Nordland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 67°N 14°Ø

Nordland
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Bodø
Areal 3&504&38460.36&38 460,36 km²
Befolkning 3&505&240877&240 877[a]
Internettside Internettside
Politikk
Fylkesordfører Sonja Alice Steen (Ap) (2011)
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) (2013)
Regjeringspartier Ap, H og KrF.
Fylkesmann Hill-Marta Solberg
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Befolkningsutvikling Nordland fylke.svg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kart over Nordland

Nordland er et norsk fylke med administrasjonssenter i Bodø. Fylket grenser til nabofylkene Troms i nord og Nord-Trøndelag i syd. I øst grenser fylket til de svenske lenene Norrbottens län og Västerbottens län i det svenske landskapet Lappland. I vest har Nordland kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Nordland består av regionene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Polarsirkelen går gjennom fylket. Fylket var frem til 1. januar 1919 kjent under navnet Nordlands amt. På 1920-tallet ble det diskutert å dele fylket i to, ved at Helgeland skulle skilles ut som eget fylke. Saken ble også tatt opp på 1950-tallet, uten at noen deling ble gjennomført.

Fylkesmannen i Nordland er fra 1995 tillagt det administrative ansvaret for Jan Mayen.

Nordland fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges ved direkte valg hvert fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet i Nordland fungerer som en fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nordland fylkeskommune skal utvikle regionen til beste for innbyggerne i fylket og har helt eller delvis ansvar for tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, veier, kultur, folkehelse, ungdom og tannhelse.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Torghatten med hullet, Brønnøy, februar 2005
Avstander fra en rasteplass i Sørfold

Nordland er Norges desidert mest langstrukne fylke og strekker seg omkring 500 km fra Nord-Trøndelag til Troms. Strekningen langs veien fra Bindal lengst syd i fylket til Andenes lengst nord er omtrent 800 km, mens det er 513 km i luftlinje fra Storfjellet på grensen mellom Bindal og Namsskogan til Andenes. Dette tilsvarer avstanden mellom Flekkefjord og Molde.

Nordland har en kyst med mange fjorder. Fra syd til nord er de viktigste fjordene Bindalsfjorden, Vefsnfjorden, Ranfjorden, Saltenfjorden-Skjerstadfjorden, Folda, Tysfjorden, Ofotfjorden (den lengste) og Andfjorden, som deles med Troms fylke. Den best kjente er trolig Vestfjorden, som ikke er en egentlig fjord, men en åpen havstrekning mellom øygruppen Lofoten og fastlandet. Der er bare noen få kilometer fra Andenes til kontinentalsokkelen. Ingen andre steder i Norge er det dype havet så nært kysten. Kjente tidevannsstrømmer i fylket er Saltstraumen syd for Bodø, og Moskstraumen ytterst i Lofoten.

Bratte fjell nært havet og et nesten flatt landområde mellom fjellene og havet, den såkalte strandflaten, er svært typisk for den lange kystlinja i Nordland, og strandflaten fortsetter ofte ut fra kysten. Resultatet er tallrike skjær, Helgeland har tusenvis av dem. I fjordene er strandflaten mindre utviklet: Det kan være en mer gradvis stigning med åser mot fjellene, eller ikke noe flatt landområde i det hele tatt. Ofte er det daler innerst i fjordene (fjorden er egentlig en videreføring av dalen) vanligvis med en elv midt i dalen. Mo i Rana og Mosjøen ligger i slike daler.

Norges nest største isbre, Vestre Svartisen, den nest største innsjøen, Røssvatnet, og den nest dypeste fjorden, Tysfjorden (897 m) ligger alle i Nordland. Den største elva (vassdraget) er Vefsna som danner fossen Laksforsen.

Saltfjellet danner en naturlig grense mellom Helgeland og Salten. Her skjærer polarsirkelen gjennom fylket. Den vestlige delen av dette fjellområdet domineres av bratte fjell og fjorder hvor isbreene strekker seg mot havet. Den østlige delen av fjellområdet er mer mildt og avrundet. Her er det også skogkledde daler, og hele området passer godt for fjellturer.

Det indre av Nordland, nær grensa mot Sverige, er dominert av fjellkjeden Kjølen. Det høyeste fjellet i Nordland er Oksskolten (1915 m). Stetind i Tysfjord har blitt kåret til Norges nasjonalfjell. Det er mange isbreer i fjellene, f.eks. Blåmannsisen, Okstindbreen og Sulitjelmaisen.

Kalkstein er svært vanlig i Nordland, derfor er det mange grotter i fylket. Den mest berømte er Grønligrotta i Rana, den eneste i Norge med elektrisk lys installert. Det er flere grotter i Rana enn i noe annet område i Nord-Europa. I august 2006 ble imidlertid Tjoarvekrajgge-grotten i Sørfold undersøkt og bekreftet å være den lengste grotten i Skandinavia, mer enn 20 km lang. Marmor er funnet flere steder, og Fauske blir av og til referert til som Marmorbyen og derfra er det eksportert marmor over hele verden, (en kunde er FN-bygningen i New York). Fauskemarmor er valgt til fylkets fylkesstein. Deler av fjellene i Lofoten er blant verdens eldste, minst 3 milliarder år. Den yngste berggrunnen i Norge finnes på Andøya, også kjent for sine fossiler av dinosaurer og andre livsformer.

Klima[rediger | rediger kilde]

Nordland har et mildt klima sett i forhold til breddegradene og de ytterste øyene har en gjennomsnittstemperatur på 0°C vinterstid, 25°C over det tilsvarende for andre plasser på samme breddegrad. Selv om fylket dekker 5 breddegrader er det små temperaturforskjeller med 5,6°C i syd til 4,0°C i nord.

Våren er noe varmere i den sydlige delen av fylket enn lengre nord. Kysten har et relativt mildt klima, mens vintrene er kaldere i innlandet. Fjordene modererer dog klimaet rundt seg. Grunnet midnattsolen kan sommernettene være milde. En av de varmeste tropenettene i Norge er målt i Alstahaug med en minimumstemperatur på 25°C. Med nordlige vinder kan sommertemperaturen imidlertid komme ned i 8°C. Østlig vind gir tørt og klart vær (luften tvinges over fjellkjeden Kjølen langs svenskegrensen og avgir fuktighet), med varme om sommeren og kald, klar luft om vinteren. Sydvestlige vinder er vanlig og bringer fuktighet og mild luft fra Atlanterhavet. Høsten er den fuktigste sesongen langs nordlandskysten, mens perioden fra april til juni er den tørreste.

Midnattsol[rediger | rediger kilde]

Solforholdene varierer mye i fylket fra Andenes i nord som har midnattsol fra 22. mai til 20. juli og mørketid fra 28. november til 16. januar, Helgeland er syd for polarsirkelen og har omkring tre timer dagslys ved vintersolverv. Fylkeshovedstaden Bodø har på sin side midnattsol fra 3. juni til 8. juli, men har bare to uker med mørketid mellom 15. desember og 28. desember.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Flyplasser[rediger | rediger kilde]

I Nordland finnes det totalt 13 flyplasser med sivil rutetrafikk, inkludert en helikopterhavn.

De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008) var: Bodø lufthavn, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen.

Tog[rediger | rediger kilde]

NSB kjører tog på strekningen Trondheim-Bodø og lokaltog på strekningen Rognan-Bodø. I tillegg finnes svenske tog til Narvik.

Buss[rediger | rediger kilde]

Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket. Trafikken bedrives under varemerket Nordlands fylkeskommune, men lokale bedrifter kjører bussene.

Båt[rediger | rediger kilde]

Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal båttrafikk i fylket.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Regioner[rediger | rediger kilde]

Byer[rediger | rediger kilde]

Største tettsteder[rediger | rediger kilde]

Rangert etter innbyggertall 1. januar 2013, kommune i parentes:[1]

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Nordland er inndelt i 44 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
1804
Bodø kommune
Bodø komm.svg Bodø Bodø 3&504&49731&49 731 3&503&1392.51&1 392,51 Nøytral Salten
1805
Narvik kommune
Narvik komm.svg Narvik Narvik 3&504&18705&18 705 3&503&2022.62&2 022,62 Bokmål Ofoten
1811
Bindal kommune
Bindal komm.svg Bindal Terråk 3&503&1503&1 503 3&503&1264.63&1 264,63 Bokmål Helgeland
1812
Sømna kommune
Sømna komm.svg Sømna Vik 3&503&2047&2 047 3&502&194.21&194,21 Bokmål Helgeland
1813
Brønnøy kommune
Brønnøy komm.svg Brønnøy Brønnøysund 3&503&7897&7 897 3&503&1041.11&1 041,11 Nøytral Helgeland
1815
Vega kommune
Vega komm.svg Vega Gladstad 3&503&1223&1 223 3&502&163.31&163,31 Bokmål Helgeland
1816
Vevelstad kommune
Vevelstad komm.svg Vevelstad Vevelstad 3&502&495&495 3&502&538.81&538,81 Bokmål Helgeland
1818
Herøy kommune
Herøy Nordland komm.svg Herøy Silvalen 3&503&1733&1 733 3&501&64.58&64,58 Bokmål Helgeland
1820
Alstahaug kommune
Alstahaug komm.svg Alstahaug Sandnessjøen 3&503&7394&7 394 3&502&187.22&187,22 Nøytral Helgeland
1822
Leirfjord kommune
Leirfjord komm.svg Leirfjord Leland 3&503&2188&2 188 3&502&465.29&465,29 Nøytral Helgeland
1824
Vefsn kommune
Vefsn komm.svg Vefsn Mosjøen 3&504&13286&13 286 3&503&1928.76&1 928,76 Nøytral Helgeland
1825
Grane kommune
Grane komm.svg Grane Trofors 3&503&1465&1 465 3&503&2009.95&2 009,95 Nøytral Helgeland
1826
Hattfjelldal kommune
Hattfjelldal komm.svg Hattfjelldal Hattfjelldal 3&503&1500&1 500 3&503&2684.28&2 684,28 Nøytral Helgeland
1827
Dønna kommune
Dønna komm.svg Dønna Solfjellsjøen 3&503&1420&1 420 3&502&194.14&194,14 Bokmål Helgeland
1828
Nesna kommune
Nesna komm.svg Nesna Nesna 3&503&1902&1 902 3&502&183.13&183,13 Bokmål Helgeland
1832
Hemnes kommune
Hemnes komm.svg Hemnes Korgen 3&503&4553&4 553 3&503&1588.52&1 588,52 Nøytral Helgeland
1833
Rana kommune
Rana komm.svg Rana Mo i Rana 3&504&25943&25 943 3&503&4460.65&4 460,65 Nøytral Helgeland
1834
Lurøy kommune
Lurøy komm.svg Lurøy Lurøy 3&503&1901&1 901 3&502&264.52&264,52 Bokmål Helgeland
1835
Træna kommune
Træna komm.svg Træna Husøy 3&502&489&489 3&501&16.31&16,31 Bokmål Helgeland
1836
Rødøy kommune
Rødøy komm.svg Rødøy Vågaholmen 3&503&1305&1 305 3&502&711.3&711,30 Nøytral Helgeland
1837
Meløy kommune
Meløy komm.svg Meløy Ørnes 3&503&6491&6 491 3&502&873.96&873,96 Bokmål Helgeland
1838
Gildeskål kommune
Gildeskål komm.svg Gildeskål Inndyr 3&503&2023&2 023 3&502&661.97&661,97 Nøytral Salten
1839
Beiarn kommune
Beiarn komm.svg Beiarn Moldjord 3&503&1088&1 088 3&503&1221.95&1 221,95 Bokmål Salten
1840
Saltdal kommune
Saltdal komm.svg Saltdal Rognan 3&503&4690&4 690 3&503&2215.38&2 215,38 Bokmål Salten
1841
Fauske kommune
Fauske komm.svg Fauske Fauske 3&503&9556&9 556 3&503&1210.33&1 210,33 Bokmål Salten
1845
Sørfold kommune
Sørfold komm.svg Sørfold Straumen 3&503&1987&1 987 3&503&1636.01&1 636,01 Bokmål Salten
1848
Steigen kommune
Steigen komm.svg Steigen Leinesfjord 3&503&2579&2 579 3&503&1006.79&1 006,79 Bokmål Salten
1849
Hamarøy kommune
Hamarøy komm.svg Hamarøy Oppeid 3&503&1820&1 820 3&503&1031.26&1 031,26 Nøytral Salten
1850
Tysfjord kommune
Tysfjord komm.svg Tysfjord Kjøpsvik 3&503&2000&2 000 3&503&1463.84&1 463,84 Nøytral Ofoten
1851
Lødingen kommune
Lødingen komm.svg Lødingen Lødingen 3&503&2248&2 248 3&502&524.53&524,53 Bokmål Ofoten
1852
Tjeldsund kommune
Tjeldsund komm.svg Tjeldsund Hol 3&503&1256&1 256 3&502&318.18&318,18 Bokmål Ofoten
1853
Evenes kommune
Evenes komm.svg Evenes Bogen 3&503&1391&1 391 3&502&252.3&252,30 Bokmål Ofoten
1854
Ballangen kommune
Ballangen komm.svg Ballangen Ballangen 3&503&2591&2 591 3&502&930.77&930,77 Bokmål Ofoten
1856
Røst kommune
Røst komm.svg Røst Røst 3&502&566&566 3&501&10.43&10,43 Bokmål Lofoten
1857
Værøy kommune
Værøy komm.svg Værøy Sørland 3&502&777&777 3&501&18.44&18,44 Bokmål Lofoten
1859
Flakstad kommune
Flakstad komm.svg Flakstad Ramberg 3&503&1368&1 368 3&502&178.09&178,09 Nøytral Lofoten
1860
Vestvågøy kommune
Vestvågøy komm.svg Vestvågøy Leknes 3&504&10997&10 997 3&502&423.3&423,30 Nøytral Lofoten
1865
Vågan kommune
Vågan komm.svg Vågan Svolvær 3&503&9223&9 223 3&502&477.68&477,68 Nøytral Lofoten
1866
Hadsel kommune
Hadsel komm.svg Hadsel Stokmarknes 3&503&8112&8 112 3&502&566.4&566,40 Bokmål Vesterålen
1867
Bø kommune
Bø Nordland komm.svg  Straume 3&503&2642&2 642 3&502&247.04&247,04 Nøytral Vesterålen
1868
Øksnes kommune
Øksnes komm.svg Øksnes Myre 3&503&4562&4 562 3&502&319.17&319,17 Nøytral Vesterålen
1870
Sortland kommune
Sortland komm.svg Sortland Sortland 3&504&10129&10 129 3&502&722.42&722,42 Nøytral Vesterålen
1871
Andøy kommune
Andøy komm.svg Andøy Andenes 3&503&4993&4 993 3&502&655.6&655,60 Nøytral Vesterålen
1874
Moskenes kommune
Moskenes komm.svg Moskenes Reine 3&503&1108&1 108 3&502&118.62&118,62 Nøytral Lofoten
18
Nordland
Nordland våpen.svg Nordland Bodø 3&505&240877&240 877 38 461,61 Nøytral Nord-Norge

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget 2011-2015[rediger | rediger kilde]

Sonja Alice Steen (Ap) er fylkesordfører og Peter Eide Walseth (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Arbeiderpartiet 20
Høyre 12
Fremskrittspartiet 8
Senterpartiet 4
Sosialistisk Venstreparti 3
Venstre 2
Rødt 2
Kristelig Folkeparti 2

Fylkesrådet 2011-2015[rediger | rediger kilde]

Nordland fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform, der fylkestinget velger et fylkesråd som har en utøvende politiske makten i fylket.

Medlemmer av fylkesrådet:

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Nordland har ni stortingsrepresentanter i perioden 2013–2017:

Statsråder[rediger | rediger kilde]

Se også:[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Nordlandsbåter.

I perioden 199398 gjennomførte Nordland Fylkeskommune prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Vega-øyene står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Det nye Petter Dass-museet på Alstahaug er tegnet av Snøhetta Arkitekter AS og åpnet 16. juni 2007.

Nordland fylkeskommune etablerte i 1987 samarbeid med Leningrad oblast i daværende Sovjetunionen, nå Russland.

Våpen[rediger | rediger kilde]

Nordland fylkesting vedtok 4. desember 1963 hvordan fylkesvåpenet for Nordland skulle være. Nordlands våpen er fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 15. januar 1965, hvor beskrivelsen er slik: "På gull bunn en svart båt med mast og råseil". Båten er den tradisjonelle nordlandsbåten, men etter heraldikkens regler kan ikke "lokalt bestemte typer" brukes i den formelle beskrivelsen. Fylkesvåpenet ble tegnet av førstearkivar ved Riksarkivet, Hallvard Trætteberg.

Internasjonalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

Nordland fylkeskommune har samarbeidsavtale med regioner i flere land:

Nordland fylkeskommune deltar i det multilaterale Barentssamarbeidet, som omfatter 13 regioner i Norge, Sverige, Finland og Russland - Barentsregionen. Og i det nordiske samarbeidet på Nordkalotten.

Nordland fylkeskommune er medeier i Nord-Norges europakontor i Brussel, sammen med Troms og Finnmark fylkeskommuner. Kontoret skal fremme nordnorske interesser i en europeisk kontekst.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Tollefsrud, J.; Tjørve, E.; Hermansen, P.: Perler i Norsk Natur – En Veiviser. Aschehoug, 1991.
  • Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss.
  • Meteorologisk institutt.
  • Nordland fylkeskommune

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]