Snåsa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 64°14′47″N 12°22′55″Ø

Snåsa
Snåase

Våpen

Kart over SnåsaSnåase

Land Norge Norge
Fylke Nord-Trøndelag
Status Kommune
Innbyggernavn Snåsning
Adm. senter Snåsa
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&2342.83&2 342,83 km²
3&503&2160.41&2 160,41 km²
3&502&182.42&182,42 km²
Befolkning 3&503&2 156&2 156[a]
Kommunenr. 1736
Målform Nøytral
Internettside www.snasa.kommune.no
Politikk
Ordfører Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) (2003)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
SnåsaSnåase

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Snåsa stasjon

Snåsa (sørsamisk: Snåase) er en kommune i Nord-Trøndelag. Den grenser i nord til Overhalla og Grong, i øst til Lierne, i sør til Sverige og Verdal, og i vest til Steinkjer.

Snåsa er et kjerneområde for sørsamisk språk, og 1. januar 2008 ble kommunen, som den første i det sørsamiske området, offisielt tospråklig .[1] Joralf Gjerstad, populært kalt «Snåsamannen», er i dag den mest kjente innbyggeren fra kommunen.

Tettstedet Snåsa har 674 innbyggere per 1. januar 2012[2].

Geografi[rediger | rediger kilde]

Snåsa er geografisk knyttet til Innherred. Snåsavatnet renner sørvestover gjennom Byaelva og Ogna, og renner ut i Trondheimsfjorden ved Steinkjer.

Snåsa er rik på naturressurser, og utnyttelse av disse er grunnlaget for sysselsetting og bosetting. Viktige næringer er jord- og skogbruk, reindrift, trebearbeidende industri, steinindustri og torvindustri. 2,3 mill. Skog og fjell gir Snåsa noe av landets beste terreng for storvilt- og småviltjakt samt andre naturopplevelser, og med 2 000 vann gir Snåsa-området et variert tilbud til sportsfiskeinteresserte.

Flere plantearter har sitt nordligste voksested på Snåsa, som for eksempel svartor og myrkongle.

Bergsåsen har et kalkrikt jordsmonn, og det vokser derfor flere steder store populasjoner av den største og mest praktfulle av de nordiske orkideene, marisko (Cypripedium calceolus). Det er også påvist ytterligere 15 forskjellige orkidéarter i Bergsåsen. Snåsas kommunevåpen viser denne orkidéen forgylt med blå bakgrunn. Det er registrert 17 orkidéarter i hele Snåsa. Også i Finsåsmarka – vest i kommunen – er det et godt orkidéområde med rike forekomster av marisko. Orkidéen marisko ble registrert i Snåsa allerede i 1769 av biskop Johan Ernst Gunnerus. I Snåsa kalles blomsten i dagligtale for fruesko, og er en midtsommer-attraksjon som kommunens innbyggere er stolte av å kunne vise fram til besøkende. Den fremste kjenneren av plantelivet i Bergsåsen og Finsåsmarka, professor Olav Gjærevoll, brukte i en årrekke disse områdene som eksursjonsmål for botanikerstudenter på grunn av den unike floraen. Alt planteliv i Bergsåsen og alle forekomster av marisko i kommunen er fredet.

Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalparken Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.

Snåsa ligger nær det geografiske midtpunktet i Norge.

Vann[rediger | rediger kilde]

Det er over 2 500 fiskevann i kommunen. Noen av disse er:

Elver[rediger | rediger kilde]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Omtrent halvparten av innbyggerne bor i kommunesenteret Snåsa, som ligger ved den nordøstre enden av Snåsavatnet, den sjette største innsjøen i Norge. Andre tettsteder er Jørstad og Agle. De tre tettstedene Snåsa, Jørstad og Agle var tidligere egne skolekretser, men Agle har nå blitt slått sammen med Snåsa. Av mindre grender kan nevnes Hammer, Rendseth, Holem, Horjem, Dravland, Moum, Viosen, Berg, Nagelhus, Bomo, Mona, Belbu, Engum, Ålmo, Heimveg, Våg, Brenna, Vinje, Sandnes, Gran, Parnas, Brønstad, Mediås, Holsing, Kleiv, Gifstad, Kjenstad og Imsdalen.

Både E6 og Nordlandsbanen går gjennom kommunen. Jernbanestasjonen i Snåsa ble åpnet i 1926, og på samme tid opphørte persontrafikken med dampskip på Snåsavatnet. Grønnøra flyplass ligger på østsiden av Snåsavatnet 15 kilometer sør for Snåsa sentrum

Snåsa kommunestyre vedtok 27. mars 2014 å melde kommunen ut av Indre Namdal regionråd der kommunen har samarbeidet med Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan og Røyrvik.[3] Administrativt er Snåsa på flere områder knyttet sørover mot Innherred. Inderøy tingrett er førsteinstansdomstol, noe som også tilsvarer det historiske fogderiet Inderøen fogderi. Religiøst er Snåsa administrativt tilknyttet Nord-Innherad prosti.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunevalget 2003[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 31,7 -2,5 357 -70 7 -1 2
Fremskrittspartiet 5,3 5,3 60 60 1 1
Høyre 6 -0,8 67 -18 1 0
Senterpartiet 36,9 10,9 416 91 8 2 2
Sosialistisk Venstreparti 6,3 -1,9 71 -31 1 0
Venstre 7,4 2,7 83 24 2 1 1
Bygdeliste 6,4 -13,6 72 -178 1 -3
Valgdeltakelse/Total 64,4 % 1126 21 5
Ordfører: Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) Varaordfører: Anders Dalland Mona (V)
Merknader: Kilde: SSB kommunen

Kommunevalget 2007[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 36 4,5 396 39 8 -1 2
Fremskrittspartiet 1
Høyre 6,7 0,8 74 7 1 0
Senterpartiet 43,5 6,6 479 63 9 2 2
Sosialistisk Venstreparti 6 -0,3 66 -5 1 0
Venstre 7,7 0,4 85 2 2 1 1
Bygdeliste 1 -3
Valgdeltakelse/Total 64,7 % 1100 21 5
Ordfører: Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) Varaordfører: Eivin Brøndbo (Arbeiderpartiet)
Merknader: Kilde: SSB kommunen

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Hovednæringsvei er jordbruk og skogbruk. Den industrien som er utviklet er basert på naturens egne produkter, tømmer og stein.

Historie[rediger | rediger kilde]

Snåsa var del fra Sparbyggjafylki og hørte til Frostuþing.

Fra formannskapslovene av 1837 omfattet Snåsa formannskapsdistrikt også Lierne. Snåsa ble delt og Lierne skilt ut som egen, selvstendig kommune 1. januar 1874. Snåsa hadde på dette tidspunktet 2 235 innbyggere.

Snåsa var en enmannskrets ved stortingsvalg 19061921, og Snaasen krets omfattet valgsognene Egge, Beitstad, Namdalseid, Stod, Snåsa, Lierne, Grong, Høylandet, Overhalla og Steinkjer. Kretsens eneste representant var Ivar Aavatsmark (V).

Kultur[rediger | rediger kilde]

Åarjel-saemiej skuvle (Sameskolen) ble etablert i 1968.

Snåsa har et rikt kulturtilbud for både barn, ungdom og voksne. Bygda er spesielt kjent for sitt musikk- og idrettsliv, men har også aktive 4H-klubber, teaterlag, bridgeklubb, Røde Kors, jeger- og fiskeforening, Snåsa mikroflyklubb og et meget aktivt skytterlag.

Innenfor musikk kan nevnes: Snåsa orkesterforening, Snåsa janitsjar, Snåsa blandakor og Snåsa musikkorps.

Innenfor idrett er spesielt volleyball, ski, skiskyting, fotball og friidrett populære idrettsgrener. Det er også faste trimkvelder i vinterhalvåret flere steder i bygda. Snåsatråkk A/S eier og driver tråkkemaskin som kjører opp lysløyper og mange kilometer med trimløyper rundt omkring i bygda på vinterstid. Alpinbakke finnes i nabokommunen Grong, og bakken ligger på Bjørgan ca. 20 km fra Snåsa sentrum.

Ord og våpen[rediger | rediger kilde]

  • Snåsningene snakker nordtrønderdialekt, og bruker i som personlig pronomen første person éntall.
  • Navnet Snåsa kommer trolig fra uttrykket «snos» som betyr framspringende berg. Det er grunn til å tro at dette viser til Bergsåsens karakteristiske profil. Alternativt kan det også være Andorfjellet, som på avstand er enda mer fremtredende enn Bergsåsen.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Snåsa kirke
  • Saemien Sijte. Den sørsamiske kulturens område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør. Saemien Sijte er sentrum for denne kulturen. Her ligger et museum med utstillinger av gamle gjenstander og moderne håndarbeider. Ute er det eksempler på tradisjonell boligbygging.
  • Snåsa kirke er en vakker steinkirke der de eldste delene er fra det 13. århundre.
  • Megard kirkested. I forbindelse med denne ligger en vannkilde som er signet til Kong Olav den hellige. Vannet fra kilden skal ifølge mytene ha hatt helbredende virkning.
  • Snåsa bygdemuseum ligger i Viosen nær Snåsa sentrum.
  • Husmannsplassen Sandmoen er fredet og tilrettelagt som museum.
  • Bergsåsen naturreservat er en markert kalkrygg som ligger sentralt i Snåsa. Det er laget en natursti i området. Området har flere kulturminner, men er mest kjent for sin store og mangfoldige flora.
  • Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ble etablert i 2004 og inkluderer den tidligere Gressåmoen nasjonalpark. Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalpark.
  • Fjellgårdene Gaundalen, Gjefsjø, Holden og Gressåmoen er fremdeles i drift, men Gressåmoen og Holden ikke har fast bosetting.
  • Finsås har botaniske severdigheter og et skogmuseum.
  • 17. mai-steinenLysthusberget.

Kjente snåsninger[rediger | rediger kilde]


Lokal litteratur og øvrige kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ St.meld. nr. 28-2007/2008: Samepolitikken, kap. 3.3
  2. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
  3. ^ NRK Trøndelag, 28. mars 2014