Beiarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 67°0′27,947″N 14°34′23,495″Ø

Beiarn

Våpen

Kart over Beiarn

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Adm. senter Moldjord
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1221.95&1 221,95 km²
3&503&1189.13&1 189,13 km²
3&501&32.82&32,82 km²
Befolkning 3&503&1 088&1 088[a]
Kommunenr. 1839
Målform Bokmål
Internettside www.beiarn.kommune.no
Politikk
Ordfører Monika Sande (Sp) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Beiarn

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Beiarn kirke (Foto: Roar Johansen)
Høgtind

Beiarn (pitesamisk Bájjdár) er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser i nord mot Bodø, i øst mot Saltdal, i sør mot Rana og i vest mot Meløy og Gildeskål.

Beiarn er kanskje særlig kjent på grunn av det gode laksefisket fra medio juni til september, og Beiarelva er av de beste i Nordland på både laks og sjøørret.

Geografi[rediger | rediger kilde]

I nordvest går bygda langs den trange Beiarfjorden og følger østover til Beiarelvas munning ca. 5 km. Deretter fortsetter den langs Beiarelva, først omtrent 15 km østover før elva vender sørover omkring 40 km. I sør ender veien i Trollberget som er inngangsport til en av tappingstunnelene til Svartisen. Beiarelvas egentlige navn er Storåga.

Langs nordsida av Beiarfjorden er det en fjellvegg som kalles Seglfjellet, på grunn av en steinformasjon som ligner et nordlandsseil.

Deler av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ligger i Beiarn.

Hoveddal[rediger | rediger kilde]

Først den øverste og sørligste delen av dalen kalles Beiardalen, de nedre og midtre delene i nord har egentlig ikke noe navn unntatt de lokale grendenavnene på hver side av elva.

Sidedaler[rediger | rediger kilde]

  • Tollådalen starter i vest ved Tollånes hvor elva Tollåga renner ut i Beiarelva, og følger vest/sørvest langs elva Tollåga.
  • Tverådalen starter der Tveråga renner ut i Beiarelva i vest ved Tverånes, og følger østover. Turistforeninga har satt opp turisthytta Beiarstua ved Tverånes.
  • Gråtådalen går fra munningen av Gråtåga og i retning sørvest mot inn mot Svartisen. Dalen er kjent for sine grotter, men dalnavnet kommer av at elva ofte får en grålig farge på grunn av smeltevann fra isbreer.
  • Ramskjell

Fjelltopper[rediger | rediger kilde]

Skjelåtind 1640 moh, Høgtind 1405 moh, Ramsgjeltind 1237 moh, Tellingen 1248 moh.

Fredede områder[rediger | rediger kilde]

  • Arstadlia-Tverviknakkan naturreservat

Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat er et skogområde med verdens nordligst kjente almeforekomst i Arstadlia med ekstremt frodig og artsrikt planteliv, nasjonalt verneverdig kalkfuruskog i Tverviknakkan med rike orkidéforekomster samt mellomliggende kalkberg i Stihammaren med hyppig forekomst av låglandsbjørk og mange andre kravfulle planter.[1]

  • Leirvika naturreservat

Et unikt strandengområde (elveør) med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv.[2]

  • Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

Gjelder for Beiarn, Meløy, Rana, Rødøy, Saltdal og Bodø kommuner, Nordland.

  • Váhcanjohka naturreservat

Et område med rike skogtyper, stor artsrikdom og mange kravfulle og sjeldne plantearter, samt den tilhørende fauna.[3]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Tønnefabrikk i Beiarn. Sannsynligvis i årene 1910-1935. Foto: Hans Nikolai M. Skaugvold

Landbruk er den viktigste næringsveien i kommunen. Det drives småskala landbruk, der de fleste gårdsbruk har inntekter utenom bruket. Tradisjonelt har det vært drevet skogbruk, trelast og snekring, og dette er fremdeles næringsveier av en viss betydning. I dag er det flere byggfirmaer i kommunen, det er også en snekkerfabrikk som lager dører og vinduer.

Kultur[rediger | rediger kilde]

The Groove Valley JazzCamp er et nystartet (2005–) konsept som foregår i begynnelsen av august og varer i en uke.

Villmarksdagan foregår i slutten av august og er to lokale handelsdager med historisk preg.

Den 30. november hvert år foregår Julanders, som er en slags julebukktradisjon i Salten området. Dette er en tradisjon som egentlig har ukjent opprinnelse om mulig samisk, og handlet opprinnelig om at ungdommer gikk rundt på dørene og tigget kjøtt (i dag godter). Disse ungdommene var utkledd etter styggeste oppfinnsomhet gjerne i slakteavfall og dyreskinn og skulle på denne måten ligne Julanders, som var et slags troll (eller muligens stallo etter samisk opprinnelse) som krevde enten kjøtt eller så tok han barna deres. Ble ofte brukt til å skremme barna med i oppdragelsen. Navnet «Anders» kommer trolig av St. Andreas som blir feiret den 30. november . St. Andreas var helgen for blant andre slaktere.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Beiarn bygdetun, og ble valgt til dette av kommunestyret i juni 1999.

Bygdetunet ligger like ved kommunesenteret på Moldjord, og rett ved den attraktive lakseelva. Det er plassert på den gamle prestegården fra 1857, og består av 11 gårdsbygninger fra Beiarn, datert fra rundt 1700- og 1800-tallet. Tunet har utstillinger med gamle redskaper, bruksgjenstander og et gårdstun fra bygda. Jordbruk, skogsdrift, håndverk og husflid er hovedtema på museet. På bygdetunet kan du oppleve møtet mellom den gamle innlands- og kystkulturen.

I sesongen drives det kafé og museumsbutikk, samt at det er muligheter til å ta med grillmat og ta en pause i rolige og vakre omgivelser.

Kommunen gjennomførte et stort arrangement på bygdetunet for markering av tusenårsskiftet og tusenårsstedet på nyttårsaften 1999.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.