Magmatisk bergart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vulkan. Magma strømmer opp til jordoverflaten, avkjøles og blir til magmatiske bergarter. De sedimentære bergartene i jordplaten løses opp og smeltes sammen med magmaen. Bergarter «dør» og «fødes».
Gabbro

Magmatisk bergart, kalles også eruptiv bergart, størkningsbergart eller vulkansk bergart, og er en bergart som er dannet ved at magma har trengt seg fram fra jordens indre, blitt avkjølt, slik at det flytende magmaet er størknet til fast form (fjell). Det er tre typer av magmatiske bergarter: dypbergarter, dagbergarter og gangbergarter.

Dypbergarter [rediger]

Hos dypbergartene har magmaet størknet nede i dypet (jordens indre) under høy temperatur og stort trykk. Avkjøling har skjedd langsomt over lang tid, derfor ligger krystallene i samme mønster (krystallstruktur) og de har omtrent samme størrelse. Krystallstrukturen er også velutviklet av samme grunn, og kløven er som regel god i alle retninger.

Dypbergartene klassifiseres ved Streckeissens klassifikasjonssystem med følgende hovedkategorier:

Dagbergarter [rediger]

Hos dagbergartene har magmaet størknet oppe på jordens overflate. Temperaturen sank hurtig og trykket var lavt i forhold til det trykk dypbergartene ble utsatt for. Avkjøling har skjedd hurtig over svært kort tid. Bergarten har ikke hatt tid på seg til å utvikle særlige krystaller, derfor ligger krystallene sjeldent i et organisert mønster (krystallstruktur), de har ofte ulik størrelse og er ofte små. Kløven er ikke lik i alle retninger. Bergarten er et umiddelbart resultat av en vulkansk aktivitet.

Under erupsjon av lava avgis gass og væske, og ofte reagerer lavaen med de bergartene som den presser seg igjennom før den spruter opp i luften eller vannet over. Derfor har dagbergarter lokale navn eller navn som gjenspeiler struktur eller sammensetning til bergarten.

De vanligste dagbergartene:

Gangbergarter [rediger]

Hos gangbergartene har magmaen størknet i gangene der magmaen har blitt presset opp til jordoverflaten. Det vil si at når den vulkanske aktiviteten har stoppet opp, er en gangbergart den bergarten som dannes av den resterende magmaen i vulkanens rør opp til jordoverflaten. Temperaturen synker nokså hurtig og trykket er relativt lavt i forhold til trykket dypbergartene blir utsatt for. Avkjøling har skjedd forholdsvis hurtig. Bergarten har ikke hatt tid på seg til å utvikle store krystaller, derfor ligger krystallene sjeldent i et organisert mønster (krystallstruktur), de har ofte ulik størrelse og er ofte små. Bergarten kan kalles et umiddelbart resultat av en vulkansk aktivitet.

De vanligste gangbergartene i Norge er: