Storm
Storm (norrønt stormr) er et uttrykk for styrken til vind med fart fra 20,8 m/s (41 knop) til 32,5 m/s (63 knop). Storm er en vindstyrke få opplever, og i såfall er det som regel på havet, helt ute ved kysten eller på høyfjellet. Liten storm er for eksempel så kraftig vind at det begynner å bli vanskelig å holde seg oppreist. Når vinden blåser over land blir den raskt svekket på grunn av friksjon mot bakken, så når en meteorolog melder om storm på kysten blåser det ofte bare kuling litt innenfor kysten med unntak av enkelte utsatte steder i visse vindretninger. Et av unntakene er fjordene på Vestlandet som i østlig vind kan få storm, mens det bare blåser bris helt ute ved kysten.
Vi har tre graderinger av storm: Liten storm, full storm og sterk storm.
- Liten storm er vind fra 20,8 m/s til 24,4 m/s (41-47 knop), og nivå 9 på Beaufortskalaen.
- Full storm er vind fra 24,5 m/s til 28,4 m/s (48-55 knop), og nivå 10 på Beaufortskalaen.
- Sterk storm er vind fra 28,5 m/s til 32,5 m/s (56-63 knop), og nivå 11 på Beaufortskalaen.
Så sterk vind som storm kan føre til ødeleggelser, spesielt om den oppstår i områder som sjelden har så kraftig vind. Bygninger og infrastruktur er da gjerne ikke dimensjonert for å tåle slike vindstyrker. På havet blir det dannet store bølger. Med full og sterk storm over en lengre periode kan en få signifikant bølgehøyde opp mot 15 m. Bølgehøyder over dette er svært sjelden, men er teoretisk mulig. Bølgene blir ikke nødvendigvis høyere i vind av orkan styrke, som er vindstyrken over storm. Årsaken til dette er at vindkraften blir så stor at bølgene blir presset sammen, og dermed får vi mindre bølgehøyde.
Innhold |
Etymologi[rediger]
Ordet «storm» var i bruk allerede i norrønt i form av «stormr», og det finnes også i mange andre germanske språk. Vi kan finne opprinnelsen i en gammel rot som hadde med «å forstyrre, ødelegge», og «å røre om» å gjøre om.
Storm i Norge[rediger]
Vind av storm styrke er langt fra uvanlig i Norge, men det skjer hovedsakelig langs kysten eller i fjellet. Storm oppstår oftest om vinteren og våren da lavtrykkene er på sitt kraftigste. Mest utsatt er områdene nær Stad i vind fra sør og sørvest, og til dels Jæren i vind fra vest og nordvest. Årsaken til dette er Bernoulli-prinsippet, også kalt «hjørneeffekten». Når vinden blåser rundt et hjørne blir luften presset sammen, og sidan mer luft skal igjennom et smalere område enn i omgivelsene øker vinden. Stad og Jæren er på sett og vis to av «hjørnene» i Sør-Norge. Værstasjonen på Kråkenes fyr i nærheten av Stad er den stasjonen som oftest måler vind av storm styrke.
Som regel får en bare storm ved vindretninger mellom sør, vest og nord, mens vindretninger mellom sørøst og nordøst sjeldnere gir så kraftig vind. Øst-Finnmark er derimot et unntak fra denne tommelfingerregelen. Under ekstremværet Narve i januar 2006 blåste det storm fra sørøst og øst i Nord- og Midt-Norge, noe som er svært sjelden og uvanlig. Dette førte til at steder som vanligvis ligger vernet fra stormene som normalt kan herje kysten fikk den kraftigste vinden, for eksempel Saltdal i Nordland og Verdal i Nord-Trøndelag.
På engelsk[rediger]
Det engelske ordet «storm» blir ikke bare brukt om vindstyrke. På amerikansk-engelsk blir «storm» ofte brukt om det vi på norsk kan kalle «uvær». Eksempel på dette er «thunder storm» (tordenvær), «hale storm» (haglbyge), eller «rain storm» i tilfeller med kraftig nedbør. En «ice storm» kan endatil være vindfri og relativt nedbørsfattig, men er heller særtegnet med uvanlig sterk isdanning. Denne fortolkningsforskjellen gjør at dem som ønsker å lese tilsvarende artikkel «På andre språk» her til venstre, ofte vil finne artikler med noe annet innhold enn den norske.
