Fredrikstad/Sarpsborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fredrikstad/Sarpsborg
Land Norge Norge
Fylke Østfold
Kommune Fredrikstad: 62 201
Sarpsborg: 44 557
Areal 57.17 km²
Befolkning 106 758[a] (2013)
Bef.tetthet 1 867,4 innb./km²

SSBs kart over tettstedet Fredrikstad-Sarpsborg.

Fredrikstad/Sarpsborg er et tettsted, en dobbeltby med 106 758 innbyggere bosatt på 67 km² sammenvokst bebyggelse langs Glommas utløp. Dette er Norges fjerde største sammenhengende byareal etter Oslo, Bergen og Stavanger/Sandnes. Ser vi på folketall er også Trondheim større, og ser vi på hele byregionen passerer Drammensregionen. Totalt har kommunene Fredrikstad og Sarpsborg 129 000 innbyggere, og hele Nedre Glommaregionen 139 000 innbyggere på 1218 km² som også inkluderer Rakkestad og Hvaler.

Storbystatus[rediger | rediger kilde]

I rikspolitikken opererte man tidligere gjerne med seks norske storbyer, som alle var senter for hver sin landsdel. Dette var Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. På 2000-tallet ble det vanligere å inkludere Porsgrunn/Skien, Drammen og Fredrikstad/Sarpsborg i storbygruppen fordi disse tre flerkjernebyregionene ved tre elveutløp på Østlandet har rundt 100 000 innbyggere hver seg og mange av de samme utfordringer med integrering og samferdsel som de andre storbyene.

Sammenliknet med de andre storbyene kommer Fredrikstad/Sarpsborg jevnt over fryktelig ut:

Nøkkeltall Oslo Bergen Stavanger/
Sandnes
Trondheim Drammen Fredrikstad/
Sarpsborg
Porsgrunn/
Skien
Kristiansand Tromsø
Folketall 1013015 267950 234213 179692 151703 130503 102536 84476 70358
Areal i km² 1670 465 468 342 1127 693 1252 276 2523
Tippeligapoeng 2746 926 981 1225 508 331 542 469 785
Sykefravær 4,2 % 4,5 % 3,8 % 4,6 % 5,4 % 6,0 % 5,2 % 5,0 % 5,1 %
Høy utdanning 41,1 % 36,1 % 34,1 % 38,2 % 26,7 % 23,0 % 24,0 % 31,6 % 35,8 %
Enebolig på 120 m² 4,1 mill. 3,5 mill. 3,8 mill. 3,3 mill. 2,7 mill. 2,2 mill. 2,0 mill. 2,7 mill. 3,3 mill.
Studenter 50286 25396 9530 30306 4350 5201 6547 9824 9436
Nedbør pr år 877 mm 2300 mm 1280 mm 902 mm 965 mm 815 mm 840 mm 1380 mm 1000 mm
Arbeidstakere 46,2 % 47,7 % 49,2 % 48,4 % 44,9 % 41,1 % 42,4 % 44,2 % 48,5 %
Frie inntekter 49662 43436 44875 40903 42951 42774 42725 42362 43175
Netto kommunal lånegjeld 4170 30634 26954 59200 28438 47354 52361 60100 60747
Offentlig forvaltning 25,3 % 28,1 % 22,4 % 32,8 % 28,4 % 32,6 % 30,6 % 29,7 % 41,6 %
Elever per gruppe i ungdomsskole 16,5 16,7 15,7 16,5 16,8 15,1 15,6 16,5 14,9
Barnehagedekning 87,5 % 91,1 % 89,4 % 95,3 % 88,8 % 87,1 % 90,2 % 91,5 % 96,6 %
Under 18 år 23,7 % 23,7 % 26,7 % 23,4 % 25,2 % 24,4 % 24,0 % 25,9 % 21,2 %
Over 80 år 3,7 % 4,3 % 3,3 % 3,6 % 3,9 % 4,7 % 4,7 % 4,1 % 2,7 %
Biler per husholdning 0,97 0,85 1,08 0,88 1,25 1,05 1,10 0,92 0,92
Sosialhjelp av alle 20-66 år 3,7 3,8 3,0 3,2 3,8 4,6 4,2 3,3 2,7
Arbeidsledige av alle 16-66 år 2,1 1,5 1,3 1,6 1,9 2,8 2,9 2,4 1,6
Årlig fødselsoverskudd 2005-2012 0,7 % 0,5 % 0,8 % 0,6 % 0,3 % 0,1 % 0,1 % 0,5 % 0,8 %
Årlig nettotilflytting 2005-2012 1,0 % 0,8 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % 0,9 % 0,5 % 0,8 % 0,6 %
Innvandrere 25,4 % 14,5 % 18,6 % 12,4 % 19,1 % 14,7 % 11,7 % 15,4 % 10,4 %
Bruttoinntekt 344800 313500 354800 298400 293700 262200 281900 292900 299000

Tabellen viser tall basert på stastistikk fra Statistisk sentralbyrå for kommunene de åtte største tettstedene ligger i. Rødt angir dårligst, grønt angir best. Tallene er basert på kommunene med samme navn som tettstedene, samt Bamble i Porsgrunn/Skien, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Lier og Røyken i Drammen, Sola og Randaberg i Stavanger/Sandnes og Bærum, Asker, Skedsmo, Lørenskog, Oppegård, Rælingen, Ski, Nittedal, Røyken og Sørum i Oslo.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Elva Glomma har vært avgjørende for veksten i Fredrikstad/Sarpsborg. Sarpefossen dannet grunnlag for sagbruk og fabrikker, og ved utløpet av Glomma i Oslofjorden vokste Fredrikstad til en betydelig sjøfartsby. Glomma deler seg i to ved Skiptvet, og Visterflo skiller Sarpsborg fra Fredrikstad. Derfor er sentrum av Sarpsborg og Fredrikstad anlagt på Norges to klart største innlandsøyer, nemlig Tunøya og Rolvsøy. Med drøyt 30 000 innbyggere på hver av øyene er de også blant Norges fem mest folkerike øyer, sammen med Tromsøya, Hinnøya og Karmøy (41 603[1] ).

Historie[rediger | rediger kilde]

Tettstedet oppsto da Sarpsborg ble grunnlagt under navnet Borg i 1016 av Olav den hellige ved Sarpefossen, en drøy mil oppover elven Glomma fra utløpet. Byen var sete for Borgartinget. Etter at svenskene brente byen til grunnen i 1567, besluttet Kong Frederik II å gjenreise den nærmere utløpet av Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. Navnet ble endret fra Sarpsborg til Fredriksstad to år senere, 1569. En del innbyggere ble igjen i Sarpsborg, men de mistet sin bystatus ved flyttingen av byen. I 1837 fikk Sarpsborg tilbake sine kjøpstadsrettigheter, noe Fredrikstads politiske ledelse protesterte mot, uten å bli hørt. Utbyggingen av større boligområder med tilhørende handelsområder gjennom de siste tiårene av 1900-tallet førte til at byene vokste sammen. I 1992 ble Sarpsborg storkommune gjennom sammenslåing, og i 1994 fulgte Fredrikstad etter. Til sammen ble ni kommuner til bare to i de to omstridte sammenslåingene.

Navn[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg (et navn fastsatt av SSB) har ikke noe folkelig kallenavn på samme måte som Randstad i Nederland og Trestad i Sverige (Uddevalla/Trollhättan/Vänersborg). Riktignok er Nedre Glomma innarbeidet som begrep, men dette benyttes i større grad om hele regionen (inklusive nabokommuner og kommunenes utkantstrøk), enn om selve det sammenvokste tettstedet. Det lokale mediefirmaet Glomma Media lanserte for noen år siden Glommabyen som et mulig navn, men dette har aldri slått rot, blant annet fordi byene Elverum og Kongsvinger også ligger ved elven Glomma. Historisk ville navnet Borg vært et riktig navn på dobbeltbyen, siden dette var det opprinnelige navnet på tettstedet.

Handel og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Arbeidsplasser og boliger er spredt jevnt utover, mens det meste av utesteder og restauranter er samlet i bysentrene samt en såkalt food court på Alvim. Butikker er det flest av i kjøpesentrene. Det største kjøpesenteret er, ifølge Finansavisen, Torvbyen (Norges 40. største) i Fredrikstad, med rundt 1 milliard i omsetning. Andre kjøpesentra er Storbyen i Sarpsborg, Østfoldhallen i Fredrikstad, Amfi Borg i Sarpsborg, Stopp i Sarpsborg og Iseveien senter i Sarpsborg. De fire største ligger nær fylkesvei 109, som binder byene sammen.

Industri har tradisjonelt vært den viktigste næringen i området, og 7 av bedriftene på Kapitals liste over Norges 500 største bedrifter har sitt hovedkontor i Fredrikstad/Sarpsborg. Dette er Orkla (som har formelt hovedsete i Sarpsborg) Borregaard (Sarpsborg), Europris (Fredrikstad), Nordic Paper (Sarpsborg), Jackon (Fredrikstad), Denofa (Fredrikstad), Fredrikstad Energi (Fredrikstad), Kronos (Fredrikstad) og Kappahl (Fredrikstad). Videre er Hansa Borg Bryggerier en betydelig bedrift med eiere i Sarpsborg, men hovedkontoret ligger i Bergen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Relatert til størrelse/populasjon er Fredrikstad/Sarpsborg det største byområdet i Norge uten universitet. Riktignok har heller ikke Grenland eller Drammen universitet, men der har fylket lokalisert høgskoleutdanning til byene. I Østfold prioriterte man å bygge opp høgskolen primært i Halden. De siste årene har det likevel vokst frem en del høgskoletilbud på Kråkerøy i Fredrikstad, blant annet ingeniørutdanning. Østfold sykepleierhøgskole holder også til der. Institutt for journalistikk er også lokalisert i Fredrikstad.

Byområdet kjennetegnes generelt av et lavt utdanningsnivå. Til tross for dette viser undersøkelser at en høyere andel av ungdommen tar høyere utdanning her enn i landsgjennomsnittet, men mange kommer ikke tilbake etter studiene. På den annen side er innslaget av privat næringsliv relativt høyt, med et stort antall små og mellomstore bedrifter.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Området har en rekke klubber på høyeste nivå i herreidrett: Sarpsborg 08 i fotball, Sparta Warriors og Stjernen i ishockey, Slevik, Greåker og Sarpsborg i innebandy, Sarpsborg i bandy og Fredrikstad håndballklubb i håndball. Den klart største arenaen er Fredrikstad stadion med over 8 000 tilskuere på de fleste kampene, mens Sparta Amfi og Sarpsborg stadion normalt har drøyt 2 000 tilskuere på kampene.

Bydeler og omland[rediger | rediger kilde]

Relativt få bor i sentrum av de gamle byene i Sarpsborg og Fredrikstad. Da 9 kommuner ble til 2 på 1990-tallet firedoblet Sarpsborg innbyggertallet, mens Fredrikstad nesten tredoblet sitt. Det forteller at de fleste bor i landlige bydeler med mange villaer og store hager, gjerne med en skole i midten som bydelens sentrum. Rundt noen av disse bydelene har det vokst opp lokale sentre med butikker, dette gjelder særlig Gressvik, Sellebakk, Begby, Lisleby, Borgenhaugen, Greåker, Grålum og Kurland.

Over 80 % av innbyggerne i både Fredrikstad og Sarpsborg bor i den sammenvokste bebyggelsen, som har 104 000 innbyggere. De største satellittene er de seks skjærgårdsbygdene Lervik, Spetalen, Skjeberg, Alshus, Skivika og Slevik som samlet har 10 000 innbyggere, mens omtrent like mange bor i randkommunene Rakkestad og Hvaler, som i Regjeringens storbymelding ble regnet til Nedre Glommaregionen.

Råde, Halden, Strömstad og Skiptvet regnes til andre regioner, men også disse kommunene har under 30 minutters kjøring til Fredrikstad/Sarpsborg og dette som sin klart nærmeste storby. I realiteten er dermed byene ved Glomma senter i et handelsområde og arbeidsmarked på 195 000 mennesker. Videre er avstanden til de 170 000 innbyggerne i resten av Østfold og Follo bare 20-50 minutter, men dette er innbyggere som i større grad orienterer seg mot Oslo.

Innbyggerne i Fredrikstad og Sarpsborg kommune kan også fordeles etter hvilken øy de bor på. 32 000 bor på Rolvsøya, 31 000 på Tunøya, 9 000 på Kråkerøy og 2 000 på Hafslundsøy. 40 000 bor på fastlandet øst for Glomma, mens 14 000 bor i Onsøy, vest for Glomma. Øyene og fastlandet i sør er bare knyttet sammen med tre veibroer, som har store køproblemer. Det er også bare én veibro mellom Rolvsøya og Tunøya, og der er det også ofte kø. Videre er det kø fra Rolvsøya til Onsøy, fordi majoriteten av trafikken sluses via den sørligste av de fem broene over Seutelva.

Man kan også dele innbyggerne i kommunene etter om de bor mellom byene eller ei. Her er situasjonen helt tredelt. Drøyt 40 000 innbyggere bor mellom byene, mens omtrent like mange bor slik til at de må via henholdsvis Fredrikstad sentrum eller Sarpsborg sentrum for å komme til den motsatte byen.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Fredrikstad/Sarpsborg ligger som det største stedet mellom langt større Oslo (900 000 innbyggere) og Göteborg (500 000 innbyggere). Fra motorveien gjennom Fredrikstad/Sarpsborg er det bare 7 mil og rundt 40 minutters kjøring til sørenden av Tettstedet Oslo, og rundt 19 mil og 105 minutters kjøring til nordenden av tettbebyggelsen i Göteborg.

Tog og buss går hver time til Oslo fra begge byene. Fra Fredrikstad er toget raskest og mest populært, mens fra Sarpsborg er bussen raskere. I Sarpsborg er det vanligere å reise med buss til Oslo, eller ta bilen til Råde og tog derfra. Fremtidig dobbeltspor kan forandre regionen. Dagens reisetid med tog til Oslo er 67 minutter, men i framtiden kan reisetiden bli alt fra 23 til 47 minutter, avhengig av om traseen legges øst for Vannsjø, langs E6 eller om Fredrikstad.

Lokalbuss i Nedre Glomma er svært komplisert, med over 50 ulike bussruter. Den dominerende ruten er Glommaringen, med avgang hvert kvarter i ring rundt elven mellom byene. Glommaringen fraktet over 1,2 millioner passasjer i 2012 og dette er økende.Fredrikstad/Sarpsborg er blant de 15 største byområdene i Skandinavia, og de fleste av de andre har eller planlegger bybane. Dette er også under utredning i Nedre-Glomma med tilknytning til Askim via Rakkestad og Mysen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Regionen har tradisjonelt vært styrt av Arbeiderpartiet, for Sarpsborgs del i 100 år uten avbrudd. Det har vært visse opprør mot Ap-styret. På 1990-tallet var protestpartiene Det Demokratiske Samlingspartiet og Nei til storkommune blant de største partiene i henholdsvis Sarpsborg og Fredrikstad. Store demonstrasjoner forekom, det samme skjedde i Fredrikstad på 2000-tallet mot innføringen av eiendomsskatt, noe som endte med at Fremskrittspartiet vant valget i 2007 på motstand mot denne saken. Fra 2011 har Arbeiderpartiet igjen hatt ordføreren.

Ellers kan man generelt si at den relativt oppsplittede kommunestrukturen i et Østfold kjennetegnet av korte avstander har sin bakgrunn i statlige myndigheters ønske om politisk kontroll over fylket. Fordelen med en slik oppsplitting av politisk-administrativ styring kan sies å være at demokrati- og patriotismehensyn ivaretas. Ulempen kan sies å være manglende effektivitet og kvalitet over politiske beslutninger som tas. Eksempelvis var det før kommunesammenslåingen i Fredrikstad stor enighet om at man måtte bygge ny bru mellom Rolvsøy kommune og Borge kommune, for å redusere trafikken over Fredrikstad-brua. Både Rolvsøy, Onsøy, Kråkerøy og Fredrikstad gikk inn for byggingen, men Borge gikk imot. Dermed ble det ingen ny bro som kunne avlaste Fredrikstad-brua.[trenger referanse]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Mens de fleste storbyer i Skandinavia har vokst som handelssteder fordi de er landsdelshovedstader, har Fredrikstad/Sarpsborg en historie med en brå vekst grunnet industrialderen. Derfor kan byområdet ha flere likhetstrekk med amerikanske storbyer som Detroit og Cleveland enn med andre nordiske mellomstore byer. Blant fellestrekkene er at bygrensene var så trange at befolkningen i etterkrigstiden vokste ukoordinert over i nabokommuner. I stor grad var det da de ressurssterke som flyttet ut i forstedene med villastrøk, mens en grad vis forslumming tiltok de eldre arbeidsstrøkene. I de amerikanske storbyene ble dette spesielt synlig fordi det var de svarte som ble igjen, den såkalte "white flight" fra bykjernene. Resultatet av forstadsoppbygging ble langstrakte bybelter langs Glomma med lav innbyggertetthet. Dette fører til stor biltrafikk og liten aktivitet i sentrum. Fredrikstad/Sarpsborg har klart lavest andel kollektivreisende av norske storbyer.

Befolkningen i Fredrikstad/Sarpsborg økte raskt fram til 1970, da det begynte å flate ut. Rundt 2000 skjøt veksten ny fart, takket være innvandring. Bare i Sarpsborg tredoblet innvandrerbefolkningen seg på drøyt ti år, og i dag har regionen over 15 000 innvandrere. Veksten er forventet å tilta. Innvandrere har overtatt mange av boligene med lav standard i Drammen og Oslo, mens boligene i resten av Akershus er av høyere og dyrere standard. Det er derfor ventet at en stor del av innvandringsveksten vil komme i Sarpsborg og Fredrikstad, som har blant de rimeligste boligene innen en times radius fra Oslo. Siden bydelene i Sarpsborg og Fredrikstad er bygget opp i ulike epoker, blir det flest innvandrere i de bydelene som er av eldst dato. Det er ventet at mer enn hver tredje innbygger i området er innvandrere i 2040. De bydelene hvor det er størst sannsynlighet for flertall av innvandrere er bykjernene, Alvim, Greåker, Lisleby og Sellebakk.

Etter kommunesammenslåingene på 1990-tallet ble utbyggingen av bilbaserte villastrøk bremset, og erstattet med en fortettingspolitikk i de døende bykjernene. Men i stor grad er det eldre som har flyttet inn i nye, dyre leilighetsbygg. Barnefamiliene finner få tomtealternativer, og i noen grad har "white flight"-fenomenet forflyttet seg videre slik at mange unge nå bosetter seg i Strömstad, Råde og Halden. Disse kommunene fører en mer ekspansiv utbyggingspolitikk, fordi Regjeringen ikke har pålagt dem de samme strenge kravene om å fortette i sentrum som storbyer som Fredrikstad/Sarpsborg er pålagt.

Boligmarkedet i Fredrikstad/Sarpsborg kjennetegnes i dag av lave priser og lang salgstid. Prisene er under halvparten av i Oslo, og det tar over tre ganger så lang tid å få solgt. Samtidig viser undersøkelser liten mobilitet. Fredrikstad/Sarpsborg er den byregionen som i størst grad holder på de som først har valgt å bosatte seg der i voksen alder. Det er stor forskjell fra bydel til bydel hvordan den demografiske tilstanden er. Skjærgårdsnære bydeler og villastrøk har jevnt over få problemer. Arbeiderbydelene har tendenser til forslumming, og utfordringer med svært mange ulike minoritetsspråk på skolene. Eksempelvis utmerket bydelen Alvim seg med tidenes laveste valgdeltakelse i Norge i 2011, da bare 36 prosent gjorde sin borgerplikt.

Det er spesielt mellom byene skillelinjene mellom arbeiderbydeler og nyere villastrøk er tydelige. Fylkesvei 109 fungerer i likhet med Uelands gate i Oslo som en grense mellom vestkant og østkant. Øst/sør for fylkesveien er det høy innvandrerandel og sosiale problemer i skråninger ned mot Glomma i de gamle arbeiderbydelene Lisleby, Greåker og Alvim. Vest/nord for 109 er det nyere villastrøk og lavere innvandrerandel i bydeler på høydedrag som Haugeåsen, Rekustadåsen og Yvenåsen. Fordi skolekretsene er en blanding av beboere i åsene og ned mot elven, er det likevel ganske varierte klasser, i motsetning til på østsiden av Glomma hvor skolekretsene i større grad er delt slik at villastrøkene på Begby har sine egne skoler atskilt fra de gamle arbeiderbydelene rundt Sellebakk. Bykjernene har egentlig ikke så høy innvandrerandel, men her er likevel andelen på skolene veldig høy, fordi den fortettingen og fornyingen som har skjedd i stor grad har ført til innflytting av eldre, ikke barnefamilier. Områdene som ligger i "baklandet" til de enkelte bykjernene er relativt sett mer homogent etnisk norske. Dette gjelder Onsøy og Kråkerøy i Fredrikstad, og Kurland og Skjeberg i Sarpsborg.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Dette er noen av de stedene som trekker flest besøkende:

  • Gamlebyen, festningsby
  • Bryggepromenaden, restaurantområde i Fredrikstad sentrum
  • Hvaler, øyrike med over 1.000 øyer, holmer og skjær
  • Gamlebyen Modelljernbanesenter, nordens største modelljernbaneanlegg

Kjente innbyggere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]