Yngvar Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Yngvar Nielsen fotografert i 1898. Fotografi i Oslo Museum [1]
Yngvar Nielsen

Yngvar Nielsen (født 29. juli 1843 i Arendal, død 2. mars 1916) var en norsk historiker og geograf oppvokst i Kristiania. Han var leder for Etnografisk Museum 18771916, dr.philos. 1880 med avhandlingen Det norske Rigsraad, professor i geografi fra 1890.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen. Han er særlig kjent for et omfattende historisk forfatterskap og sin Reisehaandbog over Norge som kom i 12 opplag mellom 1879 og 1915 og hadde stor betydning for utviklingen av fotturismen i Norge. Han var en tidlig forkjemper for å opprette naturreservater i Norge. Som historiker plasserte han seg på konservativ side (sammen med blant andre Ludvig Daae) og la vekt på materielle forklaringer i motsetning til idealistiske, som for eksempel Ernst Sars sto for. Nielsen hadde som historiker en internasjonal orientering, i sterk motsetning til Venstre-historikernes dominerende nasjonalisme. Nielsen var nasjonsbygger, men ikke nasjonalist. Ikke minst i studiene av begivenhetene i 1814 ga han et internasjonalt perspektiv på begivenhetene som hadde vært fraværende i norsk historieskrivning.

Yngvar Nielsen var rådgiver for kong Oscar II og lærer for kongens sønner. Nielsen var en meget aktiv skribent og i perioder tilknyttet Aftenpostens politiske redaksjon som lederskribent. Under kampen om parlamentarismen, som han var motstander av, var han en av de mest markante folketalerne og debattantene. Yngvar Nielsen var mangeårig medlem av Høyres sentralstyre (1884–1898). Han var sterk tilhenger av unionen med Sverige, og særlig dette førte til at han av politiske årsaker i stor grad ble uteglemt fra den norske historiske kanon som ble dominert av Venstre-historikere.

Yngvar Nielsens viktigste verk som historiker er kanskje biografien over Eidsvollsmannen Herman Wedel Jarlsberg: Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg 1779-1840, utgitt 1901-02. Andre betydelige historiske avhandlinger er Jens Bjelke til Østraat utgitt 1872, Bidrag til Norges historie i 1814, to bind, 1882 og 1886, Norges Historie efter 1814, utgitt 1882–1892. Han utga sine erindringer i fire bind: En Christianiensers Erindringer, 1910, Under Oscar IIs Regjering, 1912, Fra Johan Sverdrups Dage, 1913, Da Unionen skulde briste, 1915.

Verker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «DigitaltMuseum: portrett, mann, professor, brystbilde, o...». DigitaltMuseum. Besøkt 23. februar 2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helge Danielsen: «Rakrygget og selvtillidsfuldt Fædrelandssind» : Om holdninger til det nasjonale i Aftenpostens redaksjonsmiljø i siste del av unionstiden , Oslo: Norges forskningsråd 1997.
  • Rune Slagstad: «Professorturisten», i Demokratisk konservatisme. Frihet, fremskritt, fred : festskrift til Francis Sejersted på 70-årsdagen, Pax 2006, s 22-46.
  • Åsmund Svendsen: Konservativ og nasjonsbyggende historieskriving : Ludvig L. Daaes og Yngvar Nielsens konservative nasjonalhistoriske fortelling 1882-1884, Oslo: Norges forskningsråd 1997.
  • Roar Tank: Idyll og arbeidsår : Professor dr. Yngvar Nielsen og hans krets : optegnelser, ungdomsbrev, forfatterskap, Oslo 1956.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Yngvar Nielsen – originaltekster av og om forfatteren