Snåsa
Koordinater: 64°14′47″N 12°22′55″Ø
| Snåsa Snåase |
|||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Land | |||||
| Fylke | Nord-Trøndelag | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | Snåsning | ||||
| Adm. senter | Snåsa | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
2 342,83 km² 2 160,41 km² 182,42 km² |
||||
| Befolkning | 2 150[a] | ||||
| Kommunenr | 1736 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Internettside | www.snasa.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) (2003) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Snåsa (sørsamisk: Snåase) er en kommune i Nord-Trøndelag. Den grenser i nord til Overhalla og Grong, i øst til Lierne, i sør til Sverige og Verdal, og i vest til Steinkjer.
Snåsa er et kjerneområde for sørsamisk språk, og 1. januar 2008 ble kommunen, som den første i det sørsamiske området, offisielt tospråklig .[1] Joralf Gjerstad, populært kalt «Snåsamannen», er i dag den mest kjente innbyggeren fra kommunen.
Tettstedet Snåsa har 674 innbyggere per 1. januar 2012[2].
Innhold |
Geografi [rediger]
Snåsa er geografisk knyttet til Innherred. Snåsavatnet renner sørvestover gjennom Byaelva og Ogna, og renner ut i Trondheimsfjorden ved Steinkjer.
Snåsa er rik på naturressurser, og utnyttelse av disse er grunnlaget for sysselsetting og bosetting. Viktige næringer er jord- og skogbruk, reindrift, trebearbeidende industri, steinindustri og torvindustri. 2,3 mill. Skog og fjell gir Snåsa noe av landets beste terreng for storvilt- og småviltjakt samt andre naturopplevelser, og med 2 000 vann gir Snåsa-området et variert tilbud til sportsfiskeinteresserte.
Flere plantearter har sitt nordligste voksested på Snåsa, som for eksempel svartor og myrkongle.
Bergsåsen har et kalkrikt jordsmonn, og det vokser derfor flere steder store populasjoner av den største og mest praktfulle av de nordiske orkideene, marisko (Cypripedium calceolus). Det er også påvist ytterligere 15 forskjellige orkidéarter i Bergsåsen. Snåsas kommunevåpen viser denne orkidéen forgylt med blå bakgrunn. Det er registrert 17 orkidéarter i hele Snåsa. Også i Finsåsmarka – vest i kommunen – er det et godt orkidéområde med rike forekomster av marisko. Orkidéen marisko ble registrert i Snåsa allerede i 1769 av biskop Johan Ernst Gunnerus. I Snåsa kalles blomsten i dagligtale for fruesko, og er en midtsommer-attraksjon som kommunens innbyggere er stolte av å kunne vise fram til besøkende. Den fremste kjenneren av plantelivet i Bergsåsen og Finsåsmarka, professor Olav Gjærevoll, brukte i en årrekke disse områdene som eksursjonsmål for botanikerstudenter på grunn av den unike floraen. Alt planteliv i Bergsåsen og alle forekomster av marisko i kommunen er fredet.
Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalparken Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.
Snåsa ligger nær det geografiske midtpunktet i Norge.
Vann [rediger]
Det er over 2 500 fiskevann i kommunen. Noen av disse er:
Elver [rediger]
Samfunn [rediger]
Omtrent halvparten av innbyggerne bor i kommunesenteret Snåsa, som ligger ved den nordøstre enden av Snåsavatnet, den sjette største innsjøen i Norge. Andre tettsteder er Jørstad og Agle. De tre tettstedene Snåsa, Jørstad og Agle var tidligere egne skolekretser, men Agle har nå blitt slått sammen med Snåsa. Av mindre grender kan nevnes Rendseth, Holem, Horjem, Dravland, Moum, Viosen, Berg, Nagelhus, Bomo, Mona, Belbu, Engum, Ålmo, Heimveg, Våg, Brenna, Vinje, Sandnes, Gran, Parnas, Brønstad, Mediås, Holsing, Kleiv, Gifstad, Kjenstad og Imsdalen.
Både E6 og Nordlandsbanen går gjennom kommunen. Jernbanestasjonen i Snåsa ble åpnet i 1926, og på samme tid opphørte persontrafikken med dampskip på Snåsavatnet. Grønnøra flyplass ligger på østsiden av Snåsavatnet 15 kilometer sør for Snåsa sentrum
Snåsa kommune samarbeider med Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan og Røyrvik kommuner i Indre Namdal regionråd. Administrativt er imidlertid Snåsa på flere områder knyttet sørover mot Innherred. Inderøy tingrett er førsteinstansdomstol, noe som også tilsvarer det historiske Inderøy fogderi. Religiøst er Snåsa administrativt tilknyttet Nord-Innherred prosti.
Politikk [rediger]
Kommunevalget 2003 [rediger]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 31,7 | -2,5 | 357 | -70 | 7 | -1 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 5,3 | 5,3 | 60 | 60 | 1 | 1 | |
| Høyre | 6 | -0,8 | 67 | -18 | 1 | 0 | |
| Senterpartiet | 36,9 | 10,9 | 416 | 91 | 8 | 2 | 2 |
| Sosialistisk Venstreparti | 6,3 | -1,9 | 71 | -31 | 1 | 0 | |
| Venstre | 7,4 | 2,7 | 83 | 24 | 2 | 1 | 1 |
| Bygdeliste | 6,4 | -13,6 | 72 | -178 | 1 | -3 | |
| Valgdeltakelse/Total | 64,4 % | 1126 | 21 | 5 | |||
| Ordfører: Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) | Varaordfører: Anders Dalland Mona (V) | ||||||
| Merknader: Kilde: SSB kommunen | |||||||
Kommunevalget 2007 [rediger]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 36 | 4,5 | 396 | 39 | 8 | -1 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 1 | ||||||
| Høyre | 6,7 | 0,8 | 74 | 7 | 1 | 0 | |
| Senterpartiet | 43,5 | 6,6 | 479 | 63 | 9 | 2 | 2 |
| Sosialistisk Venstreparti | 6 | -0,3 | 66 | -5 | 1 | 0 | |
| Venstre | 7,7 | 0,4 | 85 | 2 | 2 | 1 | 1 |
| Bygdeliste | 1 | -3 | |||||
| Valgdeltakelse/Total | 64,7 % | 1100 | 21 | 5 | |||
| Ordfører: Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) | Varaordfører: Eivin Brøndbo (Arbeiderpartiet) | ||||||
| Merknader: Kilde: SSB kommunen | |||||||
Næringsliv [rediger]
Hovednæringsvei er jordbruk og skogbruk. Den industrien som er utviklet er basert på naturens egne produkter, tømmer og stein.
Historie [rediger]
Snåsa var del fra Sparbyggjafylki og hørte til Frostuþing.
Fra formannskapslovene av 1837 omfattet Snåsa formannskapsdistrikt også Lierne. Snåsa ble delt og Lierne skilt ut som egen, selvstendig kommune 1. januar 1874. Snåsa hadde på dette tidspunktet 2 235 innbyggere.
Snåsa var en enmannskrets ved stortingsvalg 1906–1921, og Snaasen krets omfattet valgsognene Egge, Beitstad, Namdalseid, Stod, Snåsa, Lierne, Grong, Høylandet, Overhalla og Steinkjer. Kretsens eneste representant var Ivar Aavatsmark (V).
Kultur [rediger]
Snåsa har et rikt kulturtilbud for både barn, ungdom og voksne. Bygda er spesielt kjent for sitt musikk- og idrettsliv, men har også aktive 4H-klubber, teaterlag, bridgeklubb, Røde Kors, jeger- og fiskeforening, Snåsa mikroflyklubb og et meget aktivt skytterlag.
Innenfor musikk kan nevnes: Snåsa orkesterforening, Snåsa janitsjar, Snåsa blandakor og Snåsa musikkorps.
Innenfor idrett er spesielt volleyball, ski, skiskyting, fotball og friidrett populære idrettsgrener. Det er også faste trimkvelder i vinterhalvåret flere steder i bygda. Snåsatråkk A/S eier og driver tråkkemaskin som kjører opp lysløyper og mange kilometer med trimløyper rundt omkring i bygda på vinterstid. Alpinbakke finnes i nabokommunen Grong, og bakken ligger på Bjørgan ca. 20 km fra Snåsa sentrum.
Ord og våpen [rediger]
- Snåsningene snakker nordtrønderdialekt, og bruker i som personlig pronomen første person éntall.
- Navnet Snåsa kommer trolig fra uttrykket «snos» som betyr framspringende berg. Det er grunn til å tro at dette viser til Bergsåsens karakteristiske profil. Alternativt kan det også være Andorfjellet, som på avstand er enda mer fremtredende enn Bergsåsen.
Severdigheter [rediger]
- Saemien Sijte. Den sørsamiske kulturens område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør. Saemien Sijte er sentrum for denne kulturen. Her ligger et museum med utstillinger av gamle gjenstander og moderne håndarbeider. Ute er det eksempler på tradisjonell boligbygging.
- Snåsa kirke er en vakker steinkirke der de eldste delene er fra det 13. århundre.
- Megard kirkested. I forbindelse med denne ligger en vannkilde som er signet til Kong Olav den hellige. Vannet fra kilden skal ifølge mytene ha hatt helbredende virkning.
- Snåsa bygdemuseum ligger i Viosen nær Snåsa sentrum.
- Husmannsplassen Sandmoen er fredet og tilrettelagt som museum.
- Bergsåsen naturreservat er en markert kalkrygg som ligger sentralt i Snåsa. Det er laget en natursti i området. Området har flere kulturminner, men er mest kjent for sin store og mangfoldige flora.
- Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ble etablert i 2004 og inkluderer den tidligere Gressåmoen nasjonalpark. Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalpark.
- Fjellgårdene Gaundalen, Gjefsjø, Holden og Gressåmoen er fremdeles i drift, men Gressåmoen og Holden ikke har fast bosetting.
- Finsås har botaniske severdigheter og et skogmuseum.
- 17. mai-steinen på Lysthusberget.
Kjente snåsninger [rediger]
- Ella Holm Bull (1929–2006), barnebokforfatter, filolog og lærer ved Sameskolen.
- Anders Eide (1971–), skiløper.
- Joralf Gjerstad (1926–), Snåsamannen, er kjent for evner som synsk og healer.
- Bernt Julius Muus (1832–1900), prest og grunnlegger av St. Olaf College i Minnesota i 1874.
- Arne Sandnes (1924–), tidligere fylkesordfører i Nord-Trøndelag.
- Jørn Sandnes (1926–2007), professor i historie, rektor ved Universitetet i Trondheim
- Bent Sæther (1969–), bassist og vokalist i bandet Motorpsycho.
- Jon Åge Tyldum (1968–), skiskytter med to sammenlagtseire i verdenscupen (1992 og 1995).
- Lorents Ola Aasvold (1988–), syklist.
Lokal litteratur og øvrige kilder [rediger]
- Svend Busk Brun : Om Sneaasen, 1817.
- Nikolai Kjenstad : Snåsamålet. 1993.
- Kumur, årsskrift for Snåsa historielag. 1980 – dato.
- Bernt Julius Muus : Jens Rynnings æt. 1894.
- Jørn Sandnes og Gunnar Skavlan: Snåsaboka B. I-IV. 1956–1962.
- Flere bøker om Snåsa i bokhyllene på Nord - Trøndelag Fylkesbibliotek
Eksterne lenker [rediger]
- Snåsa kommunes hjemmesider
- Turistinformasjon fra Snåsa kommune
- Snåsa fjellstyre
- Nyheter om Snåsa fra Trønder-Avisa
- Kultur i Snåsa på kart fra Kulturnett.no
Referanser [rediger]
- ^ St.meld. nr. 28-2007/2008: Samepolitikken, kap. 3.3
- ^ (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
|
|||||||||
|
||||||||||||||||||
