Sirdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sirdal

Våpen

Kart over Sirdal

Land Norge Norge
Fylke Vest-Agder
Status Kommune
Innbyggernavn Sirdøl
Adm. senter Tonstad
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1554.57&1 554,57 km²
3&503&1379.46&1 379,46 km²
3&502&175.11&175,11 km²
Befolkning 3&503&1 831&1 831[a]
Kommunenr. 1046
Målform Nøytral
Nynorskandel 96,15% (2012)
Internettside www.sirdal.kommune.no
Politikk
Ordfører Jonny Liland (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Sirdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Sirdal er en innlandskommune som utgjør den nordvestlige delen av Vest-Agder fylke. Sirdal er i utstrekning fylkets største. Den grenser i vest til Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Eigersund og Forsand i Rogaland fylke, i nord til Valle i Aust-Agder, i øst til Bygland i Aust-Agder og Kvinesdal og i sør til Flekkefjord.

Kommunesenteret, Tonstad, i Sirdalsvatnets nordende, ligger 50 moh., mens Urddalsknuten, kommunens høyeste fjell, er 1 434 moh.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[2]

Kommunen er en del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i kommunen.[3]

Siste istid avsatte både bunnmorener og eskere i Setesdalsheiene. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jord-dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu opp il tregrensen på drøye 900 m.o.h..

Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. Sur nedbør har også redusert mange ørret-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer kommunen.[4]

Samfunn og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Inngangen til Tonstad kraftverk

Sirdal kommune er en kraftkommune med god økonomi. 45 % av kommunens sysselsatte arbeider innen offentlig forvaltning. Ellers representerer Sira-Kvina Kraftselskap og turisme mange arbeidsplasser i kommunen. Mange populære turområder og hyttefelt brukes av folk fra Rogaland, som har to alternative adkomstveier over Gyadalen eller Hunnedalsveien. Der er godt med fisk i en del av vannene, og reinsdyr og elg har sine trekk i området.

Sirdal er Norges sørligste høyfjellsområde og har god kommunikasjon med Kristiansand i sørøst, Stavanger i vest og Setesdal i øst. Fjellveien fra Brokke i Setesdal til Suleskard er sommeråpen fra slutten av mai til 1. november. En annen turistvennlig vei er fra Ådneram til Lysebotn innerst i Lysefjorden. De som vil drive basehopping i Kjerag bruker denne veien til og fra, men må gå noen kilometer for å komme dit.

Sirdal kan skilte med idrettsgymnas, med vekt på skiidrett. Der er nylig åpnet golfbane, som påstås å være en av de høyest beliggende i Europa. Sirdalsheiene er foruten å være nedslagsfelt for vann til Sira-Kvina også et godt sauebeite. Årlig sendes noen tusen dyr på beite. Disse sankes og sorteres den første helgen i september. Å se så mange sauer på en gang er blitt en attraksjon i seg selv. Måten denne sauesankingen blir utført på, blir kritisert av Dyrebeskyttelsen og NOAH - for dyrs rettigheter.[5][6]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fra 1837 tilhørte Sirdal Bakke formannskapsdistrikt. I 1849 ble dalen skilt ut fra Bakke, og Sirdal kommune etablert for første gang.

I 1905 ble kommunen delt i Tonstad og Øvre Sirdal kommuner.

I 1960 ble de to kommunene igjen slått sammen til Sirdal kommune. Kommunen ble da òg tillagt bygda Haughom fra Bakke kommune.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene)finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Kulderekord[rediger | rediger kilde]

Sirdal (Tjørhom) innehar kulderekorden for Vest-Agder fylke på -33,0 grader, satt den 8. januar 1982.[7]

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

I tidligere tider var rypefangst en svært viktig næringskilde i Sirdal. Kommunevåpenet gjenspeiler dette. Stein Davidsen fikk oppgaven til å utforme skissen til kommunevåpenet. Våpenet er grønt med tre opp flyvende sølvryper. Våpenet ble vedtatt av Sirdal kommunestyre i 1984 og ved kongelig resolusjon i 1986. Sirdal kommunes flagg er i grønt med tre opp flyvende hvite ryper. [8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  3. ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 148-149.
  4. ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 150.
  5. ^ – Sauene lider, NRK, 06.09.2007
  6. ^ Klager på sauesanking i Sirdal, NRK, 01.09.2009
  7. ^ Værviggo
  8. ^ Sirdal.kommune.no: Om kommunen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]