Hammerfest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 70°39′45″N 023°41′00″Ø

Hammerfest

Våpen

Kart over Hammerfest

Land Norge Norge
Fylke Finnmark
Status Kommune
Adm. senter Hammerfest
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&848.6&848,6 km²
3&502&819.41&819,41 km²
3&501&29.19&29,19 km²
Befolkning 3&504&10 287&10 287[a]
Kommunenr. 2004
Målform Nøytral
Internettside www.hammerfest.kommune.no
Politikk
Ordfører Alf E. Jakobsen (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hammerfest

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Hammerfest (nordsamisk: Hámmárfeastta gielda) er en kommune og en by i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og har i over 200 år vært ansett som verdens nordligste. [1] Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. Anlegget ble igangsatt høsten 2007. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue.

Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse 2 byene er de eldste i nord Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker enda lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg.

Navn[rediger | rediger kilde]

Havnet Hammerfest kommer fra en gammel ankerplass. Den første delen hammer, peker på berghammer (Norrønt: Hamarr). Den sist delen fest, fra norrønt festr betyr «å fest noe» (f. eks båter).[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Hammerfest kommune i Finnmark omfatter deler av øyene Kvaløya, Sørøya og Seiland
Reinsdyr ved Ishavsportalen utenfor Hammerfest Rådhus. Treskurd av Knut Arnesen.

Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn. Kommunen har 10 109 innbyggere per 1. januar 2013, hvorav 7 568 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 893 i tettstedet Rypefjord per 1. januar 2013[3]. Resten fordeler seg på bygdene på øyene Seiland og Sørøya, samt i Forsøl på Kvaløya.

Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. Hammerfest har også Midnattsol, som kan oppleves fra 16. mai til 27. juli.

Topografi[rediger | rediger kilde]

Hammerfest kommune omfatter 848,6 km²

Landskapet i Hammerfest er preget med tettbebyggelse rundt sentrum. Ellers består landskapet på Kvaløya for det meste av avrundede, skogløse fjell.

De høyeste punktene i kommunen er Seilandstuva (1078 moh)[4], og Normansjøkulen (985 moh). Begge disse fjelltoppene ligger sør i kommunen, på grensa mot Alta, på øya Seiland. Nærmere sentrum er Tyven (418 moh) og Storfjellet (328 moh) populære turmål.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen i Hammerfest består for det meste av forholdsvis sterkt omdannede gneiser fra eokambrisk tid. På Sørøya og Seiland mindre partier av gabbro og glimmerskifer. Det er gjort et par mindre funn av kis- og jernmalm på Sørøya, men disse er ikke av økonomisk betydning.

Klima[rediger | rediger kilde]

Hammerfest har typisk nordnorsk et kystklima, med relativt milde vintre og moderat sommervær. Hammerfest har ofte svært store snømenger om vinteren, og har i noen tilfeller blitt rammet av snøskred svært nært sentrum av byen. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Hammerfest (81 moh.)[5] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −5,1 −4,9 -3,6 -0,9 3,3 7,9 11,5 10,7 6,7 2,1 -1,5 −3,7 1,9
Nedbør (mm) 71 65 62 60 47 52 56 60 79 93 85 90 820

Historie[rediger | rediger kilde]

Telegrafstasjon og telefonsentral i Hammerfest på slutten av 1800-tallet.
GassterminalenMelkøya startet opp 2007. Statoil er operatør for utbygging og drift.

Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggenhet gjorde at byen var et viktig sted for fiske og ishavsfangst, men mistet handelsretten etter befaling av kong Frederik V av Danmark-Norge. Dette fører til at Russland begynner å sende skip med korn til Hammerfest, den såkalte pomorhandelen. 17. juli 1789 fikk byen kjøpstadrettigheter ved et kongelig dekret av Christian VII av Danmark-Norge. Hammerfest får sin første lege i 1792.

Napoleonskrigen[rediger | rediger kilde]

Under Napoleonskrigen, ble Danmark-Norge angrepet av Storbritannia og tvunget inn i konflikten på siden til Napoleon og Frankrike. Som en av de viktigste handels- og transportsentrene i Vest-Finnmark, ble Hammerfest et naturlig mål for Royal Navys blokkade. Derfor fikk byen fire seks-kilos kanoner fra det sentrale tøyhuset i Trondheim, på anmodning fra lokale handelsmenn. Deretter ble en 50-mann kystforsvars tropp dannet for å forsvare Hammerfest. En rekke handelsmenn dannet offiserskorpset av troppen, mens sjøsamer og kvener ble mobilisert som mannskap og soldater.

Britisk angrep[rediger | rediger kilde]

22. juli 1809 kom det forventede britiske angrepet med briggene Snake og Jobb [6]. Før skipene nådde Hammerfest, hadde de britiske fartøyene plyndret Hasvik, og la fiskeværet i grus. Den påfølgende kampen mellom Hammerfests to kanonbatterier og de ​​britiske krigsskipene med totalt 32 kanoner var overraskende intens og endte ikke før de norske kanonene hadde gått tom for krutt, etter et slag på 90 minutter. Begge de angripende krigsskipede ble truffet av en rekke kanonkuler og mistet minst en mann, en sjømann som ble gravlagt på den lokale kirkegården. Under slaget, hadde byens befolkningen vært i stand til å flykte med det meste av byens verdier, men de britiske krigsskipene, ble likevel liggende i Hammerfest i åtte dager. Under oppholdet plyndret britene alt de kunne få tak i, inkludert kirken donasjonsboks og noe av kirkens sølv.

Etter raidet, Hammerfest ble en garnisonsby med vanlige styrker, og mye bedre og utvidet festningsverk. En liten flotilje av robåter bevepnet med kanoner operert ut av Hammerfest under resten av Napoleonskrigene.

1830-1890[rediger | rediger kilde]

  • Ca. 1830: Byen unngår såvidt en koleraepidemi.
  • 1839: Hammerfest får sin første ansatte brannmann.
  • 1852: Hammerfest sykehus etablert i Nedre Grønnevoldsgate.
  • 1859: Finnmarks første fyr blir bygget på Fuglenes. Byens første reguleringsplan blir utformet.
  • 1868: Byens første vannverk blir bygget.
  • 1870: En telegrafstasjon som blir brukt av hele Finnmark blir bygget.
  • 1886: Roland Bonaparte (1858–1924), 6. prins av Canino og Musignano, besøker Hammerfest under en reise langs norskekysten. Bonaparte var del av en vitenskapelig ekspedisjon som fotograferte og målte anatomien til den samiske befolkningen i det nordlige Norge.

Bybrannen i 1890[rediger | rediger kilde]

Hammerfest på slutten av 1800-tallet.

Hammerfest ble rammet av en bybrann i 1890 som startet i bakeriet og som brant ned nesten halvparten av byens hus. Etter brannen mottok Hammerfest donasjoner og humanitær bistand fra hele verden. Den største enkeltdonoren var keiser Wilhelm II av Tyskland. Keiseren hadde personlig hadde besøkt byen flere ganger med yachten sin.

1890-1940[rediger | rediger kilde]

  • 1882: St.Vincents hospital (katolsk) etablert i Hammerfest.
  • 1890: To tredjedeler av byen blir ødelagt i brann.
  • 1891: Hammerfest blir den første byen i Norge, og blant de første i Europa, med elektrisk gatebelysning
  • 1910: Norges Bank etablerer avdeling i Hammerfest.
  • 1911: Vestfinmarkens Damskipsselskap dannet i Hammerfest.(Senere FFR)
  • 1915: Finmarkens Privatbank, etablert i Hammerfest. (nå Dnb)
  • 1926: Hammerfest sykehus flytter inn i nytt bygg på Fuglenes.
  • 1936: St. Vincents hospital flytter inn i nytt bygg.
  • 1937: Hammerfest Gravkapell ferdigstilt. (i dag byens eldste bygning)

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hauen kapell - det eneste gjenværende bygget i Hammerfest, fra før andre verdenskrig.
Tysk veiskilt i Hammerfest i 1941.
Tysk soldat på vaktpost under andre verdenskrig i 1943 med utsyn over bygda Forsøl i Hammerfest.

Etter angrepet på Norge under 2. verdenskrig, okkuperte tyskerne Hammerfest og brukte det som en viktig base under krigen. Hammerfests betydning for til tyskerne, økte dramatisk etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Okkupantene installert tre kystbatterier i og rundt Hammerfest, en med fire 10,5 cm kanoner på Melkøya nær byen, ett med tre 10,5 cm kanoner på en høyde rett utenfor byen og en siste batteri med kasematt 13 cm kanon på Rypklubben i Rypefjord.

Den viktigste tyske U-båtbasen i Finnmark, lå i Hammerfest og fungerte som en sentral forsyningsbase for skipene som angrep de allierte forsyningskonvoiene til Russland.[7] Luftwaffes sjøfly var asert på en improvisert sjøflybase i Rypefjord.[8] Garnisonen i Hammerfest ble også beskyttet av rundt 4000 landminer og et stort antall anti-luftskyts.

I løpet av den lange retretten fra Murmanskfronten, klarte ikke tyskerne lengre å transportere tropper sjøveien lenger øst, på grunn av det massive sovijetiske luftvåpenets angrep. Dermed Hammerfest ble deres viktigste havn i Finnmark, høsten 1944.[9]

14. februar slipper russiske fly spreng- og brannbomber over byen for første gang, men skadene er små. 29. august er det et tilsvarende, men langt kraftigere luftangrep der en rekke bygninger og gater i sentrum, tillegg til at to skip i havna ble senket.[10] Skipene som sank var de lokale godsbåtene Tanahorn og Brynilen.[11][12]

Befolkningen i Hammerfest ble tvangsevakuert av den tyske okkupasjonsmakten, høsten 1944; etter at Murmanskfronten på den nordlige delen av østfronten, ble presset inn i Øst-Finnmark. Hele Finnmark, inkludert Hammerfest ble plyndret og brent til grunnen av tyskerne, da de trakk seg tilbake i 1945. Den siste delen av byen ble ødelagt da tyskerne endelig forlot byen 10. februar 1945. Det eneste som var igjen, var byens lille begravelsekapell, bygget i 1937.[10] Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms forteller historien om hvordan krigen rammet Hammerfest og hvordan byen ble gjenoppbygd etter krigen. De sovjetiske styrkene i Øst-Finnmark wble trukket tilbake i september 1945.

Miner og ammunisjon fra andre verdenkrig blir fremdeles funnet i Hammerfest-området.[13]

Etter 1945[rediger | rediger kilde]

Hammerfest var først ute med kommunalt kraftverk, en vanndrevet generator på 65 hk utnyttet en fallhøyde på 44 meter og leverte en spenning på 1000 volt.[14]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Hammerfest er Finnmarks nest største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Sør-Varanger i 2011, og Hammerfest er det nest største tettstedet, etter Alta. Hammerfest har hatt sterk tilvekst de siste ti årene, og dette må nok ses i sammenheng med utbyggingen av Snøhvitfeltet.

Demografisk sett har Hammerfest en ung snittalder på befolkningen. 21,6 % av innbyggerne er under 18 år, og 3,4 % er 80 år eller eldre.[15] Andelen vestlige innvandrere var 0,8 %, og ikke-vestlig 2,8 %.[15] De fleste innbyggerne bor i eneboliger i tettsteder og byggefelt. I 2012 besto kommunen av 48,8 % kvinner og 51,2 % menn.[15] I 2008 var 86 % bosatt i tettbygde strøk.

Hammerfest kommune har følgende tettsteder: Hammerfest (med 7 568 innbyggere) og Rypefjord( 1893) (per 1. januar 2013) [16]. I tillegg består kommunen av bygdene Forsøl (med 263 innbyggere), Hønseby (94), Akkarfjord (82), Kårhamn (23).

Innbyggertall i kommunen per 1. januar:[15]

  • 1951: 4 112
  • 1960: 5 604
  • 1970: 7 057
  • 1975: 7 634
  • 1980: 7 492
  • 1985: 7 135
 
  • 1990: 6 891
  • 1992: 9 397*
  • 1995: 9 553
  • 2000: 9 213
  • 2005: 9 261
  • 2010: 9 724

Politikk[rediger | rediger kilde]

Alf E. Jakobsen (født 1952) er ordfører i Hammerfest. Han representerer Arbeiderpartiet.

Ordfører i kommunen siden 2009 er Alf E. Jakobsen fra Arbeiderpartiet, mens varaordfører siden 2011 er Marianne Sivertsen Næss fra samme parti. Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har hatt flertall i kommunestyret siden 2011. Opposisjonen utgjøres av Fremskrittspartiet, Høyre, og Kystpartiet. Foruten alle partiene representert i kommunestyret, har også Kristelig Folkeparti og Senterpartiet en egne lokalforening i kommunen. Av partienes ungdomsorganisasjoner finnes fungerende lokalforeninger av Arbeidernes ungdomsfylking og Unge Høyre.

Kommunestyret i Hammerfest består av 29 representanter. Ved kommunevalget i 2011 var det 7 752 stemmeberettigede, og stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.[17]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 65,1 15,1 2806 989 19 4 6
Fremskrittspartiet 5 -5 216 -148 2 -1 1
Høyre 16,5 -0,7 712 87 5 0 1
Kristelig Folkeparti 2,3 -0,8 99 -13 -1
Senterpartiet 1,2 -0,2 53 1
Sosialistisk Venstreparti 6,3 -4,4 270 -163 2 -1 1
Andre 3,5 0,4 152 40 1 -1
Valgdeltakelse/Total 56,4 % 4373 29 9
Ordfører: Alf E. Jakobsen (AP) Varaordfører: Marianne Sivertsen Næss (AP)
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Offentlige etater[rediger | rediger kilde]

Hammerfest rådhus

Hammerfest er sete for både Hammerfest tingrett, med rettslokaler på Hammerfest politistasjon. Her har også Vestfinnmark politidistrikt sitt hovedsete. Hammerfest brannvesen holder til på Hammerfest lufthavn og har ansvaret for brannvern både på flyplassen og i kommunen forøvrig.

Byens største helseinstitusjon er Hammerfest sykehus, som eies av helseforetaket Helse Nord. Legevakta i Hammerfest er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Fuglenes. Kommunen driver også et botilbud med heldøgns omsorgstjenester.

Utdanning og skole[rediger | rediger kilde]

Grunnskoler[rediger | rediger kilde]

I skoleåret 2013-2014 er det 4 barneskoler, fem barne- og ungdomsskoler og en ungdomsskole i Hammerfest kommune.[18] I tillegg har kommunen en spesialskole.

Barneskoler

Barne- og ungdomsskoler

Ungdomskoler

Spesialskoler

Videregående skole[rediger | rediger kilde]

Finnmark fylkeskommune eier og driver Hammerfest videregående skole, som ligger på Fuglenes

Høyere utdanning[rediger | rediger kilde]

UiT-Norges arktiske universitet (tidligere Høgskolen i Finnmark) har et filial i Hammerfest, der det tilbys sykepleierstudier. Denne ligger rett overfor Hammerfest sykehus på Fuglenes.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Veier[rediger | rediger kilde]

Det tidligere hurtigruteskipet DS «Capella» i Hammerfest omkring 1890.
Hurtigruteskipet MS Nordlys i Hammerfest juni 2005

Hammerfest er knyttet sørover med Riksvei 94.svgRiksvei 94 over Kvalsundbrua, til Skaidi og Riksvei E 6.svgEuropavei 6. Hammerfest har hatt fastlandsforbindelse siden 1977, da Kvalsundbrua åpnet.

Fly[rediger | rediger kilde]

Hammerfest lufthavn ligger på Fuglenes, ca. 30 minutters gange fra Hammerfest sentrum. Fra Hammerfest har Widerøe ruter til Tromsø, Vadsø, Kirkenes, Alta, Honningsvåg, Hasvik, Mehamn, Berlevåg, Sørkjosen, og de fleste flyplasser i Finnmark. I tillegg flyr Bristow Norway til diverse offshoreinstallasjoner. Hammerfest Lufthavn åpnet 30. juli 1974.

Hurtigrute og hurtigbåter[rediger | rediger kilde]

Hammerfest er anløpssted for Hurtigruten. Den ankommer Hammerfest hver dag klokka 11.30 (sørgående) og 05.30 (nordgående). Det er hurtigbåtforbindelse fra Hammerfest til Hasvik, Akkarfjord, Kårhamn, Lotre, Langstrand, samt Øksfjord og Loppastedene. Fredag og søndag er det forbindelse med Rolvsøy, Ingøy, Havøysund og Måsøya.

Hoteller og utesteder[rediger | rediger kilde]

I sentrum av Hammerfest finnes det tre hoteller. Thon Hotell Hammerfest ligger ved Rådhusplassen, og har 103 rom. Rica Hotel Hammerfest ligger i Sørøygata, og har 85 rom. Begge disse hotellene har også konferanselokaler. Thon Hotell Sentrum ligger ved Nissensenteret, og har 30 rom.

Utenfor sentrum finnes Skytterhuset Hotel, ligger i Baksalen.

De fleste restauranter og andre utesteder i sentrum, ligger i kvardaturen og i Strandgata.

Religiøse forhold[rediger | rediger kilde]

Hammerfest kirke fra 1961 ble gjennoppbygd etter tyskernes nedbrenning av byen i 1944.

Hammerfest prosti er et tjenestedistrikt i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke, og prosten har sete i Hammerfest Skien. Hammerfest prosti omfatter menighetene i Gamvik, Hammerfest, Kvalsund, Lebesby, Måsøy og Nordkapp. [19]

I Hammerfest finnes også den katolske kirken St.Michaels kirke, som er verdens nordligste katolske kirke og ble reist i 1958. [20]

I Hammerfest finnes det mange i tillegg et et lite antall frikirkesamfunn. Pinsemenigheten Filadelfia, Hammerfest [21] og Jehovas vitner holder også til i byen.

Det er også en muslimsk forening i Hammerfest, THammerfest Islamske senter med 71 medlemmer i 2007. [22]

Human-Etisk Forbund har lokallag i Finnmark, med kontor i Hammerfest.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Fiskeforedlingsindustri[rediger | rediger kilde]

Tørrfiskhjell (fiskehesje) i Hammerfest 1976.

Etter andre verdenskrig var fiskeindustrien bærebjelken og hjørnestenen i byen. Findus, Marabou og Freia overtok i 1952 Hammerfest Fiskeindustri og Filetfabrikk og startet produksjon av Findus fiskefileter. [23] Overdragelsen av anlegget i Hammerfest var avhengig av konsesjon, og den såkalte Findus-saken skapte atskillig debatt i Stortinget og opinionen. Firmanavnet ble i 1959 endret til A/S Findus. I 1962 utvidet Findus fabrikken med fryseblokka og investerer over 32 millioner i Hammerfest og antall ansatte passerer 1200. Findusfabrikken var da en av Nord-Europas største og mest moderne fiskeforedlingsfabrikker, og hadde en stor flåte av trålere.Nestle-konsernet fra Sveits overtar i 1962, 80% av Findus, 20% eies av FREIA/Marabou. Avtalen ble signert 14. april og vedtatt av Stortinget 6. desember. I 1973 ble Hammerfest Industrifiske A/S etablert. I 2000 ble Findus solgt til investeringsselskapet EQT, dominert av svenske interesser, blant annet. [23] Wallenberg-familien. Samme år overtok Findus varemerket til det norske frossenfiskselskapet Frionor, samt dets salgsselskap i Europa og Australia og produksjonsanlegg i Trondheim og Thailand. Frionor var eid av Norway Seafoods (kontrollert av Kjell Inge Røkke), som på sin side overtok blant annet Findus-anlegget i Hammerfest og trålerrettigheter knyttet til anlegget, samt fikk leveringsavtale med Findus. I dag heter bedriften Aker Seafoods og er lokalisert med ny moderne fabrikk i Rypefjord.

Den gamle Findus-fabrikken i Hammerfest sentrum er revet, her ligger nå Arktisk kultursenter, byens kulturhus, på en del av tomten.

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Meridianstøtten ble reist 1854 til minne om Struves internasjonale landmålinger. Støtten står ved Hammerfest videregående skoleFuglenes.

Hammerfest har et rikt kultur liv. Arktisk Kultursenter er Hammerfest kommunes kulturhus. Huset ble tatt i bruk høsten 2008 og den offisielle åpningen fant sted 17. januar 2009. Huset omfatter blant annet kino, konsertsal, utstillinger og konferanser. [24] Hammerfest har også flere gallerier blant annet Galleri Verk og Galleri Kulturbanken.

Serverigheter[rediger | rediger kilde]

I Hammerfest ligger Meridianstøtten (Struves meridianstøtte) ble reist 1854 til minne om Struves internasjonale landmålinger. Støtten står ved Hammerfest videregående skoleFuglenes.

En annen polulær turistattraktsjon er sikksakkveien opp til Turistua på Salenfjellet, ble bygget i 1893 og gir panoramautsikt over hele Hammerfest. Der står en varde på Salen, som ble bygd for første gang av byens ungdommer i 1882–83. Den ble revet av okkupasjonsmakten som brukte steinene til festningsverk under andre verdenskrig. I 1983–84 ble Varden gjenreist. Det er også bygget en utsiktsplattform med 180 graders utsikt over byen og øyene utenfor.

I rådhusparken står det en fontene. som er en gave fra den tidligere amerikanske ambassadøren i Norge, Charles Ulrick Bay. Moren til Bay, Marie Hauan Bay, var opprinnelig fra Hammerfest.

Museum[rediger | rediger kilde]

Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest sentrum ble etablert 1998.

Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms viser historien rundt tvangsevakuering og nedbrenningen 1944 og 1945, og gjenoppbyggingen av Finnmark og Nord-Troms etter andre verdenskrig. Museet har også en arkeologisk utstilling, samt kafé og butikk. Museet åpnet 1998.

Isbjørnklubben (The Royal and Ancient Polar Bear Society') er en klubb og et museum der turister kan melde seg inn personlig som bevis på at de har vært i Hammerfest. Klubben har over 230 000 medlemmer verden over og har lokaler på hurtigrutekaia. [25]

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Hammerfest fikk sitt første kommunevåpen i 1939, til byens 150års-jubileum. Fram til da hadde Hammerfest noe eget kommunevåpen. Kommunen benyttet fra 1890 i stedet ordførerens segl og stempel et motiv med en ishavsjakt med Nordkapp og midnattssol. [26]

Lærer Ole Valle fikk i 1934, i oppgave av bystyre, å tegne et kommunevåpen baert på motivet med Nordkapp og ishavsjakten. Dette forslaget ble derimot ikke godkjent av Riksantikvaren, fordi motivet ikke var av heraldisk karakter og fordi flere andre byer allerede hadde en båt i sine byvåpen. [26] Det kom også en uttalelse fra Kjelvik herredsstyre (nå Nordkapp kommune) med en skarp protest mot at Hammerfest fikk benytte Nordappmotivet i sitt byvåpen. [26]

I 1938, fikk Ole Valle igjen oppgaven med å tegne et nytt kommunevåpen. Han hadde tegnet 3 forslag, motiver med isbjørnen, med meridianstøtta og med tre hvalross. Bystyret gjorde da et enstemmige vedtak om at motivet skulle være en sølv isbjørn på rød bunn. [26]

I 1960 kom det nye forskrifter om utforming av landets byvåpen etter endrede healdiske bestemmelser, og Ole Valle fikk igjen jobben med å retegne kommunevåpenet. Han foreslo også endring av byens flagg, segl og stempel, men døde før forslagene ble ferdigstilt. [26] Arebeidet ble først fullført av jubileumskoordinator Bjørn Paulsen for byens 200års jubileum. Ole Valles arvinger ville derimot ikke godkjenne denne endringen, fordi den ikke tilfredsstilte den visuelle stilen i orginalverket. Saken ble først løst i 2001. [26]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Byen har sin egen sang, Hammerfestsangen.

Medier[rediger | rediger kilde]

Hovedkontoret til Finnmark Dagblad.

Det utgis to aviser i Hammerfest. Finnmark Dagblad, som ble grunnlagt i 1913, er den eldste av de to avisene. I 2012 hadde avisa et opplagstall på 6 868. Hammerfestingen, som ble grunnlagt i 2011, hadde et opplagstall på 1 132 i 2012.[27]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Hammerfest kommunes tusenårssted er Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.

Sport[rediger | rediger kilde]

Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Hammerfest, med et bredt utvalg av aktiviteter [28].Den største fotballklubben i byen er Hammerfest Fotballklubb og som spiller sine hjemmekamper på Breidablikk stadion i Rypefjord. Klubbens herrelag i fotball ligger i 3. divisjon, men har vært så langt oppe som 2. divisjon, men rykket ned til 3. divisjon i 2007. Andre store idrettsklubber er Hammerfest & Forsøl Innebandy klubb, Indrefjord IL og HIF/STEIN, som er er en sammenslåing av IL Stein og HIF.

Hammerfest har flere idrettsanlegg, Isbjørnhallen ligger på Fuglenes i tilknytning til Hammerfest videregående skole og inneholder håndballbane, 25-meters svømmebasseng og klatrevegg. Hammerfesthallen er en flerbrukshall som ligger på Prærien med en kunstgressbane og en håndball/innebandy bane. Andre idrettsanlegg er Breidablikkhallen i Rypefjord, med håndballbane og svømmebasseng, og Hammerfest stadion med fotballbane og friidrettsbane.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Kjente hammerfestinger[rediger | rediger kilde]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.hammerfest.no/verdens-nordligste-by.154724.no.html "Verdens nordligste by" Hammerfest kommune (besøkt 3. mars 2014)
  2. ^ Kortner, Olaf et. al. (1993). Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 6. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 354. ISBN 82-573-0581-2. 
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  4. ^ «Toppmania Hammerfest kommune». Toppmania. Besøkt 5. mars 2014. 
  5. ^ eklima.met.no/ eklima
  6. ^ http://www.hfesthistlag.org/index.php?option=com_content&view=article&id=55&Itemid=53 Historiske gløtt, Hammerfest Historielag (besøkt 3. mars 2014)
  7. ^ Knudsen, Svein Aage (2006). Ubåtkrig - tyske ubåtmannskaper i norske farvann 1940-1945. Arendal: DANOR Forlag AS. s. 133. 
  8. ^ Hafsten, Bjørn; Larsstuvold, Ulf; Olsen, Bjørn; Stenersen, Sten (1991). Flyalarm - luftkrigen over Norge 1939-1945 (1st utg.). Oslo: Sem og Stenersen. s. 319. ISBN 82-7046-058-3. 
  9. ^ Gamst, Thorbein (1984). Finnmark under Hakekorset - Festung Finnmark. Arendal: Agdin Forlag. s. 137–141. 
  10. ^ a b Ringdal, Nils Johan (1995). «Hammerfest». I Dahl, Hjeltnes, Nøkleby, Ringdal, Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45 (Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 153. ISBN 82-02-14138-9. 
  11. ^ Lawson, Siri Holm. «D/S Tanahorn». Warsailors.com. Besøkt 20. februar 2010. 
  12. ^ Lawson, Siri Holm. «M/S Brynilen». Warsailors.com. Besøkt 20. februar 2014. 
  13. ^ «300 kg German mine blown up». Finnmark Dagblad. 
  14. ^ Statistisk årbok 2000, historisk statistikk Elektrisitetsverk i byer etablert før 1901, lest på nett 30.jan 2013.
  15. ^ a b c d «Stjørdal. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951–». Statistisk sentralbyrå. 
  16. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  17. ^ http://www.ssb.no/a/kortnavn/kommvalg/tab-2011-11-04-04.html Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011. Manntallsoppgaver etter kommune hos SSB
  18. ^ Grunnskoler, fra Hammerfest kommunes hjemmeside, hentet 19. februar 2014
  19. ^ «Hammerfest prosti». Den norske kirkes nettsted. Besøkt 5. mars 2014. 
  20. ^ «St. Mikael menighet, Hammerfest». Katolsk.no. Besøkt 5. mars 2014. 
  21. ^ «Filadelfia, Hammerfest». dfef.no. Besøkt 5. mars 2014. 
  22. ^ «Islam i Norge». 
  23. ^ a b «Findus' historie». Findus.no. Besøkt 3. mars 2014. 
  24. ^ «Innhold Arktisk Kultursenter (AKS)». Arktisk Kultursenter. 
  25. ^ «Isbjørnklubbens historie». Isbjørnklubben. Besøkt 4. mars 2014. 
  26. ^ a b c d e f «Historien om Hammerfest byvåpen». Hammerfest kommune. Besøkt 4. mars 2014. 
  27. ^ Opplagstall norske aviser - resultat, medienorge
  28. ^ http://www.hammerfest.no/idrettslag.154566.no.html Idrettslag hos Hammerfest kommune

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kultur og historie[rediger | rediger kilde]

Oljefunn[rediger | rediger kilde]