Notodden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°33′42″N 009°15′57″Ø

Notodden

Våpen

Kart over Notodden

Land Norge Norge
Fylke Telemark
Status Kommune
Adm. senter Notodden
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&918.91&918,91 km²
3&502&856.09&856,09 km²
3&501&62.82&62,82 km²
Befolkning 3&504&12 609&12 609[a]
Kommunenr. 0807
Målform Nøytral
Internettside www.notodden.kommune.no
Politikk
Ordfører Jørn Christensen (Høyre) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Notodden

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Notodden er en by og en kommune i Telemark, 120 km sørvest for Oslo. Kommunen ligger ved Heddalsvannet og ved østløpet av Telemarkskanalen. Kommunen grenser til Seljord og Hjartdal i vest, Tinn i nord, Flesberg og Kongsberg i øst, og Sauherad og i sør. Høyeste punkt er Tverrgrønut, 1 306 moh. Nabobyene er Rjukan og Kongsberg.

Navnet Notodden kommer opprinnelig fra husmannsplassen Notodden (som tilhørte Tinne gård) ved munningen av Tinnelva ved Heddalsvatnet. En person fra Notodden kalles en notodding.

Notodden ble skilt ut av Heddal som egen by i 1913, og feirer 100-årsjubileum i 2013. Sine nåværende kommunegrenser fikk byen i 1964 da kommunene Heddal og Gransherad (unntatt Jondalen), samt en del av Hovin ble en del av Notodden kommune.

Kommunen er den tettest befolkede i Aust-Telemark og er hovedsete for Aust-Telemark tingrett, som ligger under Agder lagdømme. Notodden politistasjon ligger under Telemark politidistrikt og kommunen er også med i Kongsbergregionen.

Notodden kommune i Telemark

Notodden by, som er kommunens administrasjonssentrum, har 8 825 innbyggere per 1. januar 2013[1].

Geografi[rediger | rediger kilde]

Selve byen Notodden ligger ved utløpet av Tinnelva i Heddalsvatnet, som igjen er en del av Skiensvassdraget. Bybebyggelsen ligger i platåer fra vannet og oppover. I sørøst ligger østløpet av Telemarkskanalen ned mot Norsjø. I andre retningen ligger det opprinnelige Heddal, og selve dalføret strekker seg ca. 10 kilometer mot vest. Mot sør ligger fjellkjeden Lifjell, som deles mellom Notodden og nabokommunene , Seljord og Hjartdal. I nordvest ligger Tinnsjå og området som grenser mot Tinn kommune er dominert av skog.

Klima[rediger | rediger kilde]

Notodden har et temperert klima, med relativt kalde vintre og relativt varme somre.

Siden statistikken for temperaturmåling startet i 1878 har Notodden tre år vært det varmeste stedet i landet. Det skjedde i 1929, 2005 og 2007.

Utsikt fra riksvei 37 mot Bolkesjø hotell, Bolkesjø og Follsjø (i bakgrunnen) i Gransherad, ei bygd i Notodden kommune.

Tettsteder i Notodden kommune[rediger | rediger kilde]

Statistisk sentralbyrå har definert to tettsteder i Notodden kommune:

  • Notodden, 8 825 innbyggere, 7.09 km²
  • Yli, 293 innbyggere, 0.25 km²

Historisk sett består det som i dag er Notodden kommune likevel av flere forskjellig bygder, de fleste av dem tilhørte de tidligere kommunene Heddal og Gransherad. Heddal har sammenhengende bebyggelse fra utløpet av Heddøla til Nordbygda i vest. Mot grensen til Sauherad kommune ligger Tinnegrend, og rett nord for bykjernen ligger Lisleherad og Høgås. Langs Tinnelva nordover mot Tinnsjå ligger Gransherad og Tinnoset.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tinnelvas utløp i Heddalsvannet på Notodden fotografert 1892.

Før industrien[rediger | rediger kilde]

Så sent som i 1865 bodde det bare ca. 350 mennesker i det som i dag er Notodden by. Området var da en del av jordbruksbygda Heddal, men på selve stedet Notodden var det kun et dusin store gårder, med mange husmannsplasser under seg.

Etter hvert viste det seg at stedets strategiske plassering – øverst i Skiensvassdraget, og med kort avstand til Kongsberg i øst – gjorde at Notodden utviklet seg til et kommunikasjonssentrum for Aust-Telemark. Viktige begivenheter var den nye veien til Kongsberg i 1839, samt åpningen av Telemarkskanalen i 1861. På denne tiden gikk det allerede dampskip over Heddalsvannet og Norsjø, men med kanalen ble det også forbindelse til Grenland og havet. I 1871 startet togdriften mellom Kongsberg og Oslo, og dermed var ikke veien lang fra Notodden til hovedstaden.

Notodden fikk også merke den gryende turisttrafikken i andre halvdel av 1800-tallet. Rjukanfossen var en magnet for mange reisende, og Notodden ble en mellomstasjon – med kort reisevei til både Oslo og Skien.[2]

Eventyret begynner[rediger | rediger kilde]

Arkitekt Henning Cloumanns Notodden-Admini, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab første administrasjonsbygg fra 1906

Utbyggingen av kommunikasjonene var en betingelse for industriens framvekst. De store fossene med potensiell vannkraft langs Tinnelva, kombinert med en massiv tilgang på skog førte til økt interesse fra bedriftsledere i Grenlandsområdet. Tinfos sliperi ble stiftet i 1873, og de påfølgende år ble det også startet papp- og papirproduksjon. Etter et par tiår med varierende økonomisk suksess ble Tinfos tatt over av Ole.H.Holta, en trelasthandler fra nabokommunen Sauherad. Med denne overtakelsen etablerte Holta et konsern (Tinfos) som eksisterer den dag i dag.

Industribyen Notodden[rediger | rediger kilde]

I år 1900 var Notodden blitt det naturlige sentrum i Heddal, og ved hjelp av industri, handel og kommunikasjon nærmet befolkningen seg 1000 innbyggere i kommunen.

Ingeniøren og gründeren Sam Eyde hadde en tid kjøpt opp flere fossefallrettigheter, og nå var han på jakt etter nye metoder for å utnytte vannkraften sin. Et tilfeldig møte med professor Kristian Birkeland førte til en patent på anvendelse av en elektrisk flamme til fremstilling av kvelstofforbindelser. Kort sagt hadde Birkeland funnet opp en metode for å lage kunstgjødsel,(Birkeland-Eyde-prosessen) og ved hjelp av Eyde, Eydes franske bankforbindelser, samt den svenske storinvestoren Marcus Wallenberg, ble Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab dannet i 1905.

Notodden blir egen by[rediger | rediger kilde]

Med Norsk Hydro og Tinfos som lokomotiver startet en storstilt industriutbygging på Notodden, og i et meget høyt tempo. Byens innbyggertall gikk fra ca. 1000 til ca. 5000 innbyggere på ti år, og det ble raskt klart at infrastrukturen i bykjernen ikke klarte å følge utviklingen. Husmangelen var prekær, og ropene om moderne anlegg for vann,kloakk og brannvesen ble stadig høyere.

I disse årene vokste det fram et ønske fra byboerne om at Notodden skulle bli en egen by, og dermed skilles ut fra Heddal kommune. Partene kunne derimot ikke bli enige om hvordan grensene skulle trekkes, så saken måtte til slutt avgjøres av Stortinget. Der ble det bestemt at Notodden skulle få bystatus fra 1. januar 1913.

Fall og vekst[rediger | rediger kilde]

Elektisk lysbueovn fra 1905 oppstilt ved Hydros bedriftshistoriske samling, Ovnshus A, Notodden
Store keramiske krukker for mellomlagring av salpetersyre under konsentrasjonsprosessen, oppstilt ved Hydros bedriftshistoriske samling, Notodden.
Hydrogenfabrikken på Notodden ble tegnet i 1926 av arkitekt Thorvald Astrup og oppført i 1927 i forbindelse med omlegging til Haber-Bosch-prosessen

I årene etter den første industriutbyggingen og nesten opp mot 2.verdenskrig opplevde byen en økonomisk stagnasjon, og etter hvert nedgang. Mye av produksjonen ble nå flyttet enten nærmere de store fossene (Rjukan), eller nærmere markedet. (Grenland og Herøya). Dessuten tok nye metoder innenfor kunstgjødsel (den mindre energikrevende Haber-Bosch-prosessen) over for Birkeland-Eyde-prosessen.

Etter krigen bedret situasjonen seg, mye fordi det var bedre tider på verdensmarkedene, og fordi Norsk Hydro fant andre bruksområder for bygningsmassen sin. Blant annet ble det startet en egen sekkefabrikk, som sørget for mange arbeidsplasser i kommunen. I toppåret 1960 forsørget arbeidere fra Tinfos og Norsk Hydro 38 prosent av Notoddens befolkning.

Etter industrien[rediger | rediger kilde]

Etter 77 års drift ble hjørnesteinsbedriften Tinfos Jernverk nedlagt i 1987. Da hadde allerede Norsk Hydro i et par tiår rasjonalisert bort, eller flyttet arbeidsplasser fra byen. Dette betydde slutten på Notodden som en tradisjonell industriby.[3]

Byen har siden den gang etablert seg som en handels- og serviceby for Aust-Telemark og områdene rundt. De siste årene har det derimot blitt etablert en del nye industribedrifter, og da særlig innenfor høyteknologi, offshore og forsvarsindustri.

Søknad om verdensarv[rediger | rediger kilde]

Notoddens unike industrihistorie har også begynt å få mer oppmerksomhet, spesielt i forhold til turisme og vern av kulturminner. I 2009 ble Notodden oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Rjukan, Odda og Tyssedal. I januar 2013 besluttet Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og fase 2, det jobbes videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016. I januar 2014 ble verdensarvsøknaden for Rjukan/Notodden sendt til UNESCO. Rjukan og Notodden blir her foreslått listeført som fremragende representanter for den andre industrielle revolusjonen og nominasjonen består av fire komponenter: industri, vannkraft, transportsystemer, fabrikkbyer. Følgende industrielt produksjonsutstyr er foreslått listeført:

  • Tre tanker med ukjent funksjon bevart in situ på Hydrogenfabrikken (1926) på Notodden
  • En elektrisk lysbueovn (1905), flyttet fra Vassmoen ved Arendal og oppstilt utenfor Hydros bedriftshistoriske samling, ovnshus A, Notodden
  • To keramiske blande krukker flyttet fra prøvefabrikken og oppstilt utenfor Hydros bedriftshistoriske samling, ovnshus A, Notodden.
  • En AEG pumpe bevart in situ i pumpehuset på Rjukan
  • Ett av tidligere totalt 50 syretårn på Rjukan
  • Et ovnskjold til en tidligere lysbueovn, flyttet og oppstilt i en park på Rjukan
  • En demontert synteseovn liggende på en jernbanevogn ved Mæl stasjon.[4]

Næringsveier[rediger | rediger kilde]

De senere år har det skjedd en utvikling i retning av flere industribedrifter på Notodden, spesielt innenfor teknologi og offshore. Rett utenfor sentrum ligger Telemark Teknologipark, der flere ulike teknologi- og industribedrifter har etablert seg. Noen av bedriftene som skaper optimisme i byen er Simpro defence, Berget AS, Sperre AS og Norwegian Coating Technology.

Uavhengig av industrien har Notodden i over hundre år fungert som handels- og serviceby for resten av Aust-Telemark, og også en del av Vest-Telemark. I dag er Tuvensenteret det største kjøpesenteret i regionen, og bilbransjen på Notodden er også dominerende i distriktet.

Media[rediger | rediger kilde]

Telen er Notoddens eneste avis og kommer ut seks ganger i uken. Den dekker også nabokommunene Sauherad og Hjartdal, og har eksistert siden 1928. Fylkesavisene Telemarksavisa og Varden har lokalkontorer på Notodden. Telens grunnlegger Ola Storeng startet også Teledølen i 1905, som var Telens hovedkonkurrent fram til den ble nedlagt i 1973.

I avisenes glanstid på 1910-tallet og 1920-tallet var det flere publikasjoner som kom ut på Notodden, deriblant Freden, Telemarkposten, Telemarkfylke, Notodden blad og Notoddens nyheds- og avertissements-blad.

Heddal stavkirke, Norges største stavkirke, ligger i Heddal i Notodden kommune

Radio P5 Telemark sender i dag på lokalradiofrekvensen i Notodden, men dekker også kommunene , Nome og Sauherad. Det samme gjør -baserte Radio Midt-Telemark. Tidligere nærradiokanaler i byen inkluderer Radio Øst-Telemark, Radio 5 og Radio Notodden.

Turisme[rediger | rediger kilde]

For de fleste er Notodden mest kjent for å arrangere Notodden Blues Festival, en av Europas største bluesfestivaler. Fra sin spede begynnelse i 1988 trekker nå festivalen titusenvis av mennesker til byen hvert år den første helgen i august.

Høsten 2013 åpnes Bok- og Blueshuset på Notodden, byens nye kulturhus og signalbygg. I tillegg til bibliotek, kino, konsertscene og kafé, vil det også inneholde bluesmuseum og kontorene til Norsk Blues Union og Notodden Blues Festival.

Noen få kilometer fra sentrum ligger Heddal stavkirke. Dette er Norges største stavkirke, og kanskje Notoddens største turistattraksjon. Den ble bygd allerede på 1200-tallet. Like i nærheten ligger Heddal bygdetun, som har samlet mange bygninger fra middelalderen og fram mot vår tid, og som dessuten har eksempler på rosemalerkunst og bunader fra Øst-Telemark. I området rundt Heddal stavkirke og Heddal bygdetun ligger også Kulturstigen, som er en historisk og litterær vandring med innlagte lytteposter. Notodden kirke sto ferdig i 1938, i anledning Notoddens 25-årsjubileum. Kirken var en gave fra Tinfos-direktør Ole. H. Holta.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Publikum ved hovedscenen på brygga ved Heddalsvannet under Notodden Blues Festival 2009.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Bluesmusikken har satt sitt preg på Notodden siden 1970-tallet, godt hjulpet av artister som Kåre Virud og Notodden Blues Band. Senere har blant andre The R&B Express og Spoonful of Blues kommet til, og oppstarten av Notodden Blues Festival i 1988 har ikke lagt en demper på rekrutteringen. Rett før festivalen hvert år arrangereres et bluesseminar for ungdom, og her har kjente bluesartister som Kid Andersen deltatt i begynnelsen av sin karriere.

Den internasjonalt kjente komponisten Klaus Egge ble født i Gransherad i 1906 og døde i Oslo i 1979. Egge regnes som en av Norges førende symfonikere. Han hadde en rekke høye tillitsverv innen norsk musikkliv og var også en toneangivende musikkritiker. Det som først og fremst lever etter han, er musikkverkene han skapte, bl.a. fem symfonier, tre klaverkonserter, en fiolinkonsert og en cellokonsert. I 1972 fikk Egge Norsk Kulturråds Ærespris.

Tre andre eminente musikere må nevnes: fløytisten Alf Andersen (1928-1962), munnspillmesteren Sigmund Groven og organisten Kåre Nordstoga.

Notodden har et levende metal-miljø og førsteklasses artister/band som Emperor, Mortiis, og Zyklon har sine utspring fra Notodden. Komponist, artist og produsent Vegard Sverre Tveitan har vært sentral i dette miljøet.

Av andre musikkfestivaler (både nåværende og tidligere] kan nevnes Motstøyfestivalen, Metal Heart Festival, Notodden Musikkfestival og den årlige Landskappleiken i bluesgitar.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Herbjørnsrud gård i Heddal 2005

Følgende forfattere fra Notodden har oppnådd medlemskap i Den norske Forfatterforening: Ingebjørg Mælandsmo, Olav Kaste, Hans Herbjørnsrud, Håvard Rem og Tor-Arne Moen. Kaste og Rem er lyrikere; de øvrige er prosaforfattere.

Forfatterskapet til Hans Herbjørnsrud blir høyt vurdert både her til lands og i utlandet. I 1999 ble Herbjørnsrud nominert til den europeiske Aristeion-prisen, og han er to ganger blitt innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. I tillegg har han mottatt en rekke høythengende priser i Norge. Novellene hans er oversatt til flere asiatiske og europeiske språk. Herbjørnsrud blir gjerne betraktet som den betydeligste telemarksforfatteren i generasjonen etter Tarjei Vesaas.

Forfatteren bor på slektsgården Herbjørnsrud i Heddal, og denne gården med landskapet omkring danner scenen for handlingen i noen av hans mest kjente tekster, slik som i Blinddøra, På Gamletun i Europa og Vi vet så mye.

Sport[rediger | rediger kilde]

Byens stolthet er Notodden Fotballklubb (NFK), som i sesongen 2013 spiller i 2.divisjon. Klubben rykket opp første gang i Adeccoligaen i 2006, men måtte ned i 2.divisjon i 2010, 2011 og 2013. NFK ble stiftet i 1999 som et samarbeidsprosjekt mellom Sportsklubben Snøgg og Heddal, og spiller sine hjemmekamper i Idrettsparken.

Både herrelaget og damelaget til Notodden Håndballag (NHL) spiller i 3. divisjon, og dette er også moderklubben til landslagsspiller Joakim Hykkerud. Heddal bordtennisklubb har et av landets beste elitelag, og tapte sluttspillfinalen både i 2011 og 2012.

Hovedinngangen på skolebygget til Høgskolen i Telemark som har flere avdelinger på Notodden.

Sportsklubben Snøgg er et idrettslag som i dag driver med aldersbestemt fotball, bryting og friidrett, men Snøgg Fotball hadde i 1951/1952 et fotballag på det øverste nivået i Norge. Snøgg-bryteren Aage Eriksen vant OL-sølv i 1948.

Høyskolen[rediger | rediger kilde]

Det har lenge vært lærerutdanning på Notodden, men i 1994 ble skolen en avdeling av Høgskolen i Telemark. Avdelingene i Notodden og Rauland kalles fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning. I dag er det ca. 1650 studenter ved høyskolen på Notodden.

Dialektforhold[rediger | rediger kilde]

Historisk ligger Notodden kommune i området for øst-telemarksdialekten (ofte "aust-telemålet" i faglitteraturen), men siden byen Notodden vokste fram, har det vært et skille mellom et tradisjonelt mål i bygdene og et innflytterprega mål i bysenteret.

En variant av øst-telemarksdialekten har vært snakka opp til vår tid (og snakkes fortsatt av en del) i bygdene Gransherad og Heddal. Det tradisjonelle målet her har blant annet disse kjennetegna:

  • Historisk hv- uttales gv-, slik at det for eksempel heter "å plukke gvitveis".
  • Det er mye jamning. Det innebærer for eksempel at ord som "ete", "være", og "vite" kan bli uttalt "øtå", "vørå" og "vøtå".
  • Når kort a kommer foran l, har den en trang uttale, nærmest som en e, slik at "kaldt" og "skalle" blir uttalt "kelt" og "skelle".
  • Den tradisjonelle endinga i bestemt form flertall av hannkjønnsord er "-e(i)nn", slik at bokmål "bilene" og "guttene" er "bile(i)nn" og "gute(i)nn.
  • En del pronomen har en uttale som skiller seg mye fra normaluttalen i både nynorsk og bokmål. "Hvem", "hva", "hvor" heter for eksempel "håkken", "hått", "hårr", og "oss" heter "kånn".

Når det gjelder bymålet, så har det en del til felles med de tradisjonelle bymåla i Grenland og Vestfold, og det kan dermed regnes som et vikværsk bymål (sjøl om mange notoddinger nok oppfatter for eksempel grenlandsmålet som "breiere" enn sitt eget talemål). Vikværske trekk i bymålet finnes blant annet i bøyingssystemet. For eksempel kan en høre endinger som -ær og -ane i flertall av hannkjønnsord ("bilær", "bilane"), -ær(e) og -ast i komparativ og superlativ av adjektiv ("finær(e)", "finast") og -ær i presens av a-verb ("kastær", "tutær", "rullær"). Et annet fenomen bymålet har til felles med deler av det vikværske området, er preposisjonen "mellom" brukt synonymt med "gjennom" (for eksempel i setninger som "Saken gikk ikke mellom i bystyret" eller "[Bank]kortet gikk ikke mellom, prøv å dra igjen!"). Som i grenlandsmålet blir dessuten "oss" gjerne uttalt "vårs". Det er imidlertid mye talemålsvariasjon i byen, og en del vil ikke ha (alle) disse trekka i talen sin, men heller snakke en mer bokmålsnær varietet.

Siden slutten av 1900-tallet har talemålet i Notodden vært i relativt rask endring. For det første synes trekk fra bymålet å ha bredt om seg i bygdene. For det andre har bruken av vikværske bøyingsformer nok gått noe tilbake i bymålet. Det kan altså se ut til at Notodden, som mange andre områder på Østlandet, opplever at både bygdemålet og bymålet går i retning av et fellesøstlandsk talemål. I en slik situasjon er det vanskelig å slå fast om endringene i bygdemålet først og fremst kommer av påvirkning fra målet i Notodden by eller fra det fellesøstlandske målet.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Styrende organ[rediger | rediger kilde]

Notoddens øverste politiske organ er kommunestyret, som består av 41 representanter. Formannskapet har 11 medlemmer. I tillegg sitter alle politikerne med unntak av ordføreren i ett av kommunestyrets følgende utvalg, som behandler sakene før de blir tatt opp i kommunestyret:

  • Administrasjonsutvalget
  • Oppvekstutvalget
  • Kultur- og stedsutviklingsutvalget
  • Helse- og sosialutvalget
  • Teknisk utvalg
  • Landbruk- og miljøutvalget

Kommunevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Kommunevalget på Notodden endte opp å bli det jevneste valget i byens historie. Før valget hadde Høyre, Kristelig folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet bestemt seg for å samarbeide, og dermed utfordre den regjerende koalisjonen med Arbeiderpartiet og Solidaritetslista av SV, Rødt og Partiløse (forkortet SOL), som hadde støtte fra Senterpartiet.

Ap, Høyre og Venstre hadde stor framgang ved valget, mens KrF og Senterpartiet endte på nesten samme resultatet som i 2007. De store taperne ble Fremskrittspartiet og ikke minst SOL, som gikk tilbake med 14,3 prosent. Etter omtelling viste det seg at KrF hadde tatt et mandat fra Senterpartiet med en overvekt på 41 listestemmer. Rent valgteknisk er dette det samme som en eneste partistemme.[5]

Etter forhandlinger mellom de borgerlige partiene ble det bestemt at Sveinung Hesjedal (H) skulle bli ordfører, men han trakk seg av helsemessige årsaker.[6]

Til slutt ble Jørn Christensen (H) valgt til ordfører i Notodden kommune for perioden 2011-2015.[7]

I 2014 har Henrik Bakke trukket seg fra Høyre, og stiller som uavhengig representant i vippeposisjon.[8]

Budsjett for 2014 ble vedtatt med støtte fra Ap, SOL, SP, FrP og Bakke.[9]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 32,4 +6,0 1874 -343 13 +2 4
Senterpartiet 5,9 0,7 340 −43 2 −1 0
Kristelig folkeparti 10,8 0.0 625 -3 5 +1 2
Venstre 9,2 +4,2 533 +244 4 +2 2
Høyre 18,3 +9,1 1059 +526 8 +4 2
Fremskrittspartiet 10,2 −5,5 588 −318 4 −2 0
Miljøpartiet de grønne 1,2 +1,2 67 +67 0 0 0
Solidaritetslista 12,0 -14,3 691 -832 5 -6 1
Valgdeltakelse/Total 59,2 % 5777 41 11
Ordfører: Jørn Christensen (H) Varaordfører: Knut Duesund (KrF)

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Notodden lufthavn ligger 2 kilometer utenfor sentrum, og er mest kjent som seilflyplass. Likevel er det daglige flygninger til og fra Bergen. I 2012 ble det også startet daglige flyvninger til og fra Stavanger.

E134 kommer fra Oslo, går gjennom hele kommunen fra Meheia i øst til Ørvella i vest, og avslutter i Haugesund over tretti mil senere. Notodden har bussavganger hver time, hele døgnet, hele året til og fra Oslo, og også daglige bussavganger til Skien, og Haugesund.

Notodden jernbanestasjon er siste stoppested på Bratsbergbanen før toget går tilbake sørover til Skien/Porsgrunn, med forbindelse til Sørlandsbanen ved Nordagutu.

Kjente notoddinger[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

I 2008 besluttet Notodden kommunestyre å avslutte sine vennskapsavtaler med Idensalmi, Nyköping og Stelle. Disse tre ble erstattet av en ny vennskapsby, Suwałki.[10][11]

Følgende byer er vennskapsbyer med Notodden:

Tidligere vennskapsbyer av Notodden:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  2. ^ Jens Christian Hansen – Notodden (Notodden kommune 1963)
  3. ^ Red.Hallgrim Høydal – Notodden – jubileumsskrift (Notodden kommune 1988)
  4. ^ Nomination Dossier, s.81, besøkt 5. februar 2014
  5. ^ Telemarksavisa
  6. ^ Telemarksavisa
  7. ^ Telemarksavisa
  8. ^ Telen
  9. ^ Telen
  10. ^ Ny vennskapsby
  11. ^ Notodden kommune


Shure mikrofon 55S.jpg Forrige mottaker:
 Norsk Blues Union 
Vinner av
Notodden Bluesfestival bluespris
(2013)
Neste mottaker:
 –