Troms

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 69°29′N 19°33′Ø

Troms
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Tromsø
Areal 3&504&25869.68&25 869,68 km²
Befolkning 3&505&162050&162 050[a]
Internettside Internettside
Politikk
Fylkesordfører Knut Werner Hansen (Ap) (2011)
Fylkesrådsleder Line Fusdahl (H) (2014)
Regjeringspartier H, Sp, Frp, V og Kp
Fylkesmann Svein Ludvigsen
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Befolkningsutvikling Troms fylke.svg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kart over Troms

Troms (nordsamisk: Romsa, kvensk: Tromssa) er Norges nest nordligste fylke, lokalisert mellom Nordland i sør og Finnmark i øst. Byene i fylket er Tromsø, Harstad og Finnsnes. Troms grenser som eneste fylke både til Finland og Sverige.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den administrative enheten Troms er av forholdsvis ny dato. I vikingtiden og i middelalderen regnet man de delene av Troms som var bebodd av nordmenn til Hålogaland, mens de samiske bosettingsområdene ble regnet til Finnmark. Siden overgangen var flytende, var også de geografiske betegnelsene omtrentlige.

Reskript av 8. februar 1671 viser at Nordlandenes amt (som inkluderte dagens Nordland og Troms fylker) administrativt da var underlagt Bergen stiftamt, mens Vardøhus amt, lengst nord, lå under Trondhjems stiftamt.

5. januar 1680 ble Nordlandenes amt og Vardøhus slått sammen til Nordlands amt. Men allerede i 1685 ble dette amtet delt på nytt da Vardøhus fikk egen amtmann. Amtet var i perioden før dette underlagt magistraten i Bergen.

I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordland til Vardøhus, som da fikk navnet Finmarkens amt. 1. oktober 1866 ble fogderiet skilt ut fra Finmarkens amt og et nytt amt be opprettet: Tromsø amt. Fra 1. januar 1919 ble betegnelsen amt erstattet med fylke, og da under navnet Troms.

Storfjorden og Lyngsalpene.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Troms grenser i sør til Nordland fylke og i øst mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge. Troms er det eneste fylket i Norge som både grenser mot Sverige og Finland, henholdsvis Norrbotten og Lappland. Treriksrøysa, Sveriges nordligste punkt, deles med Troms Fylke. Nordhellingen av Halti, Finlands høyeste fjell, ligger i Troms.

Troms har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten. En knapp halvpart av Norges største øy, Hinnøya, ligger i Troms. Norges nest største øy Senja ligger også i Troms, Norges femte og sjette største øyer, Kvaløya og Ringvassøya like så. Øvrige større øyer i Troms er Vannøya, Arnøya, Rolla og Andørja. Øya med den største befolkningen er likevel den forholdsvis lille Tromsøya.

Lenger inn ligger fjordene, de lengste ligger nord i fylket. Lyngen er lengst, men også Ullsfjorden, Kvænangen, Balsfjorden og Malangen er betydelige fjorder. Lenger sør er fjordene kortere, som Salangen og Lavangen. Mellom de store fjordene ligger det fjellrike halvøyer. Høyest når Lyngsalpene, hvor toppene når opp i 1833 meter.

Midt i Troms ligger det et skogkledd område av lavere fjell og åser. Målselva med sideelva Barduelva ligger i dalbunnen. Reisadalen danner et langt dalføre i den nordlige delen av fylket. Mot grensen mot Sverige og Finland ligger det avrundede fjell.

Fylkets største by er Tromsø, med ca. 68 000 innbyggere (1.jan.2011). By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes.

Største tettsteder[rediger | rediger kilde]

Rangert etter innbyggertall 1. januar 2013:[1]

Turisme[rediger | rediger kilde]

Turismen i Troms har foreløpig liten utbredelse.

  • Reisemålet med det største volumet i Troms er Tromsø, som både er en viktig cruisehavn, konferanseby og som etterhvert har blitt viktig for nordlysturismen om vinteren.
  • Langs hele kystlinja og delvis inn i fjordene ligger det flere anlegg for havfiske.
  • Området rundt Lyngenfjorden og øyene i Nord-Troms vekker i økende grad interesse blant off-piste-kjørere fra hele Europa.
  • Målselva og Reisaelva er blant noen av Norges beste lakseelver.
  • Fjellvandring langs Nordkalottleden, i nasjonalparkene og i Lyngsalpene tiltrekker seg erfarne fjellvandrere.

Troms har tre Nasjonalparker, disse er:

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Flyplasser[rediger | rediger kilde]

Troms fylke har tre flyplasser med sivil rutetrafikk.

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ligger på fylkesgrensen mellom Troms og Nordland, men flyplassen ligger offisielt i Evenes kommune i Nordland.

Båttrafikk[rediger | rediger kilde]

Hurtigruten anløper daglig Harstad, Finnsnes, Tromsø og Skjervøy.

Hurtigbåt

Følgende hurtigbåtruter kjøres i 2014:

  • Tromsø - Finnsnes - Brøstadbotn - Engenes - Harstad
  • Tromsø - Skjervøy
  • Tromsø - Lysnes - Tennskjær - Vikran
  • Sommarøy - Tussøy - Sandneshamn (Sommerrute 23.06-17.08)
  • Harstad - Bjarkøystedene - Sør Senja
  • Skjervøy - Vorterøy
  • Skjervøy - Kvænangen

De kjøres av Torghatten Nord, Sommarøy Cruise og Boreal Transport, men billetter og varemerke administreres i 2014 av fylkeskommunens selskap Troms fylkestrafikk.

Ferge

Torghatten Nord AS driver fra 5. januar 2009 følgende fergeruter:

I tillegg driver Senjafergene følgende sommerruter:

Buss[rediger | rediger kilde]

Troms fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket, administrert av selskapet Troms fylkestrafikk FKF, som også brukes som varemerke, men lokale bedrifter kjører bussene.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Troms er inndelt i 24 kommuner:

Nr. Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
1902
Tromsø kommune
Tromsø komm.svg Tromsø Tromsø 3&504&71590&71 590 3&503&2523.94&2 523,94 Nøytral Nord-Troms
1903
Harstad kommune
Harstad komm.svg Harstad Harstad 3&504&24441&24 441 3&503&2597.54&2 597,54 Nøytral Sør-Troms
1911
Kvæfjord kommune
Kvæfjord komm.svg Kvæfjord Borkenes 3&503&3107&3 107 3&502&512.73&512,73 Nøytral Sør-Troms
1913
Skånland kommune
Skånland komm.svg Skånland Evenskjer 3&503&2951&2 951 3&502&495.07&495,07 Bokmål Sør-Troms
1917
Ibestad kommune
Ibestad komm.svg Ibestad Hamnvik 3&503&1436&1 436 3&502&241.27&241,27 Bokmål Sør-Troms
1919
Gratangen kommune
Gratangen komm.svg Gratangen Årstein 3&503&1135&1 135 3&502&313.13&313,13 Nøytral Sør-Troms
1920
Lavangen kommune
Lavangen komm.svg Lavangen Tennevoll 3&503&1014&1 014 3&502&301.68&301,68 Nøytral Sør-Troms
1922
Bardu kommune
Bardu komm.svg Bardu Setermoen 3&503&3985&3 985 3&503&2703.96&2 703,96 Nøytral Midt-Troms
1923
Salangen kommune
Salangen komm.svg Salangen Sjøvegan 3&503&2223&2 223 3&502&457.9&457,90 Nøytral Sør-Troms
1924
Målselv kommune
Målselv komm.svg Målselv Moen 3&503&6634&6 634 3&503&3322.38&3 322,38 Nøytral Midt-Troms
1925
Sørreisa kommune
Sørreisa komm.svg Sørreisa Sørreisa 3&503&3450&3 450 3&502&362.9&362,90 Nøytral Midt-Troms
1926
Dyrøy kommune
Dyrøy komm.svg Dyrøy Brøstadbotn 3&503&1171&1 171 3&502&288.61&288,61 Bokmål Midt-Troms
1927
Tranøy kommune
Tranøy komm.svg Tranøy Vangsvik 3&503&1510&1 510 3&502&523.74&523,74 Nøytral Midt-Troms
1928
Torsken kommune
Torsken komm.svg Torsken Gryllefjord 3&502&878&878 3&502&243.2&243,20 Bokmål Midt-Troms
1929
Berg kommune
Berg komm.svg Berg Skaland 3&502&918&918 3&502&293.95&293,95 Bokmål Midt-Troms
1931
Lenvik kommune
Lenvik komm.svg Lenvik Finnsnes 3&504&11557&11 557 3&502&892.5&892,50 Nøytral Midt-Troms
1933
Balsfjord kommune
Balsfjord komm.svg Balsfjord Storsteinnes 3&503&5593&5 593 3&503&1496.3&1 496,30 Bokmål Nord-Troms
1936
Karlsøy kommune
Karlsøy komm.svg Karlsøy Hansnes 3&503&2334&2 334 3&503&1086.02&1 086,02 Nøytral Nord-Troms
1938
Lyngen kommune
Lyngen komm.svg Lyngen Lyngseidet 3&503&2992&2 992 3&502&812.74&812,74 Nøytral Nord-Troms
1939
Storfjord kommune
Storfjord komm.svg Storfjord Hatteng 3&503&1941&1 941 3&503&1542.8&1 542,80 Nøytral Nord-Troms
1940
Kåfjord kommune
Kåfjord komm.svg Kåfjord Olderdalen 3&503&2221&2 221 3&502&991.08&991,08 Bokmål Nord-Troms
1941
Skjervøy kommune
Skjervøy komm.svg Skjervøy Skjervøy 3&503&2881&2 881 3&502&473&473,00 Bokmål Nord-Troms
1942
Nordreisa kommune
Nordreisa komm.svg Nordreisa Storslett 3&503&4854&4 854 3&503&3436.67&3 436,67 Bokmål Nord-Troms
1943
Kvænangen kommune
Kvænangen komm.svg Kvænangen Burfjord 3&503&1234&1 234 3&503&2108.25&2 108,25 Nøytral Nord-Troms
19
Troms
Troms våpen.svg Troms Tromsø 3&505&162050&162 050 25 869,68 Nøytral Nord-Norge

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Troms utgjorde tidligere et fogderi med navnet Senjen og Tromsø fogderi som frem til 1789 tilhørte Nordlandenes amt. Fogderiet ble da slått sammen med Vardøhus amt til det nye Finnmarkens amt. Da formannskapslovene ble innført i 1837 ble fogderiet i likhet med landet forøvrig inndelt i kommuner med utgangspunkt i den eksisterende geistlige inndelingen i prestegjeld. I 1866 ble fogderiet utskilt som et eget fylke med navnet Tromsø amt, som i 1919 ble endret til Troms fylke.

Nåværende inndelinger[rediger | rediger kilde]

Troms er i dag inndelt i 24 kommuner som til sammen utgjør Troms fylke, og som sammen med Ofoten i Nordland utgjør helsedistriktet Helse Tromsø under Helseregion Nord-Norge. Utover dette er kommunene i fylket inndelt i ulike administrative sammenhenger på følgende måte:

Regionråd i Finnmar Regionråd:
  • ██ Nord-Troms regionråd: Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord.
  • ██ Tromsø regionråd: Balsfjord, Karlsøy, Tromsø.
  • ██ Midt-Troms regionråd: Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy.
  • ██ Sør-Troms regionråd: Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Kvæfjord, Salangen, Skånland.
Prostier i Troms Prostiene i Troms ligger under under Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke:
  • ██ Nord-Troms prosti: Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord.
  • ██ Tromsø domprosti: Karlsøy, Tromsø.
  • ██ Senja prosti: Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken, Tranøy.
  • ██ Indre Troms prosti: Balsfjord, Bardu, Lavangen, Målselv, Salangen.
  • ██ Trondenes prosti: Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland.
Domssokn i Troms Tingrettene i Troms ligger under Hålogaland lagdømme:
  • ██ Nord-Troms tingrett: Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø.
  • ██ Senja tingrett: Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy.
  • ██ Ofoten tingrett: Gratangen, Lavangen, Salangen. Dessuten Ballangen, Evenes, Hamarøy, Lødingen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner i Nordland fylke.
  • ██ Trondenes tingrett: Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland.
Politidistrikter i Troms Politidistriktene i Troms er :
  • ██ Troms politidistrikt: Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø.
  • ██ Midtre Hålogaland politidistrikt: Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Skånland. Dessuten Andøy, Ballangen, Bø, Evenes, Flakstad, Hadsel, Lødingen, Moskenes, Narvik, Sortland, Tjeldsund, Tysfjord, Vestvågøy, Vågan og Øksnes kommuner i Nordland fylke.
Veidistrikter i Troms Veidistrikter, under Veiregion Nord-Norge:
  • ██ Nord-Troms og Vest-Finnmark veidistrikt: Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy. Dessuten Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund og Loppa kommuner i Finnmark fylke.
  • ██ Midtre Troms veidistrikt: Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø.
  • ██ Midtre Hålogaland veidistrikt: Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Skånland. Dessuten Andøy, Ballangen, Bø, Evenes, Flakstad, Hadsel, Lødingen, Moskenes, Narvik, Sortland, Tjeldsund, Vestvågøy, Vågan og Øksnes kommuner i Nordland fylke.
Næringsregioner i Troms Næringsregioner:
  • ██ Nord-Troms: Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord
  • ██ Tromsø: Balsfjord, Karlsøy, Tromsø
  • ██ Midt-Troms: Berg, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy
  • ██ Indre Troms: Bardu, Dyrøy, Gratangen, Lavangen, Salangen
  • ██ Sør-Troms: Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget 2011-2015[rediger | rediger kilde]

Knut Werner Hansen (Ap) er fylkesordfører og Christine Bertheussen Killie (H) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Arbeiderpartiet 12
Høyre 9
Fremskrittspartiet 6
Senterpartiet 3
Sosialistisk Venstreparti 2
Venstre 2
Kristelig Folkeparti 1
Rødt 1
Kystpartiet 1

Fylkesrådet 2011-2015[rediger | rediger kilde]

Troms fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform med et fylkesråd som en slags fylkesregjering. Det er fylkesordføreren som velger en aktuell kandidat til vervet som leder av fylkesrådet, og denne står da fritt til å utnevne de øvrige rådsmedlemmene.[2]

Etter fylkestingsvalget 2011 fortsatte det politiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Fylkesrådets medlemmer var ved starten av valgperioden disse:[3]

I mars 2013 ble Willy Ørnebakk (A) ny fylkesråd for plan og næring[4] etter at Kari-Anne Opsal fratrådte etter eget ønske.[5] I oktober samme år overtok Magnus Mæland (H) som fylkesråd for utdanning, ettersom Kent Gudmundsen ble valgt inn på Stortinget.[6]

I desember 2013 trakk Høyre seg fra fylkesrådssamarbeidet, da partiet ikke kunne støtte rådets framlegg til budsjett for 2014. Ettersom de gjenværende partiene var i mindretall i fylkestinget, valgte fylkesrådsleder Pia Svensgaard å melde fylkesrådets avgang.[7]

Etter sonderinger ble det i januar oppnådd enighet om en ny flertallskonstellasjon bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet. Fylkesrådet består fra 8. januar 2014 av:[8]

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Troms har seks stortingsrepresentanter i perioden 2013–2017:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  2. ^ Reglement for fylkesrådet i Troms (sist endret i 2013), på fylkeskommunens nettsted; besøkt 16. januar 2014.
  3. ^ «Enighet om nytt fylkesråd», på fylkeskommunens nettsted 22. september 2011; besøkt 15. januar 2014.
  4. ^ «Ørnebakk overtar etter Opsal», på fylkeskommunens nettsted 19. mars 2013; besøkt 15. januar 2014.
  5. ^ «Fylkesråd Opsal trekker seg», på fylkeskommunens nettsted 15. mars 2013; besøkt 15. januar 2014.
  6. ^ «Ny fylkesråd klar», på fylkeskommunens nettsted 3. oktober 2013; besøkt 15. januar 2014.
  7. ^ «Fylkesrådet melder sin avgang», på fylkeskommunens nettsted 1. desember 2013; besøkt 15. januar 2014.
  8. ^ «Presenterte nytt fylkesråd», på Troms fylkeskommunes nettsted 8. januar 2014; besøkt 12. januar 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]