Lofoten
- Denne artikkelen omhandler øygruppen. For skip med navn «Lofoten», se «Lofoten» (skip), for fotbalklubben, se FK Lofoten
Lofoten (nordsamisk: Lofuohta eller Váhki) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for Polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 226 km², og de største øyene fra øst til vest er Austvågøya 526,10 km², Gimsøya 46,36 km², Vestvågøya 411,05 km², Flakstadøya 109,76 km², Moskenesøya 185,94 km²; ytterste øyer Værøy 15,74 km², Røst 3,60 km². Navnet er en moderne form av Lofotr, som er det gamle navnet på Vestvågøy.
Distriktet består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst. Innbyggertallet i Lofoten er 23 609 (1. juli 2009). Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Rett nord for Lofoten ligger øygruppen Vesterålen. Lofotøyene er i dag bundet sammen av europavei 10.
Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.
Innhold |
Natur og geografi [rediger]
Lofoten består av mer enn 50 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel rundt Raftsundet og nedover Austvågøy. En spesiell formasjon er Hopen-intrusjonen på sydspissen av Austvågøy, bestående av 1 863 millioner år gammel granitt og mangeritt.[1] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Vest- og Austvågøy også betydelige innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.
Helt i vest på Moskenesøy finner vi også et enda eldre, arkeisk grunnfjellsskjold av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Lofoten er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og i Vesterålen i nord. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Dessuten er fjellene sterkt erodert – trolig stakk de opp som nunataker under siste istid.[2]
I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
Kommuner [rediger]
Lofoten er inndelt i seks kommuner:
| Nr | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1856 | Røst | Røst | 612 | 10,43 | Bokmål | Tor-Arne Andreassen | Arbeiderpartiet | ||
| 1857 | Værøy | Sørland | 761 | 18,44 | Bokmål | Harald Adolfsen | Høyre | ||
| 1859 | Flakstad | Ramberg | 1 369 | 178,09 | Nøytral | Stein Iversen | Sp | ||
| 1860 | Vestvågøy | Leknes | 10 674 | 423,30 | Nøytral | Jonny Finstad | Høyre | ||
| 1865 | Vågan | Svolvær | 9 023 | 477,68 | Nøytral | Eivind Holst | Høyre | ||
| 1874 | Moskenes | Reine | 1 130 | 118,62 | Nøytral | Lillian Rasmussen | LL |
Administrative inndelinger [rediger]
- Kommunene samarbeider i et regionråd: Lofotrådet.
- Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Lofoten tingrett, utenom Værøy og Røst som tilhører domsmyndighetsområdet til Salten tingrett, begge under Hålogaland lagdømme.
- Distriktet utgjør virkeområdet for Lofoten prosti, utenom Værøy og Røst som sokner til Bodø domprosti, begge under Sør-Hålogaland bispedømme.
- Distriktet inngikk i det tidligere Vesteraalens og Lofotens fogderi.
Byer [rediger]
Lofoten har to tettsteder med bystatus, Svolvær og Leknes. Leknes er det tettstedet som har hatt størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra 2000 til 2008.[3]
Kultur og idrett [rediger]
Mange kunstnere bosetter seg i perioder i Lofoten på grunn av den unike naturen og det spesielle lyset som er der om vinteren. Det er derfor svært mange gallerier rundt omkring i Lofoten. På en kjøretur langs E-10 utover Lofoten vil en møte på mange små gallerier av kunstnere fra hele verden. Deriblant Galleri Ola Strand omtrent 1 mil vest for Svolvær.
Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg gir en to-årig fagskoleutdanning i film og billedkunst.
De mest kjente musikerne fra Lofoten er Kari Bremnes,Dag Kajander og Jack Berntsen.
I 1992 startet et fotballsamarbeid mellom de største fotballklubbene i øygruppen, som resulterte i stiftelsen av FK Lofoten.
Tursykkelrittet Lofoten Insomnia Race går av stabelen ved St.Hanstider hvert år. Hele Lofotveggen sykles med eller uten tidtaking og i midnattssol fra Å til Lødingen.
Lofoten er også en populær destinasjon for fjellklatring og surfing – og er internasjonalt kjent for dette.
Næringsveier [rediger]
Fiske har alltid vært Lofotens viktigste næringsvei. Dette gjenspeiles i de mange rorbuene som finnes i fiskevær langs hele øygruppen. Disse buene ble brukt som husrom for tilreisende fiskere i fiskesesongen. På grunn av større og mer effektive fiskebåter, der fiskerne kan overnatte i egen båt, er behovet for slike rorbuer redusert. Derfor er de fleste rorbuene nå tilrettelagt for reiselivsvirksomhet. Reiselivet i Lofoten regnes nå som jevnstor med fiskeriene.
Galleri [rediger]
-
Rorbuer i Stamsund
-
Fiske etter skrei utenfor Flakstadøya (mars 2005)
-
Stranda i Ramberg
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Kategori:Lofoten – bilder, video eller lyd |
- Lofotrådet
- Turisme- og begivenhetsinformasjon om Lofoten
- Miljøstatus i Norge: Lofoten og Barentshavet
- Lofot-Tidende online – Lokalavis på nett for Lofoten
- Bildebyrået, Stockshots.no- Foto og videoarkiv med hovedfokus på Lofoten
- Bilder fra Lofoten
|
|||||||