Olav V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Olav V Konge av Norge |
|
 |
|
| Valgspråk: | Alt for Norge |
|---|---|
| Regjeringstid: | 21. september 1957 - 17. januar 1991 |
| Født: | 2. juli 1903, England |
| Død: | 17. januar 1991, Kongsseteren i Holmenkollen |
| Foreldre: | Haakon VII og Maud |
| Ektefelle(r): | Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra |
| Barn: | Prinsesse Ragnhild, f. 9. juni 1930 Prinsesse Astrid, f. 12. februar 1932 Kong Harald V, f. 21. februar 1937 |
Olav V (født 2. juli 1903, død 17. januar 1991) var Norges konge fra 1957 til 1991.
Innhold |
[rediger] Barndom og oppvekst
Olav V ble født i England, og var sønn av prins Carl av Danmark (senere Haakon VII) og prinsesse Maud (datter av Edward VII av Storbritannia).
Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var prins av Danmark, men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i 1905.
Olav var en allsidig idrettsutøver. Han hoppet på ski i Holmenkollen og deltok i flere regattaer. Under de olympiske leker i 1928 i Amsterdam vant han gullmedaljen i 6-meter-klassen med Johan Anker som rormann, og han var en aktiv seiler til langt inn i sine eldre dager.
21. mars 1929 giftet han seg med sin kusine, prinsesse Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra av Sverige, født 28. mars 1901, senere kronprinsesse Märtha av Norge. Kronprinsessen døde allerede 5. april 1954.
Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden middelalderen som vokste opp i Norge, og han gikk på offentlig skole. I 1921 tok han examen artium på reallinjen ved Halling skole i Oslo. Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen. Kronprinsen fortsatte med studier i økonomi og juss ved Universitetet i Oxford. Kronprins Olav var forsvarssjef fra juni 1944 og frem til juli 1945. Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa.
[rediger] Tiden som konge
I 1954 ble kongefamilien rammet av stor sorg da kronprinsesse Märtha døde. Året etter ble kong Haakon syk og kronprinsen fungerte som kronprinsregent. Kong Haakon døde på Slottet i Oslo den 21. september 1957. Den nye kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side. I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter, prinsesse Astrid, og av kronprins Harald. I 1968 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
Han var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark. Han fikk tilnavnet Folkekongen fordi han ikke var redd for å vise at han i tillegg til å være konge også var av folket. Han kjørte gjerne sin egen bil, og til tross for at han kunne kjøre i kollektivfeltet valgte han å kjøre i feltet for vanlig trafikk. Under oljekrisen i 1973, da biltrafikk ble forbudt i helgene, tok han trikken for å komme seg ut på ski. Han forsøkte til og med å betale billetten sin, men ble fortalt av konduktøren at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.
På sin 70-årsdag i 1973 ble han av den norske regjeringen tildelt landets høyeste sivile utmerkelse, Borgerdådsmedaljen.
I juni 1990 ble han rammet av et hjerneslag, og daværende kronprins Harald måtte overta som regent. I kontrast til Kong Haakon, valgte Kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær. Han var stadig på bedringens vei, men ble likevel aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner. Kong Olav døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Holmenkollen etter å være blitt rammet av et hjerteinfarkt.
I dagene etter hans død og fram til begravelsen opplevde Norge en nasjonal sorg, hvor folk la ned blomster og tente stearinlys utenfor Slottet. Mange plasserte avskjedshilsner i form av brev og kort blant lysene, og alle disse er tatt vare på i Riksarkivet.
Kong Olav er gravlagt i Det Kongelige Mausoleum på Akershus slott i Oslo.
[rediger] Etter hans død
Hans sønn, Harald V, uttalt i 1996 at hans død trolig skyldest Golfkrigens snarlige utbrudd. I boka Kong Harald. Monarkiet i medvind og motvind, utgitt i 1996 av Per Øyvind Heradstveit, uttaler han følgende: «Jeg tror at Golfkrigen var en av årsakene til at min far døde denne dagen. Han var veldig oppskjørtet over det som skjedde i Midtøsten. Han så det jo på fjernsynet. Han trodde kanskje den tredje verdenskrig sto for døren. Kanskje ordla han seg ikke akkurat slik, men han syntes situasjonen hadde for mange likhetspunkter med en annen krig han husket meget godt.» [1]. Kong Olav døde få timer før den FN-støttede koalisjonen med USA i spissen gikk til angrep på Irak like etter midnatt den 18 januar (norsk tid).
Olav V ble den 17. desember 2005 utropt til århundrets nordmann med 41 % av stemmene i en direktesendt kåring på NRK der seerne hadde avgitt over 400 000 stemmer. På annen plass fulgte Einar Gerhardsen, mens Erik Bye ble nummer tre.
 Kong Haakon VII ankommer Norge 25. november 1905 med Kronprins Olav på armen. Statsminister Christian Michelsen ønsker velkommen. |
 Kong Haakon VII og kronprins Olav under «Kongebjørka» i Molde da de søkte tilflukt under et tysk bombeattentat den siste helga i april 1940. |
 Det kongelige mausoleum på Akershus slott. Her hviler kong Haakon VII og hans hustru dronning Maud. I den grønne sarkofagen hviler Olav V og hans hustru kronprinsesse Märtha. |
| Forgjenger: Haakon VII |
Konge av Norge |
Etterfølger: Harald V |
| Forgjenger: Wilhelm von Tangen Hansteen |
Norges forsvarsjef |
Etterfølger: Otto Ruge |
[rediger] Stamtavle
|
Olav V |
Far: |
Farfar: Fredrik VIII av Danmark |
Farfars far: Kristian IX av Danmark |
| Farfars mor: Louise av Hessen-Kassel |
|||
| Farmor: Lovisa av Sverige |
Farmors far: Karl XV av Sverige |
||
| Farmors mor: Louise av Nederland |
|||
| Mor: Maud |
Morfar: Edvard VII av Storbritannia |
Morfars far: Albert av Sachsen-Coburg-Gotha |
|
| Morfars mor: Victoria av Storbritannia |
|||
| Mormor: Alexandra av Storbritannia |
Mormors far: Kristian IX av Danmark |
||
| Mormors mor: Louise av Hessen-Kassel |
| Forrige mottager: Ole Ellefsæter & Toini Gustafsson |
Holmenkollmedaljen Sammen med Gjermund Eggen, Assar Rönnlund & Bjørn Wirkola (1968)
|
Neste mottager: Odd Martinsen |
