Landskap
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et landskap er et område som utgjør en geografisk enhet. Enheten benevnes gjerne under et navn.
I følge den europeiske landskapskonvensjonen betyr ”landskap” et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Her menes alle typer landskap uten bestemt avgrensing eller innhold, - det er avhengig av eget ståsted, man definerer det selv (det kan være et stort åpent viddeområde, et dalsøkk eller en innesluttet park i en by m.v.,- avhengig av hvordan en selv oppfatter det). Oftest brukes begrepet «landskap» i norsk dagligtale når man snakker om et naturområde man kan få et overblikk over. Et eksempel på bruk av ordet kan være «her er det et ganske fint landskap». Landskapet i kombinasjon med opplevelsen av det utgjør landskapsbildet. Ellers brukes ordet i sammensetninger som landskapsmaleri eller kulturlandskap.
Et landskap kan være et distrikt eller en dal, men behøver ikke være det. For eksempel er landskap et innarbeidet begrep i Sverige. I Frankrike brukes ofte distrikt (Champagne) der også landskap kunne vært brukt.
Innhold |
[rediger] Hvorfor er landskap viktig
[rediger] Biologisk mangfold
Norge ratifiserte FNs konvensjon om biologisk mangfold 9. juli 1993 og har derved et ansvar for å bevare sitt biologiske mangfold. Biologisk mangfold omfatter variasjonen på følgende nivå: landskap, økosystem, art og genetisk nivå. Ulike landskapstyper inneholder ulike økosystem og naturtyper med forskjellig dyre- og planteliv. Gjennom å ta vare på variasjonen av de landskapstyper som finnes, tar man også vare på noe av bredden i det biologiske mangfoldet. Gjennom et bevisst forhold til ulike landskap, vil det være mulig å sikre naturtyper og verdifulle økosystem som er truet og i ferd med å forsvinne, f.eks. kystlyngheier, edelløvskoger, strandenger, skogstyper og gammel slåttemark mv.
[rediger] Helse og trivsel
Landskap dreier seg om alt fra nærmiljø, oppvekstmiljø, bolig og arbeidsmiljø til friluftsområder i byer/tettsteders utkant, skog og fjellområder. Vårt hverdagsliv og vår fritid utspiller seg i et landskap som gir oss muligheter eller skaper hindringer. De ulike sanseinntrykk påvirker oss og er viktige for vår helse og trivsel.
[rediger] Kulturarv og identitet
Landskapet en del av vår naturarv og kulturarv og et identitetsmerke for en region eller bygd fordi det er i her sporene etter menneskenes aktiviteter og ressursutnyttelse finnes. Norges landskap er varierte både på grunn av ulike forutsetninger i naturgrunnlaget og ut fra regionale forskjeller i ressursutnyttelsen. I et Europa der mange landskapstyper er ødelagt eller forsvunnet, har det norske landskapet og kulturlandskap fremdeles store økologiske og kulturhistoriske verdier som kan tjene som viktige referanseområder.
[rediger] Estetikk
Et hvert landskap har estetiske kvaliteter, som resultat av innholdet av natur- og kulturelementer. Med gjennomtenkt fysisk planlegging kan vi framheve og berike de naturskapte og kulturhistoriske kvalitetene i landskapet. Med dårlig planlegging kan vi på tilsvarende måte ødelegge de estetiske kvalitetene og verdiene knyttet til natur og kultur. Ubrutte visuelle linjer (strandlinje, horisont) og drag i landskapet er eksempler på grunnleggende estetiske kvaliteter. Karakteristiske terrengformer, kontrastvirkning og vegetasjonsbilde kan være andre eksempler. Vegetasjonsbildet er avhengig av innhold, dvs. naturtype og artsinnhold,- den estetiske kvaliteten må sees i sammenheng med betydningen for biologisk mangfold.
[rediger] Ulike landskap
[rediger] Landskap i Norge
I Norge er begrepet knapt brukt i geografisk sammenheng. Likevel er der områder som kan karakteriseres som landskap. Norge har mange daler, og alle bør kunne kalles landskap. Historisk sett og i en nordisk sammenheng ender landskapsnavn ofte på etterstavelsen -land og -fylke, noe som peker tilbake på de gamle småkonge- og jarledømmene fra før Norges samling. Noen er gamle folkeland, som Romerike, raumenes rike, eller Hadeland, hadenes land. Flere av disse landskapene finnes den dag i dag. Landskap må likevel ikke forveksles med fjorddistrikt (for eksempel Hardanger), fylke eller landsdel, selv om noen gamle landskapsnavn er tatt i bruk som fylkesnavn. Sør-Norge, Sørlandet, Vestlandet, Sørvestlandet, Østlandet og Nord-Norge er alle landsdeler, selv om de overlapper hverandre.
- Agder
- Fosen eller Fosna
- Gauldalen
- Gudbrandsdalen
- Hadeland
- Haugalandet
- Hedmarken
- Helgeland
- Hordaland
- Hålogaland
- Innherred eller Innherad
- Jæren
- Lofoten
- Namdalen
- Nordland
- Nordmøre
- Ofoten
- Ringerike
- Romerike
- Romsdalen
- Ryfylke
- Salten
- Solør
- Sunnmøre
- Toten
- Trøndelag
- Valdres
- Vesterålen
- Østerdalen
[rediger] Landskap i Sverige
I Sverige er begrepet landskap meget ofte brukt. Antallet landskap er 25:
- Blekinge
- Bohuslän
- Dalarna
- Dalsland
- Gotland
- Gästrikland
- Halland
- Hälsingland
- Härjedalen
- Jämtland
- Lappland
- Medelpad
- Norrbotten
- Närke
- Skåne
- Småland
- Södermanland
- Uppland
- Värmland
- Västerbotten
- Västergötland
- Västmanland
- Öland
- Östergötland
- Ångermanland
Se også: Sveriges fylker
[rediger] Historiske landskap i Finland
- Egentliga Finland, finsk Varsinais-Suomi
- Lappland, Lappi
- Västerbotten, Länsi-Pohja
- Karelen, Karjala
- Österbotten, Pohjanmaa
- Satakunda, Satakunta
- Savolax, Savo
- Tavastland, Häme
- Nyland, Uusimaa
- Åland, Ahvenanmaa
[rediger] Nye landskap i Finland
- Birkaland
- Egentliga Finland
- Kajanaland
- Kymmenedalen
- Lappland
- Mellersta Finland
- Mellersta Österbotten
- Norra Karelen
- Norra Savolax
- Norra Österbotten
- Nyland
- Päijänne-Tavastland
- Satakunda
- Södra Karelen
- Södra Savolax
- Södra Österbotten
- Tavastland
- Åland
- Österbotten
- Östra Nyland

