Olav V

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Olav V
Norges Konge
Olav V
Navn: Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark
Valgspråk: Alt for Norge
Regjeringstid: 21. september 1957 - 17. januar 1991
Forgjenger: Haakon VII
Etterfølger: Harald V
Født: 2. juli 1903, Appleton House, Sandringham, Norfolk, England
Død: 17. januar 1991 (87 år), Kongsseteren i Holmenkollen i Oslo
Foreldre: Haakon VII og
Maud
Ektefelle: Märtha
Barn: Prinsesse Ragnhild,
9. juni 193016. september 2012
Prinsesse Astrid,
f. 12. februar 1932
Kong Harald V,
f. 21. februar 1937

Olav V (født Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark 2. juli 1903, død 17. januar 1991) var Norges Konge fra 1957 til sin død i 1991. Han var medlem av Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, Olav ble født i Storbritannia som sønn av prins Carl av Danmark og prinsesse Maud av Storbritannia og gitt navnene Alexander Edward Christian Frederik.

Alexander Edward Christian Frederik ble kronprins og tronarving til den norske tronen da hans far ble valgt til konge i 1905. Han var den første tronarving til den norske trone som vokste opp i Norge siden Olav IV Håkonsson, og hans foreldre passet på å gi han en så norsk oppvekst som mulig. Som forberedelse til sine framtidige kongelig plikter gikk han på både sivile og militære skoler. I 1929 giftet han seg med sin kusine[1] og tremenning[2] prinsesse Märtha av Sverige. Under den andre verdenskrig var hans lederskap høyt verdsatt og han ble utnevnt til Norges forsvarssjef i 1944. Ved sin død var han den siste gjenlevende barnebarnet til Edvard VII av Storbritannia og hans kone Alexandra av Danmark.

Kong Olav hadde en folkelig og jordnær væremåte som gjorde ham populær og gav ham tilnavnet «Folkekongen».[3] I en avstemming i NRK i 2005, ble Olav valgt til «Århundrets nordmann».[4]

Barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Kong Haakon VII (1872–1957) ankommer Norge med skip fra København 25. november 1905 med sønnen kronprins Olav (seinere kong Olav) på armen. Statsminister Christian Michelsen ønsker den nye kongen velkommen.

Olav ble født i Appleton House ved FlitchamSandringham gods i Norfolk i England, og var sønn av prins Carl av Danmark, den senere Haakon VII av Norge, og prinsesse Maud, datter til Edward VII av Storbritannia.

Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var prins av Danmark, men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i 1905.

Olav var en idrettsutøver som hoppet på ski i Holmenkollen og deltok i flere regattaer. Under de olympiske leker i 1928 i Amsterdam vant han gullmedaljen i 6-meter-klassen med Johan Anker som rormann. Han var aktiv seiler til langt inn i sine eldre dager.

21. mars 1929 giftet Olav seg med sin kusine, prinsesse Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra av Sverige, født 28. mars 1901, senere kronprinsesse Märtha av Norge. Kronprinsessen døde 5. april 1954. Paret fikk tre barn, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og prins Harald.

Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden middelalderen som vokste opp i Norge. Han gikk på offentlig skole. I 1921 tok han examen artiumreallinjen ved Halling skole i Oslo. Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen. Kronprinsen fortsatte med studier i økonomi og juss ved Universitetet i Oxford.

Den andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Kong Haakon og kronprins Olav under «Kongebjørka» i Molde der de søkte tilflukt under et tysk angrep med bombefly den siste helgen i april 1940.

Som Kronprins hadde Olav fått omfattende militær opplæring og trening, samt hadde han deltatt i de fleste større norske militærøvelsene. På grunn av dette var han muligens en av de mest kyndige norske militære ledere og var respektert av andre allierte ledere for sin kunnskap og lederevne. Under besøk i Amerikas forente stater før krigen etablerte han og hans kone et nært vennskap med president Roosevelt. Disse faktorene skulle vise seg å bli viktige for den norske motstanden mot Tysklands angrep på Norge.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig stod Olav ved sin fars side i motstanden mot Tysklands okkupasjon av Norge. Under angrepet var han rådgiver både til sivile og militære ledere. Da den norske regjering bestemte seg for å dra i eksil tilbød han seg å bli igjen i sammen i Norge, men dette ble ikke akseptert.[av hvem?] Han fulgte med sin far til Storbritannia der han fortsatte som en rådgiver for eksilregjeringen og sin far.

Under krigen besøkte Olav norske og allierte styrker i Storbritannia, Canada og USA. Den 30. juni 1944 ble han utnevnt til Forsvarssjef og etter krigen ledet han den norske avvæpningen av den tyske okkupasjonsmakten.[omstridt ]

Han ble dekorert av en rekke nasjoner, inkludert Krigskorset fra Norge, Frankrike og Hellas og Nederland, den amerikanske Legion of Merit og den franske Médaille Militaire, som alle var en internasjonal bekreftelse på hans deltakelse i kampen mot Hitler.

Da krigen var over var Olav det første medlem av kongehuset som vendte tilbake til Norge, da han ankom Oslo sammen med fem statsråder den 13. mai 1945. Han fungerte som kronprinsregent fram til kong Haakon returnerte til Norge 7. juni. Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa.

1954–1991[rediger | rediger kilde]

Kronprinsesse Märtha (1901–1954) og kronprins Olav i 1950.

I 1954 døde kronprinsesse Märtha. Året etter ble kong Haakon syk og kronprinsen fungerte som kronprinsregent. Kong Haakon døde på Slottet i Oslo den 21. september 1957. Den nye kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side. I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter, prinsesse Astrid, og av kronprins Harald. I 1968 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Olav var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark. Han fikk tilnavnet Folkekongen fordi han ikke var redd for å vise at han i tillegg til å være konge også var av folket. Han kjørte gjerne sin egen bil, og til tross for at han kunne kjøre i kollektivfeltet valgte han å kjøre i feltet for vanlig trafikk. Under oljekrisen i 1973, da biltrafikk ble forbudt i helgene, tok han Holmenkollbanen for å komme seg ut på ski. Han forsøkte til og med å betale billetten sin, men ble fortalt av konduktøren at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.

På sin 70-årsdag i 1973 ble han av den norske regjeringen tildelt landets høyeste sivile utmerkelse, Borgerdådsmedaljen.

Det kongelige mausoleumAkershus slott. Her hviler kong Haakon VII og dronning Maud. I den grønne sarkofagen hviler Olav V og kronprinsesse Märtha.

31. mai 1990 ble han rammet av et hjerneslag, og daværende kronprins Harald måtte overta som regent. I kontrast til kong Haakon, valgte kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær. Kong Olav ble aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner. Kong Olav døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Holmenkollen etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt.

I dagene etter hans død og fram til begravelsen 30. januar opplevde Norge en nasjonal sorg, hvor folk la ned blomster og tente stearinlys utenfor Slottet. Mange plasserte avskjedshilsner i form av brev og kort blant lysene, og alle disse er tatt vare på i Riksarkivet.

Kong Olav er gravlagt i Det kongelige mausoleumAkershus slott i Oslo. Han hviler i den grønne sarkofagen sammen med kronprinsesse Märtha.

Dekorasjoner[rediger | rediger kilde]

Kong Olav V var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner,[5] med tillegg av andre offisielle utmerkelser det er kjent at han var innehaver av.

Norske dekorasjoner

Utenlandske dekorasjoner

Etter hans død[rediger | rediger kilde]

Hans sønn, Harald V, uttalte i 1996 at hans død trolig skyldtes Golfkrigen. I boka Kong Harald. Monarkiet i medvind og motvind, utgitt i 1996, skrevet av Per Øyvind Heradstveit, uttaler han følgende: «Jeg tror at Golfkrigen var en av årsakene til at min far døde denne dagen. Han var veldig oppskjørtet over det som skjedde i Midtøsten. Han så det jo på fjernsynet. Han trodde kanskje den tredje verdenskrig sto for døren. Kanskje ordla han seg ikke akkurat slik, men han syntes situasjonen hadde for mange likhetspunkter med en annen krig han husket meget godt.»[10] Kong Olav døde mindre enn et døgn etter at den FN-støttede koalisjonen med USA i spissen gikk til angrep på Irak like etter midnatt den 17. januar (norsk tid).

Olav V ble den 17. desember 2005 utropt til århundrets nordmann (1900-tallet) med 41 % av stemmene i en direktesendt kåring på NRK der seerne hadde avgitt over 400 000 stemmer. På annen plass fulgte Einar Gerhardsen, mens Erik Bye ble nummer tre.

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Oppkalt etter ham[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c kongehuset.no - Kong Olav V (1903-1991), kongehuset.no.
  2. ^ kongehuset.no - Slektstre, kongehuset.no.
  3. ^ Folkekongen Olav V, NRK Skole.
  4. ^ «Folkekongen ble århundrets nordmann». Aftenposten. 17. desember 2005. Besøkt 9. oktober 2011. 
  5. ^ Kong Olavs dekorasjoner, kongehuset.no.
  6. ^ Fra et folk i takknemlighet. Scanbok forlag. 1991. s. 59. 
  7. ^ Norges statskalender 1986. Universitetsforlaget AS. 1986. s. 537.  [Oppgitt som H. VII jub.med.]
  8. ^ «Hedersmannen», Aftenposten, 2. juli 1988.
  9. ^ Ordenen ble i 1989 tilbakelevert i forbindelse med at Nicolae Ceauşescu ble fratatt St. Olavs orden: «Ceausescu er fratatt St. Olav», Aftenposten, 23. desember 1989, s. 8.
  10. ^ Dagbladet, 1. september 1996.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Olav V – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Haakon VII 
Norges Konge
Etterfølger:
 Harald V