Saltdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saltdal
Saltdal

Våpen

Kart over Saltdal

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Adm. senter Rognan
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&2215.38&2 215,38 km²
3&503&2096&2 096 km²
3&502&119.38&119,38 km²
Befolkning 3&503&4 690&4 690[a]
Kommunenr. 1840
Målform Bokmål
Internettside www.saltdal.kommune.no
Politikk
Ordfører Finn Obert Bentsen (AP) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Saltdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Rognan stasjon på Nordlandsbanen

Saltdal er en kommune i Salten i Nordland. Kommunesenteret ligger på Rognan. Kommunen grenser mot Rana i sør, Fauske i nord, Bodø og Beiarn i vest, og den svenske kommunen Arjeplog i øst.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Saltdal er et fjordlandskap og en vid dal som strekker seg fra Rognan ved Saltdalsfjorden i nord, oppover mot Saltfjellet i sør. Ved Storjord blir dalen trangere og brattere, men vier seg igjen ut på Saltfjellet. Ved Røkland og Storjord går det store sidedaler mot øst, disse er henholdsvis Evenesdal og Junkerdalen. Det er rolig fjelltereng stort sett på begge sider av dalen, med blant annet Solvågtind i Junkerdalen og Ølfjell på Saltfjellet, som noen av de mest markante fjelltoppene. Det er store øde fjellområder i øst, inn mot Sverige og i sør på Saltfjellet. Gjennom hele dalen strekker Saltelva seg nesten uten stryk før en kommer til Røkland. Elva har bidratt med store løsmasseavsetninger i nedre deler av dalen.

Utover i Saltdalsfjorden er det flere bygder, der Botn, Soksenvik, Stamnes og Setså på østsiden er de største.

Saltdalen er kjent for sitt stabile tørre innlandsklima, med varme somre og kalde vintre. Dette var bakgrunnen for etableringen av Vensmoen tuberkulosesanatorium. Øvre Saltdal er blant de stedene med minst nedbør i Norge.

Hengebjørk har en av sine nordligste vekststeder i Saltdal [1]

I Saltdal er det flere unike områder hva gjelder geologi, vegetasjon og dyreliv. Flere av disse områdene er av internasjonal verdi, spesielt Junkerdal nasjonalpark med sine sjeldne planter. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er også et område med store kvaliteter. Det er også flere naturreservater i Saltdal, disse er:

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Det er funnet boplasser helt tilbake til yngre steinalder i Saltdal. Hvalknokler er funnet på flere fjelltopper, noe som tyder på at dette har vært vardeplasser i jernalderen

I middelalderen ble det etablert gårdsbosetting oppover i Saltdalen. Det er mange spor etter reindriftsamer, og mest kjent er de tre samiske offersteinene ved Stødi på Saltfjellet.

På flere gårder i Saltdalen, Evenesdalen og Junkerdalen er det gamle kulturminner som bruer, sagbruk, kverner og møller. Det er også spor etter tjærebrenning og tømmerfløting. Ved Graddis ligger Djevledalsbrua fra slutten av 1880-tallet.

Området er svært rikt på kulturminner med stort mangfold som spenner over et langt tidsrom. Kulturminner viser ulike etniske gruppers utnytting av fjell, vann, elver og dalområder, og her er grenseområder mellom tradisjonell samisk og ekspanderende norsk kultur.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Saltdal var under andre verdenskrig åsted for harde kamphandlinger mellom allierte styrker og tyske invasjonsstyrker på vei nordover mot kampene i Narvik.

Flere konsentrasjonsleirer for sovjetiske og serbiske fanger m.fl., var lokalisert i Saltdal under andre verdenskrig. Spesielt leiren i Botn er kjent for sin brutalitet mot de serbiske krigsfangene, og er i ettertid karakterisert som en ren tilintetgjørelsesleir. Det tjenestegjorde i leirens tidlige periode i all hovedsak norske fangevoktere, og brutaliteten ble noe redusert da tyske Wehrmacht overtok vaktholdet ved leiren i 1943.[2]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Saltdals næringsliv besto inntil slutten av 70-tallet av treforedling og båtbygging ved Saltdalsverftet. I 1972 etablerte Alcatel Kabelfabrikk seg på Rognan, med produksjon av telekabel på vegne av Televerket. Fabrikken består enda, er eid av det franske konsernet Nexans og er spesialisert på fiberoptiske kabler for offshorebruk.

På 90-tallet reduserte Alcatel bemanningen på hjørnestensbedriften, noe som i ettertid har ført til noen etableringer av annen høyteknologisk industri i kommunen. Biobag international er et slikt eksempel. Konsernet produserer gjennvinnbare plastposer for et internasjonalt marked og omsetter for 122 millioner NOK.

Hepro AS ble etablert i 1987, og er leverandør av elektriske rullestoler til Hjelpemiddelsentralen. Selskapet omsetter for 85 millioner NOK og sysselsetter 40 personer.

Russånes ligger en av Norges største hytteprodusenter, Rusånes fabrikker AS. Produksjonen av ferdighytter sysselsetter 50-100 personer og omsetter for 149 millioner kroner (2009).

Kultur[rediger | rediger kilde]

Saltdal har hatt en sterk kultur for alternativ musikk. Punkbandet Svartedauen fikk avisoverskrifter for den kontroversielle teksten til låten "Bærre på jævel" allerede i 1979. På 90-tallet/2000-tallet var det bandene Dubel Darr og Schtimm og miljøet rundt Clearpass Records som fikk oppmerksomhet.

Kjente saltdalinger[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Professor Rolf Vik, med flere: Norsk Naturleksikon. Det Beste, Oslo, 1975
  2. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article806274.ece