Olav V

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Olav V
Konge av Norge
Olav V
Valgspråk: Alt for Norge
Regjeringstid: 21. september 1957 - 17. januar 1991
Født: 2. juli 1903, England
Død: 17. januar 1991, Kongsseteren i Holmenkollen
Foreldre: Haakon VII og
Maud
Ektefelle‍(r): Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra
Barn: Prinsesse Ragnhild,
f. 9. juni 1930
Prinsesse Astrid,
f. 12. februar 1932
Kong Harald V,
f. 21. februar 1937

Olav V (født 2. juli 1903, død 17. januar 1991) var Norges konge fra 1957 til 1991.

Innhold

[rediger] Barndom og oppvekst

Kong Haakon VII (1872-1957) ankommer Norge med skip fra København 25. november 1905 med sønnen kronprins Olav (seinere kong Olav) på armen. Statsminister Christian Michelsen ønsker den nye kongen velkommen.
Tegning fra 1906 av Andreas Bloch viser kronprins Olav i hvit matrosdress slik han framstod på foreldrenes kroningsdag 22. juni og under signingsferden som fulgte.
Kronprins Olav mellom foreldrene kong Haakon, opprinnelig prins Carl av Danmark, og dronning Maud (1869-1938), datter av den britiske kongen, på et populært postkort ca. 1910
Den unge kronprins Olav i tidsriktig bowlerhatt og dobbeltspent frakk
Den unge kronpins Olav sammen med faren og Fridtjof Nansen (bak) under utdelinga av Nobels fredspris i 1922.
Kong Haakon og kronprins Olav under «Kongebjørka» i Molde da de søkte tilflukt under et tysk angrep med bombefly den siste helga i april 1940.
Kongefamilien vinker fra HMS Norfolk til de jublende folkemassene i Oslo 7. juni 1945. Sammen med dem er kronprins Olav (i midten iført beret) som ankom landet allerede 13. mai. Kongefamilien flyktet fra Norge etter tyskernes okkupasjon i 1940.
Kronprinsesse Märtha (1901-1954) og kronprins Olav i 1950.

Olav V ble født i England, og var sønn av prins Carl av Danmark, den senere Haakon VII av Norge, og prinsesse Maud (datter av Edward VII av Storbritannia).

Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var prins av Danmark, men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i 1905.

Olav var en allsidig idrettsutøver. Han hoppet på ski i Holmenkollen og deltok i flere regattaer. Under de olympiske leker i 1928 i Amsterdam vant han gullmedaljen i 6-meter-klassen med Johan Anker som rormann, og han var en aktiv seiler til langt inn i sine eldre dager.

21. mars 1929 giftet han seg med sin kusine, prinsesse Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra av Sverige, født 28. mars 1901, senere kronprinsesse Märtha av Norge. Kronprinsessen døde allerede 5. april 1954.

Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden middelalderen som vokste opp i Norge, og han gikk på offentlig skole. I 1921 tok han examen artiumreallinjen ved Halling skole i Oslo. Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen. Kronprinsen fortsatte med studier i økonomi og juss ved Universitetet i Oxford.

[rediger] 2. verdenskrig

Under 2. verdenskrig oppholdt kronprinsen seg i London sammen med Kongen og Regjeringen. Han ble utnevnt til forsvarssjef den 30. juni 1944, og var dette frem til 15. juli 1945. Når krigen var over var han første representant for kongefamilien hjem til Norge, da han ankom sammen med 5 statsråder den 13. mai 1945. Han fungerte som kronprinsregent frem til kong Haakon returnerte til Norge 7. juni. Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa.

[rediger] Tiden som konge

I 1954 ble kongefamilien rammet av stor sorg da kronprinsesse Märtha døde. Året etter ble kong Haakon syk og kronprinsen fungerte som kronprinsregent. Kong Haakon døde på Slottet i Oslo den 21. september 1957. Den nye kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side. I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter, prinsesse Astrid, og av kronprins Harald. I 1968 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Han var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark. Han fikk tilnavnet Folkekongen fordi han ikke var redd for å vise at han i tillegg til å være konge også var av folket. Han kjørte gjerne sin egen bil, og til tross for at han kunne kjøre i kollektivfeltet valgte han å kjøre i feltet for vanlig trafikk. Under oljekrisen i 1973, da biltrafikk ble forbudt i helgene, tok han trikken for å komme seg ut på ski. Han forsøkte til og med å betale billetten sin, men ble fortalt av konduktøren at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.

På sin 70-årsdag i 1973 ble han av den norske regjeringen tildelt landets høyeste sivile utmerkelse, Borgerdådsmedaljen.

I juni 1990 ble han rammet av et hjerneslag, og daværende kronprins Harald måtte overta som regent. I kontrast til Kong Haakon, valgte Kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær. Han var stadig på bedringens vei, men ble likevel aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner. Kong Olav døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Holmenkollen etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt.

I dagene etter hans død og fram til begravelsen opplevde Norge en nasjonal sorg, hvor folk la ned blomster og tente stearinlys utenfor Slottet. Mange plasserte avskjedshilsner i form av brev og kort blant lysene, og alle disse er tatt vare på i Riksarkivet.

Kong Olav er gravlagt i Det kongelige mausoleumAkershus slott i Oslo. Han hviler i den grønne sarkofagen sammen med sin hustru Märtha.

[rediger] Dekorasjoner

Kong Olav V var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner:

Land Orden, medalje Grad, klasse
Norge Norge Krigskorset
Borgerdådsmedaljen i gull
St. Olavs Orden storkors med kjede
Den Kongelige Norske Fortjenstorden storkors med kjede
St. Olavsmedaljen
Kroningsmedaljen 1906
Krigsmedaljen
Kong Haakon VIIs 70-årsmedalje
Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955
Argentina Argentina Frigjøreren San Martins orden storkors
Belgia Belgia Leopoldsordenen storkors
Brasil Brasil Sydkorsordenen storkors med kjede
Sydkorsordenen storkors med kjede
Chile Chile Chiles fortjenstorden storkors med kjede
Danmark Danmark Elefantordenen ridder
Dannebrogsordenen storkommandør
Dannebrogsordenens hederstegn
Kong Christian Xs frihetsmedalje
Minnemedaljen for Kong Christian IXs 100-årsdag
Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag
Etiopia Etiopia Salomo-ordenen storkors
Finland Finland Finlands hvite roses orden storkors
Frankrike Frankrike Æreslegionen storkors
Krigskorset
Médaille militaire
Hellas Hellas Frelserens orden storkors
Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden storkors
Krigskorset (Hellas)
Iran 1979 Iran Tadj-ordenen storkors
Island Island Den islandske falkeorden storkors
Italia Italia Republikken Italias fortjenstorden storkors
Japan Japan Krysantemumsordenen storkors
Jugoslavia Jugoslavia Jugoslavias store stjernes orden storkors
Luxembourg Luxembourg Den nassauske husorden av den gylne løve storkors
Mexico Mexico Den aztekiske ørns orden storkors
Nederland Nederland Den nederlandske løves orden storkors
Oranje-Nassau-ordenen storkors
Krigskorset
Medaille d'Installation Solennelle 1948
Peru Peru Solordenen storkors
Portugal Portugal Avizordenen storkors
Santiago av sverdets orden storkors med kjede
Romania Romania Den rumenske folkerepublikks stjerneorden 1. klasse
Spania Spania Ordenen det gylne skinn kjede
Karl IIIs orden storkors
Storbritannia Storbritannia Hosebåndsordenen ridder
Tistelordenen ridder
Badets Orden storkors
Den kongelige Victoriaordenen storkors
Det kongelige Victoriakjedet
Kong Georg Vs jubileumsmedalje
Kong Georg VIs kroningsmedalje
Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje
Sverige Sverige Den Kongelige Serafimerordenen ridder
Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje
Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje
Thailand Thailand Chula Chom Klao-ordenen storkors
Tunisia Tunisia Uavhengighetsordenen storkors
Tyskland Tyskland Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden storkors
Sachsen Den sachsisk-ernestinske husorden storkors
USA USA Legion of Merit
Østerrike Østerrike Ærestegnet for fortjenester Storstjerne

[rediger] Etter hans død

Hans sønn, Harald V, uttalte i 1996 at hans død trolig skyldtes Golfkrigens snarlige utbrudd. I boka Kong Harald. Monarkiet i medvind og motvind, utgitt i 1996, skrevet av Per Øyvind Heradstveit, uttaler han følgende: «Jeg tror at Golfkrigen var en av årsakene til at min far døde denne dagen. Han var veldig oppskjørtet over det som skjedde i Midtøsten. Han så det jo på fjernsynet. Han trodde kanskje den tredje verdenskrig sto for døren. Kanskje ordla han seg ikke akkurat slik, men han syntes situasjonen hadde for mange likhetspunkter med en annen krig han husket meget godt.» [1]. Kong Olav døde få timer før den FN-støttede koalisjonen med USA i spissen gikk til angrep på Irak like etter midnatt den 18. januar (norsk tid).

Olav V ble den 17. desember 2005 utropt til århundrets nordmann med 41 % av stemmene i en direktesendt kåring på NRK der seerne hadde avgitt over 400 000 stemmer. På annen plass fulgte Einar Gerhardsen, mens Erik Bye ble nummer tre.



Forgjenger:
 Haakon VII 
Konge av Norge
Etterfølger:
 Harald V 
Forgjenger:
 Wilhelm von Tangen Hansteen 
Norges forsvarsjef
Etterfølger:
 Otto Ruge 

[rediger] Stamtavle

Olav Vs stamtavle i tre generasjoner

Olav V

Far:
Haakon VII

Farfar:
Fredrik VIII av Danmark
Farfars far:
Kristian IX av Danmark
Farfars mor:
Louise av Hessen-Kassel
Farmor:
Lovisa av Sverige
Farmors far:
Karl XV av Sverige
Farmors mor:
Louise av Nederland
Mor:
Maud
Morfar:
Edvard VII av Storbritannia
Morfars far:
Albert av Sachsen-Coburg-Gotha
Morfars mor:
Victoria av Storbritannia
Mormor:
Alexandra av Storbritannia
Mormors far:
Kristian IX av Danmark
Mormors mor:
Louise av Hessen-Kassel


Forrige mottager:
 Ole Ellefsæter & Toini Gustafsson 
Holmenkollmedaljen
Sammen med Gjermund Eggen, Assar Rönnlund & Bjørn Wirkola

Neste mottager:
 Odd Martinsen 

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Olav V – bilder, video eller lyd
Personlige verktøy
Opprett en bok