Arkitektur i Bodø
Bodø har flere innslag av ulike typer arkitektur og stilretninger, selv om de fleste eldre bygninger er å finne utenfor byen, siden så å si alt er bygd opp igjen etter andre verdenskrig. Mange stilarter har spilt inn, selv om innad de forskjellige bydelene er arkitekturen, med få unntak, mindre.
Arkitektur rundt om i byen og kommunen forøvrig[rediger | rediger kilde]
Indre by[rediger | rediger kilde]
Mye av bebyggelsen i Bodø sentrum, Østbyen og Vestbyen består av 40-, 50- og 60-tallsbebyggelse, siden hele Bodø by måtte bygges opp igjen etter bombingen under andre verdenskrig. I bykjernen er det en blanding av rekkehus av tre, murhus og tietasjes høyblokker. I de østre sentrumsstrøkene består gatene av rekkehus, fra tre til fem etasjer, med små butikker og boliger over. Jo nærmere sentrum en kommer, jo høyere blir husene og jo større blir butikkene. Bygårdene begynner å dominere sentrum ved Bodø stasjon, som selv er et fredet murhus. Større butikkjeder finnes i strøket, og gågata fører med seg paviljonger, benker og over fem etasjes store bygårder. Vest for torget ligger Glasshuset og kjøpesenter som Koch og Glasshuspassasjen, før det i vestre sentrum blir mindre butikker og mer kontorer.
Stormyra er et bisentrum og drabantby, med varehus, kjøpesentrer og verksteder, der mye av arkitekturen i de vestlige strøkene er 90-talls, husene bygd enkle og praktiske, og mye i én eller to etasjer. I de østlige strøkene ligger mange moderne kjøpesentrer som er bygget eller oppusset det siste tiåret, og som har en moderne arkitektur, med glatt og plank veggdekke.
Ytre nord[rediger | rediger kilde]
I bydelen Rønvika, som ble omgjort fra store jordbruksområder til boligfelt på under et tiår, har mye 70- og 80-tallsbebyggelse. Enda er ikke hele Rønvikjordene oppspist av boligene, og de sørøstre delene av bydelen domineres av terrassehus og blokker. På Vollen er det rekkehus og villaer, mens det lenger vestover er mer villastrøk, og enkelte leiligheter og rekkehus. På Reinsletta og i Myrvoll er det tidlig 60-tallsvillaer, men det bygges store blokker i nyere deler. Flatvoll har blitt et bydelssentrum med butikker og restauranter, mens Rønvikleira er industri-, havn- og jernbaneområder, selv om det også er innslag butikker, varehus og blokker. Omtrent hele Rønvika er trehus, unntatt Rønvikleira, som er mer moderne i stilen.
Løpsmark og Skivika bydeler, som utgjør tettstedet Løpsmarka har landets tredje tetteste befolkningstetthet. Skivika består nesten utelukkende av eneboliger, og har en litt høyere befolkning enn Løpsmark, og husene står tett. Løpsmark er mer variert, og har områder med eneboliger, rekkehus, terrassehus og boligblokker. Her ligger også Løpsmark skole, som har moderne stil. Sentralt i bydelen ligger bydelssentrumet, som har blant annet dagligvareforretning og gatekjøkken.
Ytre sør[rediger | rediger kilde]
Grønnåsen bydel har mange rekkehus oppført på slutten av 90-tallet eller tidlig 2000-tall.[1] Bydelen er kjent for sine mange identiske hus i de østre strøkene, der det er rekkehus og villaer side om side. De fleste husene ble bygget omtrent samtidig, noe som er tydelig på arkitekturen. Alle hus har møner, er av tre og er bygget i sveitserstil.
Ytre øst[rediger | rediger kilde]
Store deler av bydelen Hunstad har identiske hus, i fargene blå, hvit, gul, grønn og rød. Husene er av tre og har flate tak, og er kubeformet, med enkle anekser. Bygningene ble oppført midt på 1970-tallet,[2] Lenger nord i bydelen er det rekkehus i en enklere 90-tallsarkitektur av tre, med enkelte villaer. På Mørkved og Støver er det for det også her for det meste eneboliger og rekkehus fra 90-tallet. I og rundt universitetsområdet, samt mange av de nyere nabolagene i disse bydelene har innslag av blokkbebyggelse.