Vardø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vardø

Våpen

Kart over Vardø

Land Norge Norge
Fylke Finnmark
Status Kommune
Adm. senter Vardø
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&600.47&600,47 km²
3&502&588.08&588,08 km²
3&501&12.39&12,39 km²
Befolkning 3&503&2 119&2 119[a]
Kommunenr. 2002
Målform Bokmål
Internettside www.vardo.kommune.no
Politikk
Ordfører Lasse Haughom (FrP) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Vardø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kirkegaten med kirken
Strandgaten i Vardø

Vardø (av varg + øy – «ulveøya», nordsamisk; Várggát, kvensk: Vuorea, finsk: Vuoreija) er en by og kommune beliggende i Finnmark. Per 1. januar 2011 bodde det 2 111 innbyggere i kommunen. I tettstedet som ligger på den 3,7 km² store Vardøya bor 1 893 innbyggere per 1. januar 2013[1]. Kommunen grenser mot nabokommunene Vadsø i sydvest, og Båtsfjord i nordvest, mens den har kystlinje mot Barentshavet i de øvrige himmelretningene.

Det nest største tettstedet er Kiberg. Hammerfest og Vardø er de eldste byene i Nord-Norge ettersom de fikk bystatus samtidig i 1789. Vardø by er Finnmark fylkes tusenårssted. Vardø er Finnmarks eldste fiskevær. Vardø er kjent som Pomorhovedstaden da byen på 1800 tallet var et sentrum for handel med Russland.

Klima[rediger | rediger kilde]

Den varmeste sommermåneden i Vardø har en middeltemperatur for årene 1961–1990, for juli (årets varmeste måned), på +9,2 °C. Vardø har med andre ord et arktisk klima, og i så måte kan man peke på det faktum at Vardø ikke har trær (med unntak av et rognetre som pakkes mot kulden før hver vinter). Man kan også si at Vardø ikke har en klimatologisk definert sommer, men det betyr ikke at det ikke kan bli varmt der. I så måte ble maksimumstemperaturen i Vardø målt til +27 °C den 7. juli 1987. Gjennomsnittstemperaturen er 1,3 °C.

Måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Gjennomsnitt °C -5,1 -5,4 -3,6 -1,1 2,5 6,2 9,2 9,1 6,6 2,4 -1,3 -3,7
Kilde:http://www.yr.no/sted/Norge/Finnmark/Vardø/Vardø/statistikk.html [ Meteorologisk institutt] Alle data er fra målestasjonen ved Vardø radio. Tabellene viser gjennomsnittstemperatur.

Historie[rediger | rediger kilde]

Østgrense[rediger | rediger kilde]

I 1307 etablerte kong Håkon V Magnusson Vardøhus festning, og skjøv dermed Norges østgrense helt hit. Det finnes ingen spor etter denne festningen, men en ny festning ble anlagt på 1400-tallet.

Hekseprosessene[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1600-tallet utgjorde Vardø et tyngdepunkt for hekseprosessene. Fjellet Domen vest for det 1,7 km brede Bussesundet som skiller Vardøya fra fastlandet, var et kjent heksefjell på 1600-tallet. De lærde mente at nedgangen til helvete var i heksehulen nedenfor fjellet Domen. Hekseprosessene i Finnmark var ekstreme, sammenlignet med resten av Norge og Europa. Her bodde 0,8 prosent av befolkning, rundt 3000 innbyggere. Av disse ble 91 mennesker henrettet for trolldom på 1600-tallet. 77 kvinner og 14 menn ble drept, mange dømt til ild og bål på Vardøhus.[trenger referanse]I 2011 åpnet dronning Sonja et minnesmonument over ofrene for hekseprosessene i Finnmark.[trenger referanse] En del av monumentet er laget av den verdensberømte kunstneren Louise Bourgeois, og er en brennende stol med sju speil rundt. Arkitekt Peter Zumthor står bak en minnehall på over 100 meter, der alle 91 ofrene har fått et vindu med lys og en minnesplate over hvert offer. Minnesmonumenetet er en del av prosjektet Nasjonale Turistveger og er satt opp på Steilneset i Vardø.

Kongebesøket i 1599[rediger | rediger kilde]

Kong Kristian IV besøkte Vardø i 1599. [2]

Vardøhus festning i 1989, da byens eneste tre fortsatt levde. Det ble hugd ned i 2002 da det ga tapt for det barske klimaet. Et nytt tre er imidlertid plantet på det gamles sted.

Ny festning[rediger | rediger kilde]

I 1734-37 ble den nåværende festningen bygd, en mer moderne, stjerneformet skanse som skulle sikre Norges østgrense.

Den ungarske astronomen og jesuitten Maximilian Hell observerte Venuspassasjen i 1769 fra Valen, eidet som binder vestre og østre del av Vardøya sammen, og var viktig for beregningen av avstanden mellom Jorden og Solen.

Bygrunnleggelse[rediger | rediger kilde]

I 1789 fikk Vardø bystatus, og er sammen med Hammerfest den eldste byen i Nord-Norge. Pomorhandelen dannet mye av grunnlaget for byens vekst, og utover 1800-tallet utvidet byen sine handelsforbindelser med Russland, først og fremst med handelsbyen Arkhangelsk.

Kommunen[rediger | rediger kilde]

Formannskapsdistriktet Vardø (by og landdistrikt) ble opprettet i 1838 og omfattet dagens Vardø og Båtsfjord kommuner. For å etterleve formannskapslovenes skille mellom by og landdistrikt, ble Vardø i 1839 formelt delt i Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt, men pga. liten befolkning ble de i kommunal forstand først skilt ved kgl. resolusjon av 22.5.1868, med virkning fra 1.1.1869.

Ved delingen i 1839 hadde Vardø kjøpsted 193 innbyggere og bestod bare av den bymessige bebyggelsen i tilknytning til Vardøhus festning (inkl. selve festningen) på Vestøya og Austøya (aka Vardøya) med et areal på ca 0,2 km2, mens Vardø landdistrikt hadde 245 innbyggere og et areal på 2258 km2. 1.1.1874 ble resten av Vardøya med 48 innbygere overført til Vardø by, hvis areal økte til 3,65 km2. 1.1.1964 ble den østlige tredelen av Båtsfjord (inntil 1955 Vardø landdistrikt) med 621 innbyggere overført til Vardø, som med dette fikk sitt nåværende flatemål.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Byen ble sammen med resten av Finnmark okkupert av tyskerne etter den norske kapitulasjonen 10. juni 1940, uten større ødeleggelser. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 ble byen bombet av sovjetiske fly allerede 24. juni 1941. Etter tyskernes retrett fra Øst-Finnmark høsten 1944 ble byen inntatt av sovjettropper 31. oktober 1944.

Norges største fiskevær[rediger | rediger kilde]

Vardø, Finnmark, ca. 1900. Havneparti med båter. Fotograf sannsynlig Ellisif Rannveig Wessel

Fiske har lenge vært hovedinntekten til Vardøsamfunnet. I etterkrigstiden betydde Forsvarets tilstedeværelse også mye for kommunen som på det meste i 19681969 hadde over 4 200 innbyggere. Byen er nå under omstilling, og sivil overvåking av havområdene utenfor ser ut til å bli et nytt satsningsområde i tillegg til utvikling av turismen. Vardø er meget attraktivt reisemål blant fuglekikkere. Byen er viden kjent for sitt rike sang og musikkliv, og har i alle år vært kjent som den «Muntre by ved Bussesund» Som seg hør og bør har også Vardø sanger tiltenkt byen, hele tre forskjellige er laget. «Vardøvær» «Vardøsangen» og «Århundredes Sagasky». Vardø har i alle år hatt en rikt revyliv, og kultur har alltid vært i høysete også på det idrettslige plan.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Vardø sett fra Domen

Kibergneset ved Vardø er det østligste punktet på fastlandet i Norge. Her ligger rester av et tysk kystfort fra Andre verdenskrig. Vardø er den østligste byen i Norge og hele Vest-Europa. Byen ligger lenger øst enn St.Petersburg, Kiev, Odessa og de vestlige forstedene i Kairo. Det er bare en liten del av Sibir som ligger lenger nord enn Vardø. Vardø er i samme tidssone som resten av Norge. Plasseringen nesten 20 grader øst for Oslo tilsier en tidsforskjell på 1 time og 20 minutter. Når klokka er 15 i Oslo burde den være 16.20 i Vardø.

Samferdsel og kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Vardø.jpg
Vardø kommune

Vardøya er tilknyttet Europavei 75 gjennom den 2892 meter lange Vardøtunnelen under Bussesundet. Tunnelen som ble tatt i bruk 22. desember 1983 og offisielt åpnet av kong Olav V den 16. august 1984, var den første undersjøiske tunnelen i Norge. På fastlandssiden av Bussesundet, på Svartnes, er det bygget ei ny og moderne havn. Her ligger også Vardø lufthavn, Svartnes. Vardø er anløpshavn for hurtigruten. På Vardøya ligger kystradiostasjonen Vardø radio.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Byen er bygget opp omkring fiske og fiskeforedling, og nedgangen i fiskerinæringen har medført at folketallet i kommunen har blitt nesten halvert de siste 40 årene (Vardø hadde 4 187 innbyggere i 1970, og 2 124 innbyggere i 2010).[3] De siste årene har Lønnsgarantifondet og Kontoret for voldsoffererstatning (web) blitt flyttet til byen som kompensasjon for tap av andre statlige arbeidsplasser. Vardø er for tiden en omstillingskommune, med Vardø i Vekst som hovedorgan for omstillingen. Hovedsatsningsområdene er blant annet sjømat og reiseliv.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved kommunestyrevalget i 2011:

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 43,7 -0,4 470 -28 8 -1 3
Fremskrittspartiet 22,5 +12,2 242 +126 4 +2 1
Høyre 7,9 +4,0 85 +41 2 +1 1
Kystpartiet 8,5 -3,4 91 -43 2 0 1
Sosialistisk Venstreparti 7,5 -0,1 81 -5 1 0 0
Venstre 9,9 +4,3 106 +43 2 +1 1
Andre 0 -16,7 0 -188 0 -3
Valgdeltakelse/Total 62,5 % 1075 19 7
Ordfører: Lasse Haughom (FrP) Varaordfører: Terje Soløy (V)
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I Vardø kommune er de tre skoleene på grunnskoletrinnet: Vardø skole avdeling Vårberget, Vardø skole avdeling Engelsvika og Kiberg skole. Blitt samlet til en skole, plassert på avdeling Vårberget som nå heter Vardø Skole. Skoleåret 2010/2011 var elevantallet på de tre skolene hhv. 95, 127 og 0.

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Museet på Lushaugen i Vardø

Museum[rediger | rediger kilde]

Vardø museum er en del av Varanger museum, som består av tre konsoliderte enheter i Vadsø, Sør–Varanger og Vardø. Museet er ansvarsmuseum for formidling av Vardø bys historie, Vardø som pomorhovedstad, grensefestningsby og fiskevær, samt trolldomsforfølgelsene og også natur–geologi i området.

Kunst og arkitektur[rediger | rediger kilde]

Minnestedet over ofrene for trolldomsprosessene i Vardø[rediger | rediger kilde]

Steilneset minnested i Vardø er reist til minne om de 91 ofrene for trolldomsprosessene. Historien formidles gjennom kunst og arkitektur, realisert i et unikt samarbeid mellom billedkunstneren Louise Bourgeois og arkitekten Peter Zumthor.

Street Art[rediger | rediger kilde]

I juli 2012 arrangerte Pøbel, Komafest i Vardø[4], et stort gatekunstprosjekt som involverte 12 forskjellige gatekunstnere fra Europa og USA. Komafest gikk over tre uker, der kunstnerne kom puljevis og jobbet i ti dager hver. Prosjektet var et samarbeid mellom Pøbel, Nordnorsk Kunstnersenter og KORO (Kunst i offentlig rom).

Forsvaret[rediger | rediger kilde]

Kommandantboligen på Vardøhus Festning.

Tidligere lå Luftforsvarets stasjon Vardø her, men den ble nedlagt og videreført under Luftforsvarets stasjon Sørreisa. Etterretningstjenesten har en stasjon på Vårberget i Vardø, FSTV, der den omstridte Globus II-radaren står.

Det er fremdeles et mindre, militært kommandantskap på Vardøhus festning. Det er Norges østligste og verdens nordligste festning; og ble bygget av kong Håkon V Magnusson omkring år 1300.

Vardøhus har også en aktiv venneforening som bistår med guiding i turistsesongen, og spesielt for hurtigrutens passasjerer som kommer fra alle kanter av verden. Vardøhus Festningens venner har også tilført festningen over mange år ekstra tiltrengte midler til forskjønnelse. Venneforeningen har støttemedlemmer rundt omkring i hele verden, og har eksistert i over 20 år.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Kjente vardøværinger[rediger | rediger kilde]

Overtro[rediger | rediger kilde]

Mange omtaler Vardø som Nordens Mekka da det er en pågående strøm av pilegrimer som besøker stedet fordi man tror at stedet er hellig og man kan finne indre rikdom ved å besøke plassen. Det sies at byen ligger på et av jordas energipunkt og at både positive og negative energier er vesentlig sterkere på dette stedet. En gruppe tyske kanaliserere har bygget en steinsirkel på Barvikmyra for å markere senteret av dette punktet som regnes for å være et av jordens chakra.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Vardø – bilder, video eller lyd

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  2. ^ Kongens reise til det ytterste nord, Dagbøker fra Christian IVs tokt til Finnmark og Kola i 1599
  3. ^ Befolkningsstatistikk. Befolkningsendringer i Vardø kommune. 1951-2010, Statistisk sentralbyrå.
  4. ^ Jan Gunnar Furuly (05.08.2012). «Vardø la ned tidskapsler ved begravet flyttebil». Aftenposten. 
  5. ^ «Falt pladask for forblåste Vardø.». Finnmarken - Taraldsen, Lars Erik. 17.01.2008. Besøkt 14. mars 2008. 

Koordinater: 70°22′13″N 031°06′25″Ø