Mosjøen
Koordinater: 65°50′18″N 13°11′50″Ø
| Mosjøen Mussere |
|||||
|---|---|---|---|---|---|
Mosjøens byvåpen, som etter 1962 ble overtatt og videreført av Vefsn kommune. |
|||||
|
|
|||||
| Land | |||||
| Fylke | Nordland | ||||
| Kommune | Vefsn | ||||
| Innbyggernavn | Mosjøværing | ||||
| Areal | 6.40 km² | ||||
| Befolkning | 9 631[a] (2011) | ||||
| Bef.tetthet | 1 504,8 innb./km² | ||||
| Postnummer | 8651–8665 Mosjøen | ||||
|
|
|||||
Mosjøen (sørsamisk: Mussere)[1] er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II og ble i 1876 bykommune. Mosjøen bykommune bestod frem til 1961, og fra 1962 var den igjen del av Vefsn. Siden 1998 har byen bystatus. Mosjøen har 9 631 innbyggere pr. 1. januar 2011. Flertallet av Vefsns innbyggere er mosjøværinger eller bosatt i byen, som er et befolkningsmessig tyngdepunkt på Helgeland.
Sammen med Mo i Rana og Narvik, er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk er tradisjonelt den største hjørnestensbedriften. Dessuten har byen et næringsliv som blant annet omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme.
[rediger]
Mosjøen har sitt navn fra storgården Mo. Eldre stavemåter er Mosøen (1800-tallet) og Moesøen (1700-tallet). Nyere uttale er /'mo:sjøn/. Eldre uttale er /'mo:s-jyn/ og i dativ /'mo:s-jyæ/.
Mosjøens navn på sørsamisk er Mussere, hvor u-en uttales /o/.
[rediger] Historie
[rediger] Frem til 1875
Mosjøen var opprinnelig navnet på noen husmannsplasser som lå under gården Mo. I begynnelsen hadde dette strandstedet bare et mindre antall husstander, samt naust og kirkeboder som tilhørte bønder i soknet. Med sin beliggenhet på en landflate innerst i Vefsnfjorden, som dessuten er isfri, var stedet velegnet for å sjøsette båter, noe som særlig synte seg i forbindelse med den årlige utfarten til Lofotfisket.
Mosjøen var fra gammelt av et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, særlig etter at stedet ute på 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet Kulstadsjøen hadde hatt. Det var særlig Tiendebytte, hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, bygsle jord og betale tiende til kirken og avgifter til fogden og godseieren, som bidrog til at Mosjøen oppnådde denne stillingen.
Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet to-tre handelsknaper (nordnorske frihandlere), som var et forholdsvis høyt antall for et så lite område. Stedet fikk sin første handelsmann (handelsmann med kongelig bevilling) med knapesønnen Eirik Jørgen Sjursson, som fra 1794 drev handel og gjestgiveri sør på strandstedet. Dessuten hadde stedet tolv år tidligere, i 1782, fått en handelsborger (handelsmann med borgerskap i Trondheim) med Andreas Pedersen Bech, som begynte med handel nord på strandstedet. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsmenn med en avstand på knapt 350 meter.
På 1800-tallet vokste Mosjøen til å bli et lite bysamfunn. De fleste som bodde der, var husfolk. De som ikke hadde et jordstykke å dyrke, måtte ofte gå i dagleie eller begynne som håndverkere. Slik ble det til at stedet fikk smeder, skomakere og andre yrkesutøvere. Mosjøen hadde frem til den andre halvdelen av 1800-tallet befestet sin stilling som distriktssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Allerede i 1865 hadde Mosjøen flere handelsmenn og et stort antall håndverkere. Utviklingen fikk en brå oppgang i 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt og den første industriperioden i Vefsn ble innledet. Engelskbrukets tømmer- og sagbruksvirksomhet skapte det som betegnes som Klondyke-tilstander. Det medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og bruket var også hovedårsaken til at Mosjøen etter bare et knapt tiår både fikk losse- og ladestedsrettigheter og ble egen bykommune.
[rediger] Mosjøen som bykommune
Mosjøen fikk den 1. januar 1875 losse- og ladestedsrettigheter og ble den 1. januar 1876 utskilt fra Vefsn som egen bykommune.
Statusen som bykommune og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse, gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske ble satt til å utarbeide denne. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter eller en kvadratur. Dette har skapt de velordnede gatene som byen er så kjent for. Reguleringsplanen ble både i 1920-årene og senere forandret for å imøtekomme byens fortsatte vekst, men hadde da likevel rukket å legge sterke føringer som har besørget at bykjernen i dag fremstår som like velordnet.
Mosjøens tid som egen bykommune endte den 31. desember 1961, og fra den 1. januar 1962 var Mosjøen igjen del av Vefsn kommune. Det samme skjedde med kommunene Drevja og Elsfjord. Siden 1998 har Mosjøen bystatus. Vedtaket fant sted den 10. mars i Vefsn kommunestyre.
[rediger] Næringsliv og industri
- Utdypende side: Næringsliv i Mosjøen
[rediger] Næringsliv
Næringslivet i Mosjøen har et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Byen har det eldste og mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees å være selve handelsbyen på Helgeland. Som regionalt handelssentrum tiltrekker byen seg forbrukere fra hele landsdelen, og særlig ved Tiendebytte og juletider.
Byen er kjent for å ha et større antall familier som i generasjoner har eiet og drevet næringsforetak, såkalte familiebedrifter. Disse står bak vanlige kjøpmannsforretninger så vel som hoteller, industribedrifter og liknende. Eldst er Fru Haugans Hotel, som er Nord-Norges eldste hotell og har røtter tilbake til 1794.
Byen har også mange foretak av nyere tid. Mange forretninger i byen er småforetak fra sytti-, åtti- og nittiårene. Flere av disse er nisjebutikker som med lokalproduserte varer supplerer landsdekkende kjedeforretninger.
Næringslivet, og særlig større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett på lokalt nivå. Det skjer også at næringslivet bidrar til å virkeliggjøre samfunnsgavnende tiltak. Ett tilfelle er oppføringen av Mosjøhallen, som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag på nærmere fire millioner kroner hovedsakelig fra et femtitalls større bedrifter.
Mosjøen har ølmonopol i tillegg til vanlig vinmonopol. Det vil si at øl omsettes i egne forretninger som har slik tillatelse.
[rediger] Finans
En rekke banker finnes i Mosjøen, og fremst er Helgeland Sparebank, som også er blant de største i Norge. Andre banker er Nordlandsbanken og Sparebank1. Tidligere hadde Forretningsbanken avdeling i byen.
[rediger] Industri
Den første industrialiseringen begynte i 1866, da tilflyttede engelskmenn opprettet Engelskbruket for å utvinne trær fra skogrike Vefsndalføret. Den andre industrialiseringen ble innledet i 1946 med Nord-Norges Salgslag og fortsatte i 1953 med Mosjøen Veveri, og den nådde toppen da Mosjøen Aluminiumsverk ble åpnet i 1958. Byen opplevde da en veldig tilflytting av arbeidstakere og selvstendige kjøpmenn og håndverkere, særlig fra Helgelandskysten. Verket er vært avgjørende for Mosjøens utvikling, og byen er fremdeles meget avhengig av verket, som i tillegg til sysselsetting årlig gir millioner til samfunnet gjennom bestillinger og oppdrag til næringsliv og skatter til kommune.
Mosjøen fikk i 2007 mer industri da Mosjøen Anode begynte med produksjon av karbonanoder til aluminiumsindustrien. Byen har på den andre siden mistet svært mye industri. Salgslaget (Nortura Region Nord, tidligere Gilde) ble i mai 2008 nedlagt til fordel for en ny fabrikk på Bjerka i nabokommunen Hemnes. Også Mosjøen Veveri og Nesbruket (Bergene Holm) er nedlagt.
ISS har base for industrielt vedlikehold i byen.
[rediger] Kommunikasjon
Mosjøen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Europavei 6 (tidligere Riksveg 50) går gjennom byen. Byen har ellers buss, tog, fly og ferge.
[rediger] Buss
Bybussen har fire linjer: Mosjøen–Kulstadlia (nord), Mosjøen–Olderskog (sør), Mosjøen–Skjervengan (øst) og Mosjøen–Åsbyen (nordøst).
Fra Mosjøen rutebilstasjon er det bussforbindelse med nabobyene Brønnøysund i sørvest, Sandnessjøen i vest og Mo i Rana i nord, samt med distriktskommuner.
[rediger] Tog
På Nordlandsbanen er det daglige avganger sørover til Trondheim og nordover til Bodø. Mosjøen stasjon ble åpnet i 1940.
[rediger] Fly
Mosjøen lufthavn, Kjærstad ligger fem kilometer sør for byen. Den er en kortbaneflyplass og betjenes daglig av Widerøe. Lufthavnen ble åpnet i 1987.
[rediger] Ferge og skip
Fra Mosjøen havn er det fergeforbindelse med Hundåla og andre bygder på vestsiden av Vefsnfjorden. I senere år har til dels bilveier og -broer og til dels fraflytting kuttet ned på antallet anløpssteder i denne fjorden. Tidligere gikk det sjøbuss til Sandnessjøen. Havnen er også anløpssted for gods- og frakteskip. Havnen er Nord-Norges største containerhavn, og derfra sendes skip til Island, øvrige Europa og Sør-Amerika. Mosjøen Aluminiumsverk har egen havn.
Mosjøen har småbåthavn med gjestebrygge. En brygge for korttidsanløp finnes ved Sjøgata. Fru Haugans Hotel har egen brygge for sine gjester.
[rediger] Infrastruktur
[rediger] Kommune, fylkeskommune og stat
Mosjøen er administrasjonssenteret i Vefsn kommune.
En rekke fylkeskommunale og statlige etater har kontor i Mosjøen, blant andre Fylkesmannen i Nordland, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Statskog,[2] Statens naturoppsyn,[3] Statens vegvesen og Tollvesenet.
[rediger] Politi og rettsvesen
Politimesteren på Helgeland har sete i Mosjøen.[4] Alstahaug tingrett i Sandnessjøen gjennomfører rettsforhandlinger i byen. Begge holder til i Justisbygget. I byen sitter også Helgeland jordskifterett.
Mosjøen fengsel ligger på Nyrud.
[rediger] Skole og utdanning
[rediger] Barne- og ungdomsskoler
Mosjøen har tre barneskoler: Mosjøen skole, som ligger på Byflata, Kulstad skole nord i byen og Olderskog skole sør i byen. Byen har også én ungdomsskole, Kippermoen ungdomsskole, som oppstod da Kippermoen ungdomsskole og Finnbrauten ungdomsskole ble slått sammen.
[rediger] Videregående skoler
Mosjøen videregående skole omfatter tre skolesteder som tilbyr henholdsvis allmennfag og musikk, yrkesfag og landbruksfag. Skolen fikk sin nåværende form da disse skolene ble slått sammen under felles organisasjon og administrasjon. Skolene var Mosjøen videregående skole (Gymnaset) på Byflata og Vefsn videregående skole (Yrkesskolen) på Kippermoen, samt Vefsn landbruksskole, som ligger i Marka, omtrent en mil øst for byen.
[rediger] Andre utdanningstilbud
Vefsn Folkehøgskole ligger på Halsøytoppen. Folkeuniversitetet har avdeling i Mosjøen.
[rediger] Religion
Mange religioner er representert i Mosjøen. Fremst er Den norske kirke, etterfulgt av blant andre Adventkirken, Frelsesarmeen, Misjonsforbundet, Pinsevennene og Den hellige Ånds kirke (katolsk). Buddhisme, jødedom og islam er ikke synlige i bybildet.
Av livssyn finnes Human-Etisk Forbund. Frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne ligger i Mosjøen, som dessuten er sete for Helgeland kapitel broderforening. Begge er underlagt Trondhjems Provincialloge.
[rediger] Kultur
|
Hvor havet mot Helgelandskysten slår, Du kan ikke øyne den langsveis fra, Og mektige fjell står omkring den vakt. Hvor Skjerva seg svinger langs åsens brem Og Øyfjellet blir oss bestandig kjært. Mosjøsangen ble skrevet av Agathe Wibe,[5] trolig på grunnlag av en eldre, anonymt publisert tekst i 1925.[6] Der finnes minst tre melodier til sangen, nemlig en av Johan Bech-Remnes, en av Arvid Tverå og en av Aage Grundstad.[7] |
- Utdypende side: Kultur i Mosjøen
Mosjøen har et rikt kulturliv, særlig innenfor musikk og kunsthåndverk.
[rediger] Musikk
Distriktsmusikerne i Vefsn-ensemblet, samt ansatte ved Musikklinja ved Mosjøen videregående skole, er viktige pådrivere innenfor musikklivet. Hver sommer arrangeres Toppen Internasjonale Sommermusikkskole av Vefsn Unge Strykere, som på kort tid er vokst til å bli et ledende sommersymfonikurs for unge musikere fra hele landet.
Komponisten David Monrad Johansen (1888–1974) var født og oppvokst i Mosjøen.
[rediger] Kunst
Byen har en kunstforening, Mosjøen Kunstforening. Foreningen regnes som konservativ.
Frivillige står bak Galleria Kunstfestival, som er et lavterskeltilbud og hvor både profesjonelle og amatørkunstnere viser frem sine arbeider i Sjøgata.
Malerbrødrene Thorolf Holmboe (1866–1935) og Othar Holmboe (1868–1928) var tilknyttet byen. Maleren Nils Hyld Krantz (1886–1956) var født og oppvokst der.
[rediger] Litteratur
Forfatteren Andreas Haukland (1873–1933) var fra Mosjøen. Det samme var Ragnhild Knagenhjelm (1916–1975), barnebokforfatter og vertinne i NRKs barnetime.
[rediger] Arkitektur
Byen er kjent for den gamle og maleriske trehusbebyggelsen i Sjøgata. Dette er den lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og -brygger i Nord-Norge. Andre severdigheter er Dolstad kirke og de forskjellige anleggene som tilhører Vefsn museum.
Byparken i Mosjøen ble anlagt i årene 1900–1905. Forandringer fulgte i 1925 og 1948. Etter 2000 er parken blitt restaurert slik at den viser elementer fra stilarten til hver av de fire tidsepokene ovenfor.
[rediger] Arrangementer
I september hvert år arrangeres Tiendebytte, som er et tradisjonsrikt handelsarrangement.
I samspill mellom kultur og næringsliv arrangeres hvert år Lydiadagen, som er et lokalt forankret samarbeidsarrangement med blant annet kjente foredragsholdere. Arrangementet har fått sitt navn etter forretningskvinnen og den kjente byprofilen Lydia Olsrud.
[rediger] Dialekt
- Se også: Nordlandsdialekt, Sørsamisk
Talemålet i Mosjøen er stort sett likt dialekten i Vefsn med unntak av Drevja. I likhet med andre nordlandsmål, er talemålet i Mosjøen en blanding mellom det vestnorske og det nordnorske. Dette viser seg i at talen er mykere og mer syngende enn det barske målet i Troms og Finnmark, og med ord som mykje, no og ein har talemålet sterke likheter med nynorsk. På den annen side er bokmål det mest utbredte hovedmålet i byen.
Flere år med innflytting har medført visse forandringer, blant annet i formverket. Mens svake hunkjønnsord tidligere kun endte på -òr (for eksempel grytòr) i ubestemt fletall, finnes i dag også -ar (platar) og -e (plate). Forandringer i den demografiske situasjonen har altså ført til at talemålet ikke er like ensartet som før.
Talemålet opplever dessuten overgang mellom gammelt og nytt. Ordformer som fløte, ikke og syk(e)hus synes å fortrenge tradisjonelle former som fløyte, ikkje og sjuk(e)hus. Bokmål som skriftspråk og bokmålsdominerte medier er en vesentlig årsak til dette.
Talemålet har ingen sosiolekter. Det vil si at ingen ord og endelser antyder sosiokulturell bakgrunn eller ståsted; slik distinksjon går i større grad på artikulasjon og liknende.
[rediger] Idrett og friluftsliv
- Utdypende side: Idrett og friluftsliv i Mosjøen
- Se også: Mosjøhallen
Mosjøen har tre idrettslag – Mosjøen IL, Halsøy IL nord i byen og Olderskog IL sør i byen – og en rekke foreninger, som blant annet omfatter boksing, golf, hundekjøring, håndball, kampidretter, klatring, petanque, ski, skyting, slalåm, sykling, tennis og volleyball.
Mosjøen IL spiller i 3. divisjon i fotball. Idrettslaget arrangerer årlig Kippermocupen for aldersbestemte lag.
I byen finnes en rekke parker, samt idrettspark og -hall på Kippermoen.
Byen har en rekke bynære friluftstilbud. Dessuten finnes tilbud et stykke utenfor byen, blant andre Kjemsåsen alpinsenter. Vefsn, Grane og Hattfjelldal, som er større enn Østfold og Vestfold fylker til sammen,[8] har en rekke muligheter knyttet til fjell, skog og vann, herunder jakt og fiske. Vefsnfjorden åpner for båtliv.
[rediger] Media
Helgeland Arbeiderblad har sitt hovedkontor i Mosjøen. Avisen var tidligere et Arbeiderparti-organ og eies av A-pressen.
[rediger] Politikk
- Se også: Liste over ordførere i Mosjøen
Som bykommune hadde Mosjøen borgerlig styre. I begynnelsen var ordførerne partiuavhengige, men som handels- og embetsmenn hadde de likevel klar borgerlig bakgrunn. Senere ordførere tilhørte partier som Høyre, Venstre, gamle Fremskrittspartiet, Borgerpartiet og Borgerlig Samlingsparti. Etter at Mosjøen ble innlemmet i Vefsn kommune, ligger byen under et kommunestyre som tradisjonelt er Arbeiderparti-dominert (45,4 prosents oppslutning i 2007-valget).
[rediger] Demografi
Innbyggerne i Mosjøen har forskjellig geografisk opphav, og dessuten finnes det etniske variasjoner. Mens mange nedstammer fra bondefolk og samer i Stor-Vefsn, finnes et større antall etterkommere av folk som en gang kom flyttende fra andre steder på Helgeland, samt fra Trøndelag, Bergen og andre landsdeler.
[rediger] Sosiale variasjoner
Allerede før Mosjøen ble by, hadde byen sosioøkonomiske variasjoner og det som kalles klasseforskjeller. På den ene siden stod velstående handels- og embetsmenn, hvorav en stor del var trøndere, og på den andre siden stod en bred gruppe av husmenn, arbeidere og håndverkere. Dette borgerskapet var ledende gjennom store deler av 1900-tallet, og de samarbeidet og inngikk ekteskap med hverandre.
Da Mosjøen Aluminiumsverk ble åpnet, inntok verksdirektøren stillingen som en av byens viktigste menn.[9] De gamle handelsmennene stod ikke lenger øverst.[9] Dette må forståes på bakgrunn av at milliardkonsernet Elkem overgikk alt som småbyen Mosjøen inntil da hadde sett.
Frem til 1980-årene var de fleste i Mosjøen arbeidstakere som tjente lite. Det var dårlige lønninger. Slik var forskjellene betraktelige mellom vanlige arbeidstakere og ledende personer og familier i byens næringsliv, som på grunnlag av handel, eiendom eller industriproduksjon satt i stor velstand.
Også dagens forskjeller går i stor grad på økonomi. Personer som år etter år befinner seg på inntekts- og formuestoppen, er i mange tilfeller fremtredende skikkelser i næringslivet.
[rediger] Trøndere
Det heter seg, halvt på skjemt og halvt alvorlig, at Mosjøen ble bygget av trøndere. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten dem som slog seg opp som handelsmenn eller inntok embeter, kom også utøvere av avanserte profesjoner, blant andre byens første permanente fotograf. Trøndere utgjorde dermed en betydelig del av byens øverste samfunnslag og byens borgerskap. Av handelsmennene som i 1900 fantes i byen, var de aller fleste fra Trøndelagsfylkene med Møre og Romsdal, og av samtlige var kun én født i Vefsn.[10]
[rediger] Sørsamer
Sørsamer utgjør en del av Mosjøens historie. Årlig kom norske og svenske sørsamer til Mussere (sørsamisk for Mosjøen). De var kjent for sitt håndverk, duodji, og sine attraktive naturprodukter, som de omsatte på markedet. De kom også nedover til Dolstad kirke når barn skulle døpes og ekteskap skulle inngåes.
[rediger] Innbyggertall
Mens Mosjøen i nyere tid ikke opplever betydelig tilflytting, var byen i eldre dager som en magnet på folk i landsdelen. Innbyggertallet vokste jevnt. Mosjøens stilling gjorde byen aktuell som fylkeshovedstad i Helgeland fylke, som ble foreslått og drøftet i 1930-årene. Noen av begivenhetene som har ført til tilflytting, er Engelskbruket i 1866, bygrunnleggelsen i 1875/1876, Nordlandsbanen i 1940 og Mosjøen Aluminiumsverk i 1958. Også generell urbanisering spiller inn.
|
|
[rediger] Byområder
Mosjøens byområder er oppstått som følge av mange års vekst og utvidelser i byen. Mosjøen har ingen bydeler i storbyforstand. På den annen side består byen av en rekke områder, hvorav bolig-, nærings- og industriområder. Innad i disse områdene finnes også forskjellige strøk.
Grensen til hvert byområde og grensene mellom byområder, er ikke alltid fastsatt. Det gjelder særlig der hvor ikke elver, åser og liknende skaper naturlige skiller. Ofte kan kommunale reguleringsplaner gi en pekepinn på dette.
Mosjøen har vokst på to måter: På den ene side er byen blitt utvidet av ny bebyggelse, og på den annen side har slik bebyggelse etterhvert nådd selvstendige tettsteder utenfor Mosjøen, som dermed er blitt naturlig og senere formelt innlemmet i byen. Den første byutvidelsen skjedde i 1939. Da ble Åsbyen/Vollan innlemmet. Senere fulgte blant andre Halsøya i nord og Olderskog i sør. Opprinnelig var det bare Byflata som var Mosjøen by.
[rediger] Byflata
Byflata er selve hjertet av Mosjøen og svarer grovt sett til området som utgjorde Mosjøen bykommune i 1876. Byflata ligger på en flat landtunge mellom elvene Vefsna og Skjerva. De to elvene utgjør også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Mathias Bruuns gate regnes tradisjonelt som grensen i sør.
Som tidligere by som har vokst uavbrutt siden 1800-tallet og som dessuten unngikk å bli bombet i 1940, har Byflata et bredt arkitektonisk spekter i sin bebyggelse. Ytterst på vestsiden av flaten finnes landskjente Sjøgata, som har Nord-Norges lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og -brygger fra 1800-tallet. Sentrum har en rekke bygg fra tiårene etter krigen, men også eldre hus. Videre østover er det hovedsakelig boligområder, hvor bebyggelsen varierer når det gjelder alder, størrelse og arkitektonisk stilart. Nordøst på flaten finnes Mosjøens staselige villastrøk med byhus fra sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Flere av disse er rikt utsmykket med detaljer. Sørøst på flaten består bebyggelsen av blokker og -rekkehus som opprinnelig ble bygget for å huse arbeidstakere. Byflata har dermed synlige spor etter eldre dagers samfunnsforskjeller i byen.
[rediger] Halsøya, Breimoen og Kulstadlia
- Utdypende side: Halsøya
Nord i byen ligger byområdet Halsøya. Dette området var tidligere en forstad til Mosjøen. Som følge av tettere og mer sammenhengende bebyggelse etter 1980-årene og etter utvidelse av bygrenser, er Halsøya i dag en del av byen. Området har nesten bare dagligvareforretninger og forskjellige tjeneste- og håndverksbedrifter, blant andre møbelforretning, ovnsforretning, frisør, kro, apotek og dyrlege. Halsøya betjener boligområdene Kulstadlia og Breimoen, samt folk som bor utenfor byen.
Halsøya var i sin tid et livlig handelssted, og der lå dessuten borgerleiet Kulstadsjøen, som ble drevet fra 1600-tallet og frem til senere år. Halsøya ligger ved storgårdene Kulstad og Hals og dessuten ikke langt fra den tidligere lensmannsgården Rynes. Før den store boligutbyggingen i 1970- og 1980-årene, var det regnet som finere å bo på Halsøya, hvor flere storbønder, direktører og funksjonærer hadde sine hjem. Slik stod Halsøya i motsetningsforhold til Olderskog i sør, som etter krigen ble en slags bydel for arbeidstakere.
Halsøya har sitt navn fra halvøya som også heter Halsøya. Denne halvøya har litt boligbebyggelse, og på dens topp, som heter Halsøytoppen (Toppen), ligger Vefsn Folkehøgskole.
Ved Halsøya ligger boligområdene Kulstadlia og Breimoen, hvor utbyggingen av boliger skjøt fart i 1970- og 1980-årene. Bebyggelsen preges av større eneboliger, og dessuten finnes noen rekkehus. Kulstadlia har sitt navn fra gården Kulstad, og Breimoen var opprinnelig navnet på et større gårdsbruk under gården Hals.
Bybussen har linje til Halsøya og Kulstadlia.
[rediger] Mo, Nyrud, Kippermoen og Trudvang
Mo ligger sør for Byflata, og der finnes Helgelandssykehuset avdeling Mosjøen.
Nyrud ligger sørøst for Byflata, og der finnes nesten kun tyngre næringer og lettindustri.
Kippermoen ligger sør for Mo og Nyrud. Området er for det meste et boligområde, og der ligger Kippermoen ungdomsskole, Mosjøen videregående skole avdeling Kippermoen og Kippermoen Idrettspark med Mosjøhallen.
Trudvang eller Helvete ligger mellom Kippermoen og Olderskog.
[rediger] Olderskog
Sør i byen ligger Olderskog, som også kjennes som Gildevangen. Området var under Den annen verdenskrig tilholdssted for en større tysk militærbase. Området ble deretter satt av til boligformål. Arbeidet med å reise boliger begynte, og det ble fart utbyggingen i forbindelse med anleggelsen av Mosjøen Aluminiumsverk i 1956. Arbeidstakere strømmet til byen for å få ansettelse ved verket, og Olderskog, hvor det var blitt oppført rimelige og til dels dårlige boliger og rekkehus, ble raskt en arbeiderbydel sør i Mosjøen.
Bybussen har linje til Olderskog.
[rediger] Skjervengan
Skjervengan, som ligger på østsiden av elven Skjerva, er fo det meste et boligområde. Bebyggelsen omfatter mange mindre hus, rekkehus og blokker. Der ligger også nedlagte Skjervengan leir, som tilhører HV14. Vefsn Sanatorium ligger i området, og dette bygget huser i dag Psykiatisk avdeling under Helgelandssykehuset.
Bybussen har linje til Skjervengan.
[rediger] Vollan og Nervollan
Nord for Byflata, atskilt av elven Skjerva, ligger Vollan på østsiden og Nervollan på vestsiden av Nordlandsbanen.
På Vollan ligger Mosjøen stasjon, og derfra tar det omkring ti minutter å gå inn til sentrum. I området ligger også Dolstad kirke og Dolstad prestegård, samt kro, hoteller og en håndfull næringsvirksomheter. Dessutenom er Vollan et boligområde.
Nervollan var frem til 1950-årene et byområde med et velordnet gatenett likt det på Byflata, men store deler av bebyggelsen ble da jevnet med jorden og flere gater forsvant for å gi plass til Mosjøen Aluminiumsverk. Verket dekker betydelige deler av området. Dessutenom er Nervollan et boligområde.
[rediger] Øya
I motsetning til resten av byen, ligger Øya ligger på vestsiden av elven Vefsna. Som følge av politisk regulering, har området nesten bare tyngre næringer og lettindustri. Store deler av områdets grunn er brutt sten som sjøen er blitt fylt opp med. Området er tilknyttet resten av byen med to broer, som er Gamle Øybrua (i dag stengt for biltrafikk) og Nye Øybrua.
[rediger] Åsbyen og Hals
I åssiden ovenfor Vollan ligger Åsbyen. Dette boligområdet ble utbygget i forbindelse med Aluminiumsverket. Videre nordover kommer man over til Hals (Halsåsen), som fra 1960-årene ble utbygget som boligområde.
Bybussen har linje til Åsbyen og Hals.
[rediger] Klima
Som innlandsby har Mosjøen kaldere vintre enn kyststrøk på Helgeland.[16]
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
[rediger] Årstallsliste
Denne listen inneholder årstall for viktige dager og begivenheter i Mosjøen.
[rediger] 1700–1799
- 1735: Den 7. august ble Dolstad kirke innviet av Anders Dass.
- 1782: Andreas Pedersen Bech begynte med borgerhandel nord på Mosjøen.
- 1794: Den 13. desember mottok Eirik Jørgen Sjursson kongelig bevilling til å drive handel og gjestgiveri sør på Mosjøen. Dermed fikk Mosjøen formell status som handelssted.
[rediger] 1800–1899
- 1846: Ivar Aasen besøkte Mosjøen.[17]
- 1874: Den 11. april sanksjonerte kong Oscar II Lov om losse- og ladestedsrettigheter for strandstedet Mosjøen i Nordlands amt.
- 1875: Den 1. januar fikk Mosjøen losse- og ladestedsrettigheter.[18]
- 1876: Den 1. januar ble Mosjøen skilt ut fra Vefsn som Mosjøen bykommune.[18]
- 1882: Mosjøen Handelsstandsforening ble grunnlagt.
- 1890: Sneskred fra Øyfjellet knuste store deler av Sjøgata.
[rediger] 1900–1999
- 1900: Mosjøens 25-årsjubileum.
- 1915: Den 4. juli kom byens første bil, W–1, til Mosjøen. Eieren var slakter Per Angermo d.e.[19]
- 1925: Mosjøens 50-årsjubileum.
- 1940: Den 11. mai, en måned etter invasjonen den 9. april, ble Mosjøen inntatt av tyske tropper.[20]
- 1950: Mosjøens 75-årsjubileum. Feiringen varte i flere måneder.[21]
- 1953: Mosjøen Veveri begynte sin produksjon.[22]
- 1954: Mosjøen fikk landsdekkende oppmerksomhet i forbindelse med UFO-saken.[23]
- 1958: Mosjøen Aluminiumsverk ble åpnet.
- 1959: En folkeavstemning gav med 1037 mot 840 stemmer flertall for at Vinmonopolet skulle få åpne utsalg i Mosjøen.[22]
- 1962: Den 1. januar opphørte Mosjøen bykommune, og byen ble igjen del av Vefsn kommune.[24]
- 1964: Mosjøen fikk automattelefon.[22]
- 1971: Storflo i begynnelsen av november skapte oversvømmelse i bygatene.[25]
- 1979: Storflo i begynnelsen av desember la bygatene i vann.[26]
- 1979: Den gamle trehusbebyggelsen i Sjøgata fikk varig vern.[22]
- 1987: Mosjøen lufthavn ble åpnet på Kjærstad sør for byen.[22]
- 1998: Den 10. mars vedtok Vefsn kommunestyre bystatus for Mosjøen.
[rediger] I nasjonale media
- Mosjøen ble i 1954 verdenskjent da et turfølge som kom ned fra Øyfjellet, meldte å ha snakket med et romvesen som senere forsvant i en flyvende tallerken.[23]
- Den 2. november 2005 ble Norges frem til da største beslag av kokain gjort på Mosjøen Aluminiumsverks havn. Kokainen var lastet ombord i lastebåten «Crusader», som kom fra Surinam i Sør-Amerika. Totalt ble 190 kilo kokain beslaglagt av væpnet politi fra Helgeland politikammer.[27]
[rediger] Kjente personer født eller bosatt i Mosjøen
- Inger Aufles (f. 1941), tidligere langrennsløper
- Erling Bauck (1924–2004), krigsfange
- Thomas Drage (f. 1992), fotballspiller
- Odd Eriksen (f. 1955), politiker (Ap) og tidligere statsråd
- Frode Fjellheim (f. 1959), samisk musiker
- Georg «Geo» Foss (1879–?), løytnant i Thailands marine
- Sandra Lyng Haugen (f. 1987), musiker og Idol-kjendis
- Andreas Haukland (1873–1933), forfatter
- Tove Kampestuen Heyerdahl (f. 1972), skuespiller
- Othar Holmboe (1868–1928), maler og bror til
- Thorolf Holmboe (1866–1935), maler
- Hallvard Holmen (f. 1966), skuespiller
- David Monrad Johansen (1888–1974), komponist
- Ane Hansdatter Kismul (f. 1980), naturvernforkjemper
- Ragnhild Knagenhjelm, f. Sverdrup Fearnley (1916–1975), forfatter
- Nils Hyld Krantz (1886–1954) maler
- Torbjørn Lien (f. 1968), serieskaper
- Johan Lind (f. 1942), skøyteløper
- Aleksander Nordaas (f. 1982), filmregissør
- Baard Owe (f. 1936), skuespiller
- Silje Reinåmo (f. 1982), skuespiller
- Elsa Laula Renberg (1877–1931), samisk politiker
- Anette Sagen (f. 1985), skihopper
- Alf Pedersen Schrøder (1880–1951), fotograf
- Thorvald Stoltenberg (f. 1931), diplomat, politiker (Ap) og tidligere statsråd
Se også listen over kjente vefsninger og kategorien Personer fra Vefsn kommune.
[rediger] Referanser
- ^ https://victorio.uit.no/langtech/trunk/words/dicts/smi/geo/src/geo.lexc
- ^ Statskog: Mosjøen
- ^ Statens naturoppsyn: Mosjøen
- ^ Politiet: Helgeland politidistrikt: Om oss
- ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon (1959), kolonner 2567, 2570 og 2571.
- ^ Nordlands Folkeblad (03.01.1925).
- ^ Helgeland Arbeiderblad (30.07.1973): Mosjø-sangen har fått ny melodi
- ^ Østfold og Vestfold: 4.182 + 2.224 = 6.406. Vefsn, Grane og Hattfjelldal: 1.928 + 2.009 + 2.684 = 6.621. Alle tall i kvadratkilometer.
- ^ a b Pedersen, Rune (1997): Til Verket : Elkem Aluminium Mosjøens historie gjennom 40 år Side ??.
- ^ Person 1: Lars Dalbak Vik, handelsmand, Viks sogn Bronø Nor; Person 2: Thomas Ask, Handelsmand, Ørlandet ST; Person 3: Oluf Ulstad, Handelsborger, Beistaden NT; Person 4: Hans Rønneberg, Handelsborger, Aalesund Rom; Person 5: Berendsen, Handelsborger, Kjøbenhavn; Person 6: Daniel J. Pedersen Skog, Handelsmand, [Vefsn]; Person 7: Edvard Marthin Eliassen, Handelsm., Donnæs Nor; Person 8: Ole S. Elnan, Handelsmand og Dampskibsexpeditør, Beitstaden NT.
- ^ Manntall av 1701. Dette manntallet viser 7 menn; kvinner var ikke tatt med.
- ^ a b c d e Sætherskar, Johannes (1954): Det norske næringsliv : Nordland fylkesleksikon Mosjøen Sider 223–24.
- ^ Hoffstad, Einar (1940): Illustrert norsk næringsleksikon : Bind III Vest- og Nord-Norge MOSJØEN Side 619.
- ^ a b c d e f g h i j k Statistisk Sentralbyrå: 1802 Mosjøen. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-1962
- ^ a b c d e f g h i j [statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=04859 Statistikkbanken Emne: 01 Naturressurser og naturmiljø Tabell: 04859: Areal og befolkning i tettsteder (T)
- ^ Månedlig gjennomsnittstemperatur i henholdsvis Mosjøen og Sandnessjøen, Stokka: Januar: -5,7/-1,2. Februar: -4,5/-0,7. Mars: -1,6/-0,9. April: 2,4/3,4. Mai: 7,6/8,0. Juni: 11,6/11,2. Juli: 13,4/13.2. August: 12,8/13,1. September: 8,6/10,1. Oktober: 4,6/6,9. November: -1,4/2,5. Desember: -4,2/0,4.
- ^ Ivar Aasens reisedagbok.
- ^ a b Ingulfsen, Bjørnar.
- ^ Nordlands Folkeblad, juli 1915.
- ^ Jacobsen, Kjell (1976): Joh. Petersen Bok- og papirhandel
- ^ Nordlands Avis (15.08.1950): En vellykket jubileumsutstilling i Mosjøen er avsluttet.
- ^ a b c d e NRK.no: Nordland fylkesleksikon: 1900-tallet i Vefsn
- ^ a b http://home.online.no/~eljo/ufo.htm
- ^ Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen
- ^ Helgeland Arbeiderblad, november 1971.
- ^ Helgeland Arbeiderblad, den 05.12.1979.
- ^ VG nett 03.11.2005
[rediger] Eksterne lenker
I tillegg har Lokalhistoriewiki mye lokalhistorisk stoff om Mosjøen. Lenke
| Commons: Vefsn – bilder, video eller lyd |