Risør
Koordinater: 58°43′14″N 009°13′12″Ø
| Risør | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Aust-Agder | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Adm. senter | Risør | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
193,02 km² 179,08 km² 13,94 km² |
||||
| Befolkning | 6 899[a] | ||||
| Kommunenr | 0901 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Internettside | www.risor.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Per Lunden (Ap) (2011-) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Risør kommune ligger i Aust-Agder fylke. Den ligger mot Skagerrak og grenser i sørvest mot Tvedestrand, i nordvest mot Vegårshei og Gjerstad og i nordøst mot Kragerø. Tettstedet Risør har 4 535 innbyggere per 1. januar 2011[1].
I 1964 ble bykommunen Risør slått sammen med Søndeled kommune. Risør ble navnet på den nye kommunen.
Navnet Risør kommer av Risøya, en øy utenfor byen som er bevokst med kratt (ris). Det gamle stedsnavnet Øster-Riisøer ble benyttet helt frem til 1905, da Risør ble den offisielle skrivemåten. Byen kalles også populært Den hvite by ved Skagerrak og har ekte sørlandskarakter med en av Europas best bevarte trehusbebyggelser. Byen har storslåtte patrisiergårder med fasader mot havneområdet.
Innhold |
[rediger] Geografi og natur
[rediger] Topografi
Risør kommune er preget av et sterkt kupert terreng med skogdekte åser og knauser.
[rediger] Fjordene
Tre store fjorder, Nordfjorden, Sørfjorden og Sandnesfjorden, markerer seg i landskapet. Innerst i Søndeledfjorden munner Gjerstadvassdraget ut.
Byen Risør ligger lunt bak beskyttende holmer og skjær noen stenkast fra åpent hav, på den store halvøya som dannes mellom de to fjordene.
[rediger] Klima
[rediger] Geologi
Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[2] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[3]
[rediger] Dyreliv
[rediger] Naturvern
[rediger] Samfunn
[rediger] Befolkning
Pr. 1.1. 2012 var 6.899 mennesker hjemmehørende i Risør kommune. Folketallet i 2012 viser en økning på 28, mens tendensen i det siste 10-året har vært en svak tilbakegang i folketall.
En stor del av kommunens befolkning bor innenfor tettstedet Risør. Pr. 1.1.2011 bodde 4 535 innenfor det området SSB definerer som tettstedet Risør.
[rediger] Byen Risør
[rediger] Politikk
[rediger] Kirker
Kommunens eldste kirke er Søndeled kirke, en steinkirke fra middelalderen. Den ligger på gården Søndeled, og var tidligere det naturlige midtpunkt i Søndeled kommune.
Risør kirke er en korskirke fra 1647. Alterbildet er malt av en Rubens-elev, og var bestemt for en kirke i Riga, men skipet forliste mellom Risør og Lyngør. Alterbildet ble skjenket kirken i 1667. Rammen rundt alterbildet og prekestolen er fra 1674.
Ytre Søndeled kirke, som oftest kalles Frydendal kirke, ligger like utenfor Risør by. Den er bygd som kirke for bybebyggelsen som oppsto i de bynære deler av Søndeled kommune på 1800-tallet.
[rediger] Skoler
[rediger] Media
Risør har egen radiostasjon - Radio P5 Risør 104.8 mhz.
Risørs lokalavis heter Aust Agder Blad, hvor Rolf Røisland er ansvarlig redaktør. Før ham var Oddvar Mykland, Erik Myklands far, redaktør i avisa.
[rediger] Kommunikasjon
Risørs historie går tilbake til en uthavn ved Skagerrak, en bebyggelsestype som oppsto på grunn av seilskutetrafikken i havet utenfor. Risør er derfor en by som ble lokalisert etter sjøveis trafikk.
E18 går gjennom Risør kommune, men veien går gjennom indre del av kommunen, et stykke unna kommunesenteret i byen Risør.
Risør har bussforbindelse med fylkeshovedstaden Arendal flere ganger hver dag. Kommunens bussknutepunkt er Vinterkjær, avkjøringen fra E18 mot Risør. Her er det korrespondanse mellom buss fra/til Risør og Sørlandsekspressen som trafikkerer strekningen Kristiansand - Oslo.
Fra Risør er det bilferge over Søndeledfjoren til bygda Øisang.
[rediger] Næringsliv
[rediger] Historie
Risør er en av Sørlandets eldste byer og hollendernes tømmerfart fra 1400- og 1500-tallet gjorde den til ladested under Skien i 1630. Da Kristiansand ble grunnlagt fikk Risørs borgere ordre om å flytte dit, men henstillingen ble ikke fulgt. I begynnelsen av 1700-tallet hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand. Dette førte til at byen i 1723 fikk kjøpstadsrettigheter. I krigstiden 1808–1814 utviklet byen en livlig kaperfart. På 1800-tallet var et betydelig antall seilskip hjemmehørende i Risør, men ved overgang til dampskip gikk registrert tonnasje sterkt tilbake. I den store bybrannen i 1861 forsvant hele 248 bygninger, mens befolkningen lyktes å redde 81 bygninger i områdene rundt Vollen, Kamperhaug og Tangen. Bybrannen kom på et «gunstig» tidspunkt ettersom skipsfarten var inne i en gullalder, folk hadde forsikringer og økonomi til å bygge nye standsmessige hus. Etter brannen ble Risør regulert på nytt. Byens hovedgate er oppkalt etter ingeniøren som avsluttet dette arbeide: Løytnant Krag, Derav navnet Krags gate.
Bybrannen i 1861 medførte at byen skulle gjennomgå store forandringer, også med hensyn til selve byplanen. Det daværende rådhuset i Tollbodgaten var en av mange bygninger som ble offer for flammenes rov. Øvregaten, som før brannen het Smalgaten, var 436 alen lang og 3 til 6 alen bred. I Raadhusgaten lå byens avholdslokaler «Knipetrappe». Gamle torvet lå der hvor Carstensens gate ligger i dag. Dette var 72 alen langt og 34 alen bred og var tidligere en hage tilhørende N. Steen og N. Houge. På nordsiden lå en kanal som ble kalt Bommen. Denne gikk fra Tjenna eller tjernet. På torvets syd side under Kirkeberget lå Øvre Bommens gate. Bybrannen medførte at de gamle smau og stræder ble erstattet med dagens gatenett, men uten at byen mistet sin umiskjennelige intimitet og sjarme av den grunn.
Den hvite by ved Skagerrak. Da byen ble så godt som totalskadd ved brannen i 1861 og de nye bygningene stod ferdig ønsket man å gi et inntrykk av velstand. Hvitt var den desidert dyreste malingfargen og følgelig valgte man hvitt. Det var aldri tale om et kommunalt pålegg, men snarere et spørsmål om «den gode smak». Før brannen var de fleste hus i byen enten umalte eller ubestemmelig grå. Nå skrapet de fleste sammen nok til ihvertfall å male de synlige delene av fasadene skinnende hvite. Den dag i dag kan man gå rundt i byen og observere at baksider av hus, skur, uthus etc er enten røde eller okerfarget.
Det har ikke skjedd mye i Risør sentrum etter 1870–80 årene. På grunn av dårlig økonomi i 60- og 70-årene, ble Risør skånet for det meste av 60-tallets betongvandalisme. Kommunens meget strenge reguleringsplan har vært en avgjørende faktor for å beholde byen slik man ønsket at den skulle være. Risør er derfor idag en av Norges få helhetlig bevarte trehusbyer.
Den 2.verdenskrig rammet Risør på samme måte som andre sjøfartsbyer; den norske handelsflåtens innsats kostet mange sjøfolk livet, og mange som overlevde fikk senskader, psykiske problemer senere i livet. Etter bl.a. Erik Bye hadde tatt opp krigsseilernes situasjon i 1960-årene ble konvoibyen i Risør bygd, med rimelige leiligheter øremerket til tdligere krigsseilere.
Før SSS-veien fra Søndeled sentrum til Sevik ble fullført i 1953, var befolkningen i Østre Søndeled avhengig av båt for å komme til byen. På den tiden var det derfor fergeanløp både fra Kjødvik og Sevik. I dag er det kun Øysang som anløpes på en standsmessig måte av landets eldste bilferge i tre, M/F Øisang. Ferja ble bygget på Moen i 1950 og er et klenodium i seg selv.
[rediger] Severdigheter
[rediger] Kronprinsparet
I mai 2008 kjøpte Kronprinsparet en hytte på den idylliske øya Flatholmen, for rundt 9 000 000 kr. Det er ikke innlagt strøm eller vann, og de har ikke tenkt å gjøre noe med det. Dog har de tenkt å pusse opp hovedhytta innvendig.
[rediger] Risør by
En av nordens best bevarte trehusbebyggelser.
[rediger] Risørflekken
Over byen ligger Risørflekken eller Bleket, som er en hvitkalket fjellknaus 45 m over havna og kan sees 12 nautiske mil (22 km) til havs. Risørflekken brukes fortsatt som sjømerke og kalkes jevnlig.
[rediger] Stangholmen
Ved innseilingen fra vest ligger Stangholmen, Risørs innseilingsfyr, som er fra 1855. Fyret er nå elektrifisert og ubemannet. Området er overdratt Risør kommune. Om sommeren drives det restaurant der. Baksiden av Stangholmen er også en meget brukbar badeplass.
[rediger] Kjente risørværinger
- Victor D. Norman, professor og tidligere statsråd
- Knut Henning Thygesen, forfatter og lokalpolitiker, Norges første ordfører fra partiet RV/Rødt
- Erik Mykland, fotballspiller
- Finn Hødnebø, Professor
- Turid Birkeland, tidligere kulturminister og kultursjef i NRK
- Rolf Larsen, gründer og bedriftsleder
- Dikken Zwilgmeyer, barnebokforfatter, oppvokst i villaen Bakken
- Hans Fredrik Jacobsen, musiker
- Jan Vardøen, restauranteier
- Helga Arntzen, leder for Aktive Fredsreiser
- Rune Andersen, WADA leder og dopingjeger
- Magne Havnå, bokser
- Alfred Seland, billedhugger
- Kristian Lofthus, bondeopprører
- Lauritz Weidemann, eidsvollsmann og embetsmann
- Christian Sørenssen, teolog, stortingsmann og biskop
- Aksel Sandemose, norsk/dansk forfatter
- Torolv Solheim, politiker, aktiv i Sosialistisk folkeparti
[rediger] Kunst & kulturbyen Risør
Risør er idag mest kjent for sitt yrende kunst og kulturliv. Kunsthåndverkgruppen "Villvin" etablerte seg i Risør på 70-tallet og med god hjelp av kommunens målrettede og langsiktige satsing på kunst og kultur kan byen idag med rettferdighet kalle seg regionens kulturelle hovedstad.
Forfatteren Aksel Sandemose flyttet med sin familie til gården Kjørkelvik i daværende Søndeled kommune rett etter krigen og levde her nesten fram til sin død i 1965. Han var en kjent person i bybildet og gikk nok ikke av veien for å handle på krita når det var påkrevet.
[rediger] Festivaler
- Risør Kammermusikkfest - Internasjonal musikkfestival: i slutten av juni.
- Villvin kunsthåndverkmarked - Kunst og håndverksmarked: andre helgen i juli.
- Trebåtfestival: første helg i august.
- 100% Risør - Designtreff og møteplass for designere: arrangeres annenhvert år.
- Risør Bluegrass Festival - Musikkfestival som arrangeres hvert år i juli.
- Hummerfestivalen: begynnelsen av oktober.
[rediger] Annet
Som i de fleste småbyer er det et yrende foreningsliv. Ved siste opptelling var det over 150 lag og foreninger. Den største av disse er Risør fotballklubb - Erik Myklands moderklubb.
[rediger] Referanser
- ^ (1. januar 2011). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 18. juni 2011.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
[rediger] Eksterne lenker
- Aust Agder Blad
- Risør Trebåtfestival
- Risør kammermusikkfest
- Risør Bluegrass Festival
- Hummerfestivalen
- Risør barneskole
- Lokale historier fra Risør
- Visit Risør
- Risør - Den hvite by ved Skagerrak
- Historiske arkiver etter Risør kommune på Arkivportalen
|
|||||||||
