Midt-Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Midt-Norge er nytt begrep om en region i Sør-Norge. Midt-Norge er ikke et veldefinert geografisk område og har ikke formell status som landsdel. Snevrest forstått utgjøres det av fylkene Nord- og Sør-Trøndelag, utfra en tradisjonell inndeling av landet i fem landsdeler. I videste betydning tar en også med hele Møre og Romsdal fylke, Nord-Østerdal, og Helgeland i Nordland fylke.

I mange sammenhenger (som språklig og kulturgeografisk) regnes Nordmøre-delen av Møre og Romsdal, og delvis også Romsdal, som en del av Midt-Norge, mens Sunnmøre og delvis også Romsdal regnes til Vestlandet.

Helse Midt-Norge; Frostating lagdømme; Skatteetaten, Skatt Midt-Norge; Utlendingsdirektoratet, regionkontor Midt-Norge; Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Midt-Norge; Arbeidstilsynet Midt-Norge; Kystverket Midt-Norge; og Statens vegvesen, region midt dekker alle Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. NVE Region Midt dekker derimot Helgeland, Trøndelag og Nordmøre.

Regionavisen Adresseavisen definerer på sin side Midt-Norge som Trøndelag, Nordmøre, fem kommuner i Nord-Østerdalen, og de sørligste kommunene i Nordland fylke. Dette utgjør samtidig avisens dekningsområde.

Statsbygg inkluderer i tillegg til Trøndelagsfylka og Møre og Romsdal også Nordland sør for Bodø og kommunene i Nord-Gubrandsdal og Nord-Østerdal.[1]

De to trøndelagsfylkene er viktige jordbruksfylker. I øst grenser fylkene til Sverige, mens man i sør finner Dovrefjell-platået. Kysten i nord er preget av barske havstykker og en mengde små og store øyer. I vest er også utløpet av Trondheimsfjorden, som strekker seg 130 km innover i landet til Steinkjer, Nord-Trøndelags administrative senter.

Regionsenteret er Norges fjerde største byområde, Trondheim.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.statsbygg.no/eiendom/midtnorge Statsbygg Region Midt-Norge

Se også[rediger | rediger kilde]