 13 18 17 12 7 -3 -6 5,3
Døgnmiddeltemp. °C -5.7 -4.5 -1.6 2.4 7.6 11.6 13.4 12.8 8.6 4.6 -1.4 -4.2 3,63
Normal min. temp. °C -9 -10 -8 0 4 7 12 10 5 2 -7 -10 -10
Nedbør (mm) 186 135 150 99 79 80 100 116 191 230 181 198

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

By Land Begynnelse Begrunnelse Ref.
Lycksele vapen.svg Lycksele i Lycksele kommune Sverige Sverige 1965[66] Mosjøen og Lycksele har gamle handelsforbindelser. Dessuten var Lycksele det første stedet i Lappland som fikk stadsprivilegier, slik Mosjøen var først på Helgeland. [67]
Gornji Milanovac grb.jpg Gornji Milanovac bykommune Serbia Serbia 28. september 1975 Under Den andre verdenskrig ble minst 425 serbere drept i Osen fangeleir i Vefsn. [67]
Coat of Arms of Volkhov (Leningrad oblast).png Volkhov bykommune Russland Russland 16. juni 1992 I byen ligger Russlands første aluminiumsverk, Kirov-verket, grunnlagt i 1932. [67]

Kjente personer født eller bosatt i Mosjøen[rediger | rediger kilde]

Thorolf Holmboe.
Geo Foss.
Carl Gustav Fleischer.

Se også:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kanikgjeld, s. 50.
  2. ^ Riksarkivet/Jørgensen (1997), s. 144B
  3. ^ Kanikgjeld, s. 78.
  4. ^ Helgeland Arbeiderblad - 1,4 mill. kr. i festeavgift http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article5844030.ece
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m Jæger, Claes-Henrik: Mosjøen i Norges Bebyggelse : Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker, s. 725–732. Norsk Yrkesforlag, 1954.
  6. ^ Kanikgjeld, s. 338.
  7. ^ a b Jacobsen, Kjell (1999): Fra Jamtland til Vefsn : Innflytting på 1600- og 1700-tallet i Årbok for Helgeland 1999.
  8. ^ a b Ytreberg, Nils Andreas (1941): Nordlandske Handelssteder Tredje opplag. 1981.
  9. ^ a b c d e f Folketelling av 1900: Mosjøen
  10. ^ Aftenposten (08.06.1912): Elektricitetsverket i Mosjøen
  11. ^ Aftenposten (19.09.1941): En lykkelig kommune
  12. ^ Aftenposten (15.07.1924): En merkedag i Nord-Norges kommunikations-historie
  13. ^ Jacobsen, Kjell (1976): Joh. Petersen Bok- og papirhandel
  14. ^ Aftenposten (15.11.1944): Frivillig evakueringshjelp til Nord-Norge
  15. ^ Aftenposten (04.09.1957): Ialt 1100 mann i sving i Mosjøen
  16. ^ a b c d Ingulfsen, Bjørnar (2003): Mosjøen og Vefsn : der hav og fjell møtes
  17. ^ Aftenposten (27.03.1871).
  18. ^ Store norske leksikon: ladested
  19. ^ Statistisk sentralbyrå, ved Dag Juvkam (1999): Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, s 76.
  20. ^ http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/ov-19610524-0003.html
  21. ^ http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/ov-19610616-0013.html
  22. ^ Helgeland Arbeiderblad (mars 1998).
  23. ^ Aftenposten (19.10.1937): Arbeiderpartiet har erobret flertallet i Mosjøen og Mo i Rana
  24. ^ a b c d Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945 i Vefsn bygdebok, bind III. Side 360. Vefsn bygdeboknemnd. 1977, Mosjøen. ISBN 82-990173-4-3
  25. ^ a b Helland, Amund: Mosjøen ladested i Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi. (Del av verket Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet.) Side 256. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.
  26. ^ Helgeland Arbeiderblad (03.12.2004): Avis med egne folke- reportere
  27. ^ Manntall av 1701: Vefsn (Dette manntallet viser 7 menn; kvinner var ikke tatt med.)
  28. ^ a b c d e Sætherskar, Johannes (1954): Det norske næringsliv : Nordland fylkesleksikon
  29. ^ Hoffstad, Einar (1940): Illustrert norsk næringsleksikon : Bind III Vest- og Nord-Norge
  30. ^ a b Statistisk sentralbyrå: 1802 Mosjøen. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951–1962
  31. ^ Statistisk sentralbyrå: Folke- og boligtelling 1. november 1970, s. 22. 1824 Vefsn. 1974.
  32. ^ Statistisk sentralbyrå: Folke- og boligtelling 1. november 1980, s. 31. 1824 Vefsn. 1982. ISBN 82-587-0105-3
  33. ^ a b Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken: 01 Naturressurser og naturmiljø Tabell: 04859: Areal og befolkning i tettsteder (T)
  34. ^ Notis: Person 1: Lars Dalbak Vik, handelsmand, Viks sogn Bronø Nor; Person 2: Thomas Ask, Handelsmand, Ørlandet ST; Person 3: Oluf Ulstad, Handelsborger, Beistaden NT; Person 4: Hans Rønneberg, Handelsborger, Aalesund Rom; Person 5: Berendsen, Handelsborger, Kjøbenhavn; Person 6: Daniel J. Pedersen Skog, Handelsmand, [Vefsn]; Person 7: Edvard Marthin Eliassen, Handelsm., Donnæs Nor; Person 8: Ole S. Elnan, Handelsmand og Dampskibsexpeditør, Beitstaden NT. Kilde: Folketelling av 1900: Mosjøen.
  35. ^ a b Pedersen, Rune (1997): Til Verket : Elkem Aluminium : Mosjøens historie gjennom 40 år
  36. ^ Vefsn kommune: Valgtingstemmer pr krets
  37. ^ Regjeringen.no: Valg 2009 - Kommuneresultat - Vefsn i Nordland
  38. ^ Valgresultat.no: Valg 2013 - Vefsn i Nordland
  39. ^ Helgeland Arbeiderblad (06.04.2009): Vil ha samene ut av skapet
  40. ^ Statskog: Mosjøen
  41. ^ Statens naturoppsyn: Mosjøen
  42. ^ Politiet: Helgeland politidistrikt: Om oss
  43. ^ Helgeland Arbeiderblad (19.10.2010): Nord-Norges største containerhavn
  44. ^ Vefsn kommune: Barnehageoversikt
  45. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Purehelp.no.
  46. ^ a b Helgeland Arbeiderblad, 4.2.1983.
  47. ^ Mosjøen Næringsforening: Om oss
  48. ^ Helgeland Arbeiderblad - Lønnsom region. 10. januar 2013, s. 5.
  49. ^ Helgeland Arbeiderblad, 3.12.1994.
  50. ^ Helgeland Arbeiderblad (09.12.2007): 400.000 fra Alcoa til Marsøra-veg
  51. ^ Helgeland Arbeiderblad (30.05.2012): Øl i butikk vedtatt
  52. ^ https://victorio.uit.no/langtech/trunk/words/dicts/smi/geo/src/geo.lexc
  53. ^ Vefsn kommune: Kommunevåpen
  54. ^ a b c Smørvik, Per (1999): Historia om kommunevåpenet i Vefsn i Far etter fedrane 1999.
  55. ^ http://www.musikk.no/portal/norsk-musikkrad/dette-er-n/
  56. ^ NRK Nordland (19.02.2007): Kunstforening vil ikke ha amatører
  57. ^ Helgeland Arbeiderblad: Minnestein i gata, 27. mars 2013 http://www.helgeland-arbeiderblad.no/kultur/article6574254.ece
  58. ^ Bysprinten: Om Bysprinten
  59. ^ Generator Mosjøen: Hanedagene
  60. ^ Galleria Kunstfestival
  61. ^ Helgeland Matfestival
  62. ^ Notis: Østfold og Vestfold: 4 182 + 2 24 = 6 406. Vefsn, Grane og Hattfjelldal: 1 928 + 2 009 + 2 684 = 6 621. Alle tall i kvadratkilometer.
  63. ^ Helland, Amund: Mosjøen ladested i Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi. (Del av verket Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet.) Side 245. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.
  64. ^ Aftenposten (20.12.1924): Mosjøen feirer 50 aars-jubilæum som ladested 1ste januar
  65. ^ Notis: Månedlig gjennomsnittstemperatur i henholdsvis Mosjøen og Sandnessjøen, Stokka: Januar: -5,7/-1,2. Februar: -4,5/-0,7. Mars: -1,6/-0,9. April: 2,4/3,4. Mai: 7,6/8,0. Juni: 11,6/11,2. Juli: 13,4/13.2. August: 12,8/13,1. September: 8,6/10,1. Oktober: 4,6/6,9. November: -1,4/2,5. Desember: -4,2/0,4. Kilde for alle tall: Meteorologisk Institutt: eKlima
  66. ^ Lycksele kommun: Our Twin Municipalities
  67. ^ a b c Vefsn kommune: Vennskapskommuner

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «Gyldendals» definert i <references> brukes ikke i teksten.
Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «HA-30071973» definert i <references> brukes ikke i teksten.
Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «NF-03011925» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Lenkesamling[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til
Offentlighet
Media og guider
Næringsliv
Skole og utdannelse
Idrett
Kultur og lokalhistorie
Demografi og genealogiske ressurser