Narvik lufthavn, Framnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Narvik lufthavn, Framnes
{{{navn}}}
IATA: NVK – ICAO: ENNK
Basisdata
Flyplasstype Sivil
Operatør Avinor
Betjener Narvik, Nordland
Høyde 29 m / 95 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
01/19 799 2 621 Asfalt
Statistikk (2011)
Passasjerer 31 607
Flybevegelser 2 661
Frakt (tonn) 26
Nettside
www.avinor.no/

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Narvik lufthavn, Framnes (IATA: NVK, ICAO: ENNK) eies og drives av Avinor AS. Flyplassen er mindre enn stamruteflyplassen Harstad/Narvik lufthavn, Evenes i nabokommunen Evenes, ca. 79 km fra Narvik. Framnes ligger 2 km utenfor bysentrum, ved Ofotfjorden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sjøfly[rediger | rediger kilde]

Den første ruteflygningen til Narvik, ble utført av Det Norske Luftfartselskap i 1935. Flyvningen ble utført med en Junkers W 34, som fløy kystruten mellom Bergen og Tromsø, og som landet i Narvik. Ruten fortsatte til 1939, da den ble avsluttet på grunn av utbruddet av andre verdenskrig. Ruten ble gjenopptatt i 1946 og ble deretter fløyet med en Junkers Ju 52.[1] Sjøflyplassen besto av en flytebrygge i havna og var kun operativ om sommeren.[2] Widerøe begynte å fly til Narvik i 1951, først flyr via Svolvær til Bodø. SAS, som etterfulgte DNL, avsluttet sjøflyrutene sine året etter og overlot dem til Widerøe. Widerøe opererte ruten med Noorduyn Norseman og Twin Otter.[1] Sjøflyhavna i Narvik hadde 6 139 passasjerer i 1959.[2]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Harstad-Narvikområdet hadde blitt foreslått som en mulig plassering av Bardufoss flystasjon, når den ble planlagt på slutten av 1930-tallet. Bardufoss ble i midlertid valgt på grunn av sin strategisk gunstige plassering. På 1950-tallet startet diskusjonen om å bygge av en lufthavn mellom Bodø og Tromsø. I Narvik startet arbeidet med å planlegge en flyplass i Evenes, som ble godkjent av Narvik bystyre i februar 1951. Det også vurdert flere å bygge lufthavnen andre steder, som for eksempel Herjangfjellet, Elvgårdsmoen, Håkvikleira og Vidrek.[3] En viktig sak for Narvik byggingen av Rombaksbrua, for å kutte reisetiden til Evenes .[4] Den sivile delen av Bardufoss lufthavn ble åpnet i 1956 og betjente området fra Tromsø og sørover til Ofoten og Narvik. Reisetid til Bardufoss var da tre timer fra Narvik.[1]

Etter ønske fra samferdselskomiteen på Stortinget ble det 26. januar 1962 nedsatt et utvalg, Flyplassutvalget av 1962, for å utrede spørsmålet om en videre utbygging av flyplasser i Norge. Utvalget skulle også komme med forslag til hvor i landet det burde bygges nye flyplasser, hvilke tekniske og andre krav som skulle stilles til slike plasser. Utvalget anbefalte å bygge ni mer nye mellomstore lufthavner i Norge og at Evenes og Kristiansund lufthavn, Kvernberget ble prioritert.[1] Utvalget argumenterte for Evenes på grunn av sin gode plassering, som til tross for at den ville bli bygget litt nærmere Harstad, ville være nærmere Narvik, enn det Bardufoss var. På et felles møte mellom elleve kommuner i Sør-Troms og Ofoten 11. mai 1965, vedtok de og enstemmig støtte Evenes. Kommunene etablerte en komité, som har skulle utarbeide en rapport og levere denne til regjeringen. Rapporten ble levert i juni 1966 og konkluderte med at det ville være mulig å ha en lufthavn ferdig innen 1968.[5]

Flyselskapene Braathens SAFE og Widerøe foreslo begge et rutenett med en kombinasjon av stamruter og tilførselsruter, basert på et kortbaneflyplasser.[6] Når Håkon Kyllingmark ble utnevnt til samferdselsminister i 1965, la han plan om å bygge ut primærflyplassene på vent, og ville i stedet fokusert på bygging av kortbaneflyplasser.[5] Dette førte til en lokal interesse for å gå videre med en flyplass på Kvæfjordeidet eller Vidrek, etter initiativ fra Widerøe. Flere kommersielle interesseorganisasjoner i Narvik støttet en flyplass ved Vidrek, mens deres kolleger Harstad støttet en flyplass på Evenes. Narvik kommune fortsatte å støtte Evenes, inntil det i stedet ble foreslått å bygge Evenes lufthavn som en kortbaneflyplass. De vedtok i februar 1968 å fortsette å støtte Evenes som en primær flyplass, samtidig som de ønsket å arbeide for en kortbaneflyplass i Narvik.[7]

Planlegging av en flyplass på Vidrek startet i 1968 og tidlig i 1969 ble selskapet A/S Narvik Flyplass etablert. Det ble holdt møter med departementet, hvor det ble fastslått at planleggingen måtte vente inntil utarbeidet en plan for utbyggingen av flyplassnettet i Nordland. Kyllingmark uttalte i 1970 at han hadde til hensikt å la Narvik få en egen kortbaneflyplass.[7] Gjennombruddet for Narvik lufthavn kom da gruveselskapet LKAB, som eksporterer malm via Narvik, trengte et sted å dumpe løsmasser. Det ble gjort en avtale med kommunen der de fikk løsmassene gratis og plasserte disse på Framneslia, en tomt som var eid av LKAB. Kommunestyret godkjente i juli 1971 planer om å bygge en kortbaneflyplass på Framneslia, med en avtale om å få gratis leie av tomta i 13 år. Den nye flyplassen fikk konsesjon for å dfite en passasjerflyplass fra regjeringen i starten av 1972 og teknisk godkjenning fra Luftfartsverket ble gitt i august samme år.[8]

I drift[rediger | rediger kilde]

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes åpnet 30. juni 1973.[7] I starten ble Framnes bare benyttet til generell luftfart, men i slutten av 1974, godkjente Stortinget at flyplassen brukes til konsesjonsruter.[8] 1. oktober 1975 ble det startet med ruteflygninger fra Framnes.[1] Det opprinnelige terminalbygget var et bolighus som hadde vært i veien for rullebanen og flyttet for å brukes som terminalbygg. Rutetrafikken ble betjent av Widerøe med en 19-seters Twin Otter med ruter til Bodø lufthavn; Harstad/Narvik lufthavn, Evenes; Svolvær lufthavn, Helle og Stokmarknes lufthavn, Skagen[8] Lufthavnen hadde 19 135 passasjerer i 1985.[9]

En ny terminal åpnet 24. september 1986 og kostet 7 millioner kroner, hvorav staten betalte 75 % og kommunen 25 %. Den nye terminalen var 400 m2 og flytårnet ble utvidet med 100 m2. Flyplassen manglet en garasje for å huse en brannbil, så en kommunal brannbil måtte kjøres 2.4 km til flyplassen hver gang et fly landet. Den oppgraderte terminalen tillot Widerøe å bruke 50-passasjer de Havilland Canada Dash 7 på rutene til Narvik. [9]

Widerøe Dash 8-100

Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine ruter til Narvik i perioden mellom 1993 og 1995, ettersom selskapet byttet ut sine eldre fly.[1] Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) 1. januar 1997.[10] Rutene til Narvik lufthavn, Framnes ble konsesjonssruter med støtte fra Samferdselsdepartementet fra 1. april 1997, der Widerøe vant det første anbudet.[11] I den tredje anbudsrunden, vant Kato Air retten til å fly mellom Narvik og Bodø. De startet å fly turen 1. april 2003, med sine Fairchild Dornier 228.[12] I mars 2004 trakk Kato Air seg fra kontrakten med virkning fra 8. mars 2005. Departementet utlyste derfor en ny anbudsrunde, men fikk ingen tilbud.[13] Departementet ble tvunget til å reforhandle kontrakten med Kato Air, som resulterte i at selskapet fikk økt tilskuddet fra 8 til 18.2 millioner kroner for de siste tretten månedene.[14] Etter at Kato Air tok over ruten i 2003 var antall reisende blitt halvert.[15] Widerøe vant på nytt anbudsrunden til Narvik fra 1. april 2006.[16]

Anbudet gjeldende fra 1. april 2012, ble tildelt Danish Air Transport og omfattet rutene til Svolvær, Leknes, Røst og Narvik ble tildelt Danish Air Transport. To uker før flyvningene skulle starte uttalte Luftfartstilsynet at DAT ikke tilfredsstilte kravene til sikkerhet, noe som resulterte i at Widerøe i stedet ble tildelt kontrakten.[17] Det viktigste grunnen var at DAT ikke klarte å skaffe landingssystemet SCAT-I, før anbudet startet. Selskapet hevdet at det ville ta åtte måneder å installere systemet, men fikk tildelt kontrakten bare åtte uker før anbudsperioden startet. DAT uttalte at innføringen av SCAT-I-systemet hadde resultert i et de facto monopol for Widerøe.[18] DAT saksøkte departementet for brudd på anbudsreglene, men tapte saken.[19]

Nedleggelse[rediger | rediger kilde]

Regjeringen vedtok å bygge Hålogalandsbrua, med betingelse av at Narvik lufthavn, Framnes skulle legges ned. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa uttalte i 2010, at pengene som kunne spares på å ikke oppgradere sikkerhetssonen på rullebanen, samt bortfallet av driftstilskuddet og subsidiene på konsesjonsruten, ville hjelpe til å finansiere brua, som var kostnadsberegnet til 2,2 milliarder kroner. [20] Brua vil bety en innkorting av E6 på 18 km og ei redusert reisetid på 20 minutter, til 61 km og 55 minutter.[21] Byggingen av brua startet 18. februar 2013 og er planlagt å åpne sommeren 2017. Etter planen skal Narvik lufthavn, Framnes legges ned 1. april 2017.[22]

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Innland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norge Widerøe[23] Bodø

Fremtid[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen vil bli lagt ned i 2017 då Hålogalandsbrua blir klar, og reisetiden til Evenes blir mye kortere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2012. Besøkt 23. februar 2015. 
  2. ^ a b Steinnes: 477
  3. ^ Svendsen: 393
  4. ^ Steinnes: 479
  5. ^ a b Svendsen: 395
  6. ^ Arnesen s. 97
  7. ^ a b c Svendsen: 396
  8. ^ a b c Svendsen: 397
  9. ^ a b Guhnfeldt, Cato (24. september 1986). «Narviks nye lufthavn åpnes idag». Aftenposten. s. 36. 
  10. ^ Rapp, Ole Magnus (27. juli 1994). «Staten kjøper flyplasser på krita». Aftenposten. s. 4. 
  11. ^ Tuv, Kirsten (2. november 1996). «Widerøe-monopol». Dagens Næringsliv. s. 10. 
  12. ^ Moe, Geir; Sundheim, Øyvind (29. august 2002). «Kato Air nummer to». Nordlys. s. 8. 
  13. ^ Endresen, Rune (15. oktober 2004). ««Kaprerrute» ut på anbud». Nordlys. s. 14. 
  14. ^ «–10 millioner ekstra for å fly Narvik–Bodø». 19. januar 2005. 
  15. ^ Jensvold, Ann-Elise (16. februar 2006). «Halvert traffik med Kato Air». Harstad Tidende. 
  16. ^ Lillesund, Geir (2. november 2005). «Coast Air «konsesjonsvinner» i ny kortbaneperiode». 
  17. ^ «Danskene skvises ut av Lofoten». NRK. 28. mars 2012. Besøkt 23. februar 2015. 
  18. ^ «=– Norge kan ikke fortsette sånn». NRK. 7. januar 2013. Besøkt 23. februar 2015. 
  19. ^ «DAT tapte sak mot den norske stat». Lofotposten. 14. januar 2013. s. 6. 
  20. ^ «Kleppa vil ha byggestart i 2012». NRK. 30. oktober 2010. Besøkt 23. februar 2015. 
  21. ^ «Denne brua skal gjøre slutt på trailersjåførernes mareritt». NRK. 25. mai 2012. Besøkt 23. februar 2015. 
  22. ^ «Flyplassen legges ned før brua åpner». Fremover. 23. februar 2015. Besøkt 23. februar 2015. 
  23. ^ WF.no: Rutekart

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arnesen, Odd (1984). Grønne vinger over Norge, Widerøe's flyveselskap A/S 50 år. Oslo: Widerøe. 
  • Steinnes, Kristian (2003). Ved egne krefter: Harstads historie 1904–2004. Harstad: Harstad kommune. ISBN 82-996787-0-6. 
  • Svendsen, Oddvar (2002). Narviks historie: Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Narvik: Stiftelsen Narviks historieverk. ISBN 82-996128-2-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Narvik Airport, Framnes – bilder, video eller lyd