Trøndelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trøndelag

Kart over

Fylker Sør- og Nord-Trøndelag
Kommuner 48
Status Landsdel i Norge
Areal 41 270 km²
Befolkning 441 339 (1. jan. 2014)
Bef.tetthet 10,69 innb./km²
Største byer Trondheim, Steinkjer, Stjørdal, Levanger, Namsos, Verdalsøra
Høyeste punkt Storskrymten 1 985 moh.
Største øy Hitra 680 km²
Lengste elv Namsen 210 km

Trøndelag er en landsdel i Norge som består av de to fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og er den nordligste delen av Sør-Norge. Landsdelen har et areal på 41 270 kvadratkilometer[1] (12,7 % av fastlands-Norge) og 441 339 innbyggere (8,6 % av Norges befolkning) per 1. januar 2014.[2] Befolkningstettheten er 10,7 innbyggere per kvadratkilometer.

Trøndelag omtales iblant som Midt-Norge på grunn av den sentrale geografiske plasseringen, da helst i sammenhenger hvor de tre sørligste landsdelene Østlandet, Sørlandet og Vestlandet omtales som Sør-Norge. På flere administrative områder og i stor grad i lokal identitet inngår også landskapene Nordmøre og Romsdal i betegnelsen Midt-Norge. I tiden før 1814 var «det Nordenfjeldske Norge» ofte benyttet som betegnelse på Trøndelag.

En person fra Trøndelag kalles «trønder». Landsdelens største by er Trondheim som også er regionhovedstad i Sør-Trøndelag fylke.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Trøndelags andel av Norges befolkning er på sitt historisk laveste nivå, det høyeste nivået var 11,7 % i 1801,[3] mens andelen i 1769 var 10,8 %.[4] Trøndelag hadde 8,6 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.

7,3 % av befolkningen er per 1. januar 2011 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 31 321 mennesker. Disse utgjør 5,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 9,1 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[5]

60 % av innbyggerne i Trøndelag bor i Trondheimsregionen (275 485). Sør-Trøndelag har et innbyggertall på 3&505&306197&306 197 og Nord-Trøndelag 3&505&135142&135 142.[6]

Trøndelag har en verdiskapning på 103 mrd kroner i året (2006),[7] 7,4% av Norges totale verdiskapning.[8] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i landsdelen er 284.986 kroner, litt under landsgjennomsnittet på 336.667 kroner (2006).[9]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Trøndelag, norrønt Þróndalog – «trøndernes lovområde», lagen/logen (loven). Þrónd(h)eimr, dativ Trændum, som er norrønt for «trøndernes hjem», ble også brukt i jernalderen om bygdene rundt Trondheimsfjorden. Første ledd er folkenavnet þróndr, «trønder», som har sammenheng med verbet þroásk, «vokse», og kan oversettes med «de sterke, fruktbare».

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Trøndersktrønderdialekt – har noen meget særegne og lett gjenkjennelige trekk; den karakteriseres blant annet av kutting av de fleste vokalendelser (apokope) i historiske langstavingsord. Trøndersk tonasjon eller tonefall kjennetegnes ved lavt tonefall på siste stavelse i ord.

Det er flere trønderdialekter (namdalsdialekt, fosenmål, trondheimsmål, rørosing, innherredsbygg, gauldalsdialekt, orkdaling og andre), men alle de trønderske dialektene har noen konsekvente fellestrekk.

Trøndelags geografi[rediger | rediger kilde]

Trøndelag er først og fremst de landskap og dalfører som kretser rundt Trondheimsfjorden. Fjorden danner en kors (kryssingspunkt)i fjorden ved Byneset, ø – v – n – s ,også derfor navnet Korsfjorden. I tillegg så hører Namdalen med til de trønderske kjerneområder. Trøndelags kystlinje strekker seg fra Trondheimsleia i sør til Vikna i nord.

I Trøndelag finnes store skogområder og vassdrag. Orkla, Gaula, Stjørdalselva og Verdalselva renner alle ut i Trondheimsfjorden. Det største vassdraget, Namsen renner derimot rett ut i Namsenfjorden. Vassdragene har sitt utspring fra de høyereliggende fjellområder, og nedbørsfeltene ligger opp mot 900 meter over havet. Elvene faller raskt ned mot lavlandet der de har slake, meandrerende elveløp.

De østlige delene mot svenskegrensen ligger fjellområdene i Sylane, og områdene i sør og vest bærer preg av fjell- og høyereliggende terreng i Trollheimen og på Dovrefjell. Det er også større fjellområder på Fosenhalvøya, og mellom Gauldal og Selbu/Tydal er det ganske høye fjell. Områdene mellom Gauldal og Kvikne mot Os og Tolga i Østerdal – se Forollhogna nasjonalpark.

Ellers finnes store jernrike myrområder i de indre delene av landsdelen. Brede dalfører er spesielt karakteristiske for landsdelen. Disse finnes det flere av, de mektigste i sør er Gauldalen og Orkladalen og i nord Stjørdalen, Verdal, Ogndal, og Namdal. I områdene rundt Trondheimsfjorden fins noen av landets mest fruktbare jordbruksområder, og noen er klart de nordligste av sitt slag i Norge. Lavlandsområdene I Trøndelag kan være flate eller relativt kuperte med innslag av høyere åser. Til lavlandsområdene regnes også landskapene i de største dalførene.

Spesielt halvøya Frosta kan skryte av gunstig klima for jordbruk. Frosta er vel kjent for sin rike potet- og grønnsaksproduksjon. Frosta ligger dessuten strategisk til midt i fjorden og er praktisk tilgjengelig per båt fra alle deler av Trøndelag.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over fylkene i Trøndelag

I jernalderen var Trøndelag oppdelt i flere fylker, av norrønt «fylki» som har en dobbel betydning, folk og hær. Gjennom lang tid utviklet det seg et rettsfellesskap gjennom sameksistens, men sikkert også kamp. I sen jernalder ca. 850-1050 var Trøndelag oppdelt i åtte fylker: Skøynafylke, Øynafylke, Verdølafylke, Sparbyggjafylke, Stiordølafylke, Strindafylke, Gauldølafylke og Orkdølafylke, som sammen med Fosenfylke (også kalt Mørefylke eller Romsdalsfylke), valgmannsdistriktet Oppdal, og det tidligere landnåmNamdalen hadde én felles lov – Frostatingsloven og ett felles ting Frostating.

Trøndelag hadde ikke konge, slik andre landsdeler i Norge hadde.

Trøndelag var i forbund med Hålogaland, Jamtland og Herjedalen. Håløygene var ikke representert på Frostatinget men hadde eget fellesting, mens Jamtene hadde sitt fellesting, Jamtamot (mot, gotisk ordstamme som betyr "møte" på Frøsøn er benevnt etter subjektet, altså møtet. Mens "ting" referer seg til selve objektet – alså hva som skal behandles.

De eldgamle og opprinnelig religiøse kultsteder (Horg) og (Lunder) hadde gjennom lang tid blitt spesialisert etter funksjonelle hensyn (og senere benevnt som "ting"). Det kan antas med påvirkning fra øst,[latinsk – Res – ] – jur. figur bekjentgjort etter at keiser Justinian i Konstantinopel skrev ned den klassiske romerrett i år 550 e.kr.).

Tingene er resultat etter en lang tids praksis og gav samfunnet et preg av å være statlig med indre landefred – i motsetning til rene ættesamfunn. Da Harald Hårfagre inntok Trøndelag, så var det uten annen kamp enn mord på en stormann, og når Olav Trygvason fikk drept helten Jarnskjegge fra Ørlandet under «blotet på Mære», så brøt det ikke ut borgerkrig. Imidlertid ble konflikten løst som erstatningssak på tinget.[10] Hovedtinget i Trøndelag var Frostatinget, kalt slik fordi det hadde sete på «Loktu/Logtun» på Frosta i dagens Nord-Trøndelag.

I perioden etter Håkon Grjotgardsson (838900) ble Trøndelag kontrollert av de mektige ladejarlene.

Fra sitt sete på Lade i det østlige Trondheim var ladejarlene en sentral maktfaktor i datidens politiske landskap frem til ca. 1030.

De kjente Ladejarlene:

I tiden som kom etter slaget på Stiklestad (1030) kommer en periode hvor øreting i Nidaros befester sin stilling der de norske kongene velges.

  • Danekongen Knut den mektige kom til Nidaros sommeren 1028 med 30 skip. Han ble hyllet på øretinget som konge, og bondehæren på Stiklestad sverget troskap til kong Knut.
  • Olav Haraldson den hellige (ca. 1015 – 1028). Hevdet kongemakt i denne perioden, men uten helt å lykkes. Han krevde bl.a. skatt av jamtene, men fikk det ikke. Olavs egen fallitt militært og politisk kulminerte som kjent på Stiklestad i 1030. Den falne Olav ble senere opphøyet til St. Olav – "Norges evige konge" – se nedenfor;
  • Magnus den gode (1035 – 1047). Olavs fall på Stiklestad ble utnyttet politisk av Einar Tambarskjelve. Han hadde selv ikke hadde deltatt i stridighetene på Stiklestad, og på tinget argumenterte han for å gjøre helgen av Olav, slik som sedvanen var blitt i endel riker tilstøtende Bysants, f. eks Kiev. Konstantinopel anerkjente da opprettelse av autonome kirker, noe som gav høyeste status og prestisje som land og rike. Einar fikk gjennomslag, både for helgengjøringen og valget av konge, den 11-årige Magnus den gode, Olavs egen sønn. Det var bare 44 år siden slaget ved Hjørungavåg, og ved at bondehæren på Stiklestad hadde sverget troskap til kong Knut, bød situasjonen på store muligheter for suksess. Magnus ble etter Hardeknuts død i 1042 valgt som konge også i Danmark. Det er den første og siste gangen at en norsk konge blir konge over Danmark.

Under Magnus den gode så styrte Einar Tambarskjelve landet fra Lade i kongens sted. De første årene som følge av kongens umyndighet, de seneste årene som følge av at kongen er alt mer opptatt med anliggender i Danmark. Han ble frarøvet makten av Harald Hårdråde, som ikke oppgav sine krav på Danmark før i 1064. Harald var general, militært utdannet i keiserens Konstantinopel varangergarde. Han var nok en erobrer, men langt fra politiker av Einars kaliber. Harald prøvde i stedet å underlegge seg England med tidenes største leidangsflåte (300 skip i følge Snorre), men falt som kjent i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Harald er gravlagt på Klosterenget på øya i Trondheim.

Nidarosdomen i Trondheim

Den romersk-katolske perioden

Den romersk-katolske perioden innledes ved opprettelsen av metropolitanerbispedømmet i Nidaros i 1154, og den romersk-katolske perioden i Trøndelags (og hele Norges) historie varer i 384 år[!].

Et Metropolittanererbispedømme ble ledet av en Metropolitt – og det var Erkebiskopen i Nidaros. Han var direkte underlagt paven i Roma. Nidaros katedralskole "Schola Cathedralis Nidarosiensis" grunnlegges i 1153/54.

Fransiskanerne fikk den opprinnelige Olavs-kirken , beliggende utgravd under det gamle rådhuset (Folkebiblioteket).

Det eldste klosteret er "Augustiner" Elgeseter-kloster. Benediktiner-ordenen var imidlertid også tidlig etablert på Nidarholm for munker, derav navnet Munkholmen. Bakke-kloster var nonnekloster for Benediktinerne.

Cistercienser-klosteret Tautra kloster på Frosta, "Monasterium sanctæ Mariæ de Tuta insula", klosteret etterfulgte Cistercienser klosteret Munkeby på Levanger.

Kloster-ordenene spilte en betydelig politisk rolle. Dominikanerne, som hadde kloster ved Bispegt./Kjøpmanns gt. Beliggende nærmest Nidarosdomen og Erkebispegården kan nevnes for sin rolle under kongevalget i 1239, da Hertug Skule Bårdsson anmodet om øretings bifall til å hylles til konge på tross av at svigersønnen Håkon Håkonson (som 12 åring) i 1217 hadde blitt hyllet på øreting som kong Inge Bårdssons rettmessige etterfølger. Dominikanermunkene markerte at de ikke bifalt Hertug Skules ønske, ved ikke å bære ut den hellige Olavs skrin.

Det andre dominikaner klosteret i Trøndelag er Rein-klosteret i Rissa, hertug Skule Bårdssons eget hjemsted.

Metropolitanerbispedømmet Nidaros strakte seg fra Jamtland og Herjedalen i øst, hele Norge, og til Island, Grønland, Shetland,Færøyene, Hebridene, Orknøyene og Isle of Man i vest.

Frostatingsloven ble gitt tilbake til trønderne av Magnus Håkonsson Lagabøte på Frostatinget i 1274, nå som en bolk i den nye landslov.

Nidarosdomen sto ferdig i 1320.

Kalmarunionen; Slesvig-Holstein, Danmark, Norge og Sverige (1397–1523)

Kalmarunionen ble ledet av markgrever innenfor systemet til den tysk-romerske keisermakten . Margrete 1., Erik 1. av Pommern, og Christoffer 1. av Bayern var alle tre markgrever under den tysk-romerske keiseren.

Aslak Bolts jordebok opprettes ca. 1430 etter forbilde fra de Italienske bystater som register med rettslig troverdighet. Det betinget en stat el. som garantist, og det var Erkebispesetet i Nidaros. Derfor var det bla. maktpåliggende å ha aksept for egen mynt.

I 1444 gikk Erkebiskopen mot riksrådets flertall inn for "vinterligge" for Hanseatene i Bergen. Erkebispesetets skatteinntekter fra de nordlige landsdelene ble for en stor del betalt i fisk, og beslutningen medførte sikker inntekt i valuta. Beslutningen var ikke populær fordi Lybeckerne (Hanseatene) var oppfattet som selve arvefienden av oldenburgerne.

Utover 1400-tallet styrkes Danmarks stilling vesentlig og etter 1450 – konsolideres stillingen som den sterkere part i unionen. Den danske konge leder an først i kraft av status som markgreve vasall under den Tysk-Romerske keisermakten.

I 1534 er Steinvikholm slottsfestning på Skatval er ferdigbygd, den brukes som kanselli for riksrådet og etterhvert som tilfluktssted for Erkebiskopen frem til reformasjonen.

Reformasjonen i Trøndelag

Det oppstår et politisk maktkamp hvor adelen med Inger Ottesdotter Rømer (fru Inger til Østrått) som en av frontfigurene, trekkes over på kongemaktens side.

I 1537 ble Benediktinerklosteret på Munkholmen (Nidarholm) på direkte ordre fra general Johan Rantzau skutt i filler, av kanonene på de danske krigsskip som inntar Trondheimsfjorden. Dette innledet de videre krigshandlingene som etterhvert driver den katolske kirke ut av Trondheim for godt, og dermed hele landet. Alle klostre blir stengt. Den katolske kirke var nedkjempet, og makten kunne dermed plukkes som en overmoden frukt. Johan Rantzau hadde selv vært tilstede under Riksdagen i Worms og sett Martin Luther forsvare seg mot den tysk-romerske keiserens tiltale, kilde: "Danmark-Norges historie" bind III.

Den siste erkebiskopen, Olav Engelbrektson flykter landet , etter at eksil oppholdet på Steinvikholmen heller ikke gir trygghet lenger. Bispen hadde inntil det siste håpet på militær assistanse fra den tysk-romerske keiseren, men forgjeves.

Trøndelag i Danmark-Norge (1537–1660)

Steinvikholmen brenner i 1542, men blir gjenoppbygd og restaurert som rennessanseslott. Steinvikholmen blir sammen med Erkebispegården oppgradert til residensslott for Kongen og lensherren.

Jemtland og Herjedalen har i likhet med Hålogaland fra gammelt ligget i forbund med Trøndelag. Herjedalen hadde helt siden middelalderen ligget under Nidaros erkebispedømme, og frem til freden i Brømsebro vært en del av Trondhjems len. Jamtland hadde derimot en tid blitt kirkelig underlagt erkebiskopen i Uppsala.

Den Nordiske 7-årskrig (1563–1570) I 1564 under den nordiske syvårskrigen hadde den svenske kongen (Kong Erik XIV) for første gang nådd Trondheim via Jamtland under franskmannen Claude Collart s kommando. Steinvikholmen var under beleiring og svenskene behersket høydedraget over Singsaker ( omtrent der Kristiansten festning er i dag). Felttoget var ikke vellykket og resulterte ikke i noen varig makt. Ved freden i Stettin i 1570 var Jamtland igjen kirkelig underlagt Nidaros. [11]

I 1571 utnevner Fredrik II Ludvik Munk til lensherre over Trøndelag , Jamtland og Herjedalen. Han blir stattholder i 1577, men avsatt etter misnøye fra Trønderske bønder i 1583.

Kalmarkrigen (1611–13) I 1611 hadde riksråd Jens Bjelke iverksatt et felttog mot Jamtland. Felttoget var lite ærerikt for de trønderske styrkene. Troppene var dårlig organisert og det endte med tilbaketrekking.[11]

I 1613 beordret Christian IV at Steinvikholm slott skulle ødelegges.

En ny hærordning ble etablert i 1628. Trondhjemske regiment "De Nordenfjeldske Dragonregimenter", til offiserene ble det importert svenske halvblodshester, øvrige kavaleri ble forsynt med hester fra gårdene.[11]"Nordenfjeldske infanteri regiment"

Hannibalfeiden (1643–45) Trønderske soldater fra de Nordenfjeldske Dragonkompagnier inntok Frøsø skanse i 1644, og ble av jamtene mottatt som befriere. Danmark-Norge sin periode som den førende stormakt i Norden gikk mot slutten. Til tross for militær seier ble Jamtland og Herjedalen sammen med Halland, Gotland og Øsel avgitt til Sverige i 1645 ved freden i Brømsebro.[11]

Røros kobberverk ble etablert i 1644, året etter ble Røros grenseby (se ovenfor under freden i Brømsebro).

Bjelke/Krabbefeiden 1657–1660 Trønderske soldater erobret på nytt Jamtland og Herjedalen i 1657. Erobringen resulterte ikke i noen varig makt på tross av militære seire.

I 1658 ble Trøndelag avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal og Bohuslän som en følge av freden i Roskilde. Gjenerobringen av Trondhjems len fant sted i 1660, og freden i København stadfestet at regionen igjen var en del av Danmark-Norge.

En skal da huske at 2 000 menn helt ned i 15-årsalderen hadde blitt tvangsvervet til den svenske hæren, og sendt for å kjempe i svenskekongens kriger mot Polen og Brandenburg.

Kong Karl X Gustav fryktet at trønderne skulle gjøre opprør mot den svenske okkupasjonen, og fant det derfor betimelig å holde en stor del av de stridbare mennene borte fra sine hjem. Det var bare rundt en tredjedel av de tjenestegjørende mennene som noensinne vendte tilbake hjem; noen av dem ble tvunget til å bosette seg i datidens svenskkontrollerte Estland, med bakgrunn i tankegangen om "splitt og hersk".

Et betydelig antall trønderske soldater tjenestegjorde allerede før freden i Roskilde i den dansk-norske hæren, som resultat av den svenske tvangsvervingen var et betydelig innhogg i den mannlige delen av befolkningen i landsdelen. Konsekvensene ble skrekkelige for den trønderske befolkningen; mange av gårdene hadde ikke nok folk til å gjennomføre høstingen, og hungersnød rammet flere steder. Hundrevis av mennesker sultet til døde, og langt flere ble rammet av sykdom.

Det tok mange år før Trøndelag igjen kunne reise seg fra tapene, og blant enkelte trønderske historikere er dette kjent som det trønderske folkemordet.[12]

En annen direkte effekt av at Trøndelag og Trondheim stadig var utsatt for krigshandlinger var minsket handel over Trondheim, og økt handel over Bergen. Fredrik III tok grep om handelspolitikken, og hanseatene fikk handelsforbud nord for Bergen. Kongemakten tok hånd om norgeshandelen og skatteinntektene herfra, og en betydelig andel ble igjen lagt over de Trondhjemske handelshus.

Skjønt det svenske styret var kortvarig (1658–1660), skulle det vise seg å ha stor betydning for den langsiktige utviklingen av Trøndelag. Det svenske styret hadde av flere grunner blitt oppfattet som ugunstig, bl.a. av en vesentlig skatteøkning. Okkupasjonen og gjenerobringen (1660) ble derfor også en slags svenneprøve på Trøndernes "nasjonale sinnelag" – dansk eller svensk.

Samme år som de Nordenfjeldske Dragonregimenter gjenerobret Trøndelag under Jørgen Bjelkes kommando, så gjorde Fredrik III statskupp og innførte kongelig enevelde.

Misnøyen med det svenskestyret i Trøndelag ble ved politisk kløkt utnyttet av Fredrik III, som forsto at trøndernes sinnelag var kritisk i forhold til konserveringen av den norske delen av den eneveldige unionsstaten.

Ove Bjelke deltok i kongehyllingen av Fredrik III i 1661. Begivenheten som er den andre i rekken, fant sted på nyutbygde Akershus festning.

Trøndelag i den eneveldige unionsstaten 1660–1814

I siste halvdel av 1600-tallet var det stor innvandring til Trøndelag, hovedsakelig fra Slesvig-Holsten. Innvandrerne rekrutterte gjerne handelsstanden i byene, men også til befolkning på bygda. En annen innvandring som skjedde omtrent samtidig var importert arbeidskraft til den tiltakende gruveindustrien i Trøndelag.

Bøndene beholdt en sterk politisk innflytelse etter overgang til enevelde. Det er ikke få historier fortalt om at bøndene nærmest hadde klippekort på direkte tilgang til det kongelige kanseli i København. Og et visst gjennomslag må man si at bøndene hadde gjennom den uformelle men direkte tilgangen på kongemakten, f.eks. i lovspørsmål, skattespørsmål. Christian V uttalte: " nøglen til rigets conservation ligger i bondens velfærd".

Gyldenløve-feiden (1675–79) De Nordenfjeldske Dragonkompanier er med på beleiringen av Marstrand (Bohus) i 1677.

I 1679 kom tidl. statsminister og kongelovkonsipist Peder Schumacher Griffenfeld til Munkholmen statsfengsel som fange. Han var dødsdømt for forræderi mot kongemakten i forbindelse med utbrudd av den skånske krig i 1675, men ble benådet ved at dommen ble omgjort til livstidsdom.

Peter Wessel ble født 28. oktober 1690 i Trondheim. Han vokste opp i familien Schøllers residenser i byen, herunder på Leiragodset og på Ringve.

Den store nordiske krig 1700–1721

Danmark – Norge var alliert med Peter 1. s Russland.

Tordenskjold og Karolinernes dødsmarsj i Trøndelag

Fredrik IV avla Trondheim en visitt i 1704. Formålet med besøket var nok å lodde stemningen hos befolkningen i landsdelen og byens borgerskap om det behaget å bytte herre. Erfaringene ifra 1658 var nok i minnet til monarken, da hadde byens borgerskap hilst de svenske erobrere velkommen. Det ble holdt herskap hos den 14-årige Peters morbror Christopher Schøller i anledning kongens besøk.

Sommeren 1718 hadde kong Carl XII lykkes med å sette opp en helt ny og angrepsklar hærstyrke bestående av styrker fra Viborg, Tavastehus, Åland, Norrbotten samt de Norrlandske og Jamtlandske regimenter; 7000 kavaleri og 3000 infanteri , tilsammen 10 000 tropper under Carl Gustaf Armfeldts ledelse. Felttoget startet i Duved 21. august 1718, målet var å innta Trondheim i løpet av seks uker. Angrepet endte i en tragisk tilbaketog for svenskene hvor ca. 3000 soldater endte sine liv i Tydalsfjellene. [13] Forsvaret av de norske skanser og fremfor alt Kristiansten festning ble ledet av general Vincents Budde.

Utover 1700-tallet kom en langvarig periode med fred og økende velstand for byborgerskapet. En gryende kapitalisme, og det ble investert i skipsfart, handel, gruvedrift og trelast. Også de rikeste ønsket å kjøpe store jordegods, men odelslovene satte begrensninger.

Den tradisjonelt mektige trønderske bondestanden var uten formell politisk representasjon i den eneveldige unionsstaten. Det betyr som nevnt ikke at den samme bondestanden var uten politisk innflytelse. Antallet selveiende bønder i Trøndelag økte vesentlig utover på 1700-tallet etter flere runder med salg av krongods.

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet i Trondheim i 1760, først under navnet "det Throndhiemske selskab"

Trøndelag gikk i den dansk-norske perioden under den administrative betegnelsen Trondhjems amt, men ble i 1804 delt opp i Søndre Trondhjems amt og Nordre Trondhjems amt.

Napoleonskrigene – krig med Sverige 1808-09

Danmark-Norge var alliert med Napoleon Bonaparte. De Nordenfjeldske styrker gjorde intrenginger i Jamtland og Herjedalen vinteren 1808–09. 2. Throndhjemske Infanteriregiments Grenaderkorps var med under Oberst Staffeldts kommando på grenseforsvaret "sørafor" sønnenfjells, i slaget ved Trangen.[11]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Adresseavisen, som er landets eldste dagsavis, ble startet etter kongelig tillatelse fra Christian VII i 1767, og er et synlig og levende bevis på at Trondheim tidlig var på høyde med i tidsånden under opplysningstiden.

Regionens hovedscene er Trøndelag Teater, beliggende i Trondheim. Trøndelag teater er landets eldste store teaterbygning, og ble bygget i 1816 samme år som Norges Bank fikk sitt hovedsete i Trondheim.

Av nyere dato er Teaterhuset Avant Garden i Trondheim, som utøver eksperimentell teaterkunst.

Studentersamfundet i Trondheim arrangerer kulturfestivalen UKA annethvert år.

Hjorten Revy- og Varietéteater (1890–1955) spilte en betydelig rolle i Trondheims kommersielle uteliv/kulturliv. Bl.a. Ernst Rolf debuterte på denne scenen.

Det er ellers flere amatørteatergrupper rundt om i Trøndelag. Norsk revyfestivalHøylandet arrangeres annethvert år og har bred folkelig basis.

I tillegg oppføres det hvert år en rekke tradisjonelle frifluftsteatre om sommeren, eller spel mange steder i Trøndelag. Det mest kjente spelet holdes på Stiklestad i Verdal, der Spelet om Heilag Olav har blitt fremført hvert år siden 1954. Dette skildrer Olav Haraldsons siste dager.

Andre friluftsspel som kan nevnes er: Korsvikaspelet som omhandler dramaet rundt Olav Tryggvasons ankomst og Håkon Jarls død på Rimol. Olav Engelbrektsson er en friluftsopera-forestilling som spilles hvert år på Steinvikholmen og handler om dramatikken under reformasjonen. Elden som spilles på Røros handler om Karolinernes dødsmarsj i Trøndelag.

Olavsfestdagene arrangeres årlig under Olsok-feiringen, arrangementet har status som nasjonalt knutepunktarrangement.

Mat og drikke[rediger | rediger kilde]

Trøndelag har en mangfoldig og rikholdig mattradisjon som omfatter sjømat, fisk, kjøtt og vilt, frukt og grønnsaker, melkmat, og ikke minst bakverk.

Landsdelens urgamle «nasjonalrett» er imidlertid sodd, en klar suppe med kjøttboller, poteter, gulrot og kjøtt-terninger. Sodd er festmat for langbordsservering, og skiller seg fra "kjøttsup" som er spedd med kokt kål,[arbeidsmat]. Skjenning er tradisjonelt tilbehør, og er et tynt flatbrød som har den ene siden smurt med en skinnende blanding av honning og sukker. Navnet kommer av verbet «å skinne»; skinne – skjenne (trøndersk) – skjenning. Sodd nytes med øl og akevitt, tradisjonelt ble ølet sendt rundt langbordet i et digert åpent ølfat. Skikken var at man iallefall skulle takke for godt øl..

Det har tradisjonelt blitt brygget mørkt og lyst øl i Trøndelag. Det mest kjente og kanskje særegne mørkølet er stjørdalsøl som man heller bør smake enn begi seg ut på å beskrive.

Trøndelagsområdet er viden kjent for sin tradisjonelle hjemmebrenningskultur, og den tilknyttede drikken karsk. Hjemmebrennings"kulturen" er nok dessuten en fortsettelse av tidligere tiders legale spritproduksjon.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Musikalske tradisjoner står sterkt i Trøndelag, og landsdelen kan skilte med en rekke kjente utøvere av både folkemusikk, rock , pop og jazzmusikk. Folkemusikktradisjonen kjennetegnes ved at musikken fra Trøndelag er litt mindre sentimental enn i andre deler av Norge.

Mest kjent er nok likevel trønderrock. Et særtrekk ved trønderske band er at de i mange tilfeller synger på sin lokale dialekt innenfor et tradisjonelt rammeverk av rock, fremfor å synge på engelsk eller normalnorsk.

Kjente pop og rockeartister fra Trøndelag inkluderer:

Det finnes en rekke større og mindre rockfestivaler i Trøndelag, blant dem er Namsos rockfestival, Råttistock, Risrock, Frøyafestivalen og Steinkjerfestivalen.

Det er også i Trøndelag det som sannsynligvis er verdens lengstlevende pop- og rock konkurranse arrangeres, Trøndersk mesterskap i pop og rock. Arrangementet har blitt holdt uavbrutt siden 1962, og feiret 50års-jubileum i 2011.

Rock City i Namsos. Kultursenteret skal være et samarbeid mellom Namsos og Trondheim, og inkluderer bl.a. opprettelsen av et nasjonalt rockemuseum. I 2010 åpnet det nasjonale senteret for pop og Rock, Rockheim på Brattøra i Trondheim.

Transport[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Regionale valgresultater ved stortingsvalget i 2013:

Område[14] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Namdalen 41,2% 16,3% 3,8% 13,9% 13,5% 3,4% 4,8% 3,0% 61,9% 35,7% +26,2
Inntrøndelag 42,1% 16,9% 3,3% 14,8% 12,7% 3,6% 3,9% 2,8% 62,3% 34,9% +27,3
Trondheim 36,8% 2,6% 7,2% 24,2% 12,5% 3,1% 6,3% 7,5% 46,5% 46,1% +0,4
Uttrøndelag 38,3% 12,4% 3,7% 18,7% 14,2% 4,6% 4,1% 4,0% 54,4% 41,6% +12,7
Fosen 32,3% 12,5% 2,9% 20,3% 17,9% 5,2% 3,6% 5,3% 47,7% 47,0% +0,7

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[15] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nord-Trøndelag 41,9% 16,7% 3,4% 14,5% 12,9% 3,5% 4,1% 2,9% 62,0% 35,0% +27,0
Sør-Trøndelag 36,7% 6,5% 5,7% 22,2% 13,6% 3,7% 5,4% 6,2% 48,9% 44,9% +4,0
Trøndelag 38,3% 9,6% 5,0% 19,9% 13,4% 3,7% 5,0% 5,2% 52,9% 42,0% +10,9
Norge[16] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Trøndelags 15 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[17] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nord-Trøndelag 2 1 0 1 0 0 1 0 3 2 +1
Sør-Trøndelag 4 1 1 2 2 0 0 0 6 4 +2
Trøndelag 6 2 1 3 2 0 1 0 9 6 +3

Lokalpolitikk[rediger | rediger kilde]

  • Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 68,5 % av innbyggerne i Trøndelag i en kommune med ordfører fra Arbeiderpartiet (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).
  • Sør-Trøndelag fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
  • Nord-Trøndelag fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og har en parlamentaristisk styringsform.

Distrikter i Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Se også: Distrikter i Norge.

Byer og tettsteder[rediger | rediger kilde]

Nedenfor angis de største av de totalt 95 tettstedene i Trøndelag, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013:[18]

  • Trondheim – 169 972 (By i Trondheim kommune)
  • Steinkjer – 12 084 (By i Steinkjer kommune)
  • Stjørdalshalsen – 11 139 (By i Stjørdal kommune)
  • Levanger – 9 256 (By i Levanger kommune)
  • Namsos – 8 282 (By i Namsos kommune)
  • Verdalsøra – 7 906 (By i Verdal kommune)
  • Orkanger – 7 812 (By i Orkdal kommune)
  • Malvik – 6 660 (Tettsted i Malvik og Trondheim kommuner)
  • Melhus – 5 894 (Tettsted i Melhus kommune)
  • Hommelvik – 4 643 (Tettsted i Malvik kommune)
  • Oppdal – 4 088 (Tettsted i Oppdal kommune)
  • Røros – 3 718 (Bergstad i Røros kommune)
  • Klæbu – 3 187 (Tettsted i Klæbu kommune)
  • Rørvik – 2 949 (Tettsted i Vikna kommune)
  • Kyrksæterøra – 2 502 (Tettsted i Hemne kommune)
  • Buvika/Ilhaugen – 2 368 (Tettsted i Skaun kommune)
  • Støren – 2 289 (Tettsted i Midtre Gauldal kommune)
  • Skogn – 1 959 (Tettsted i Levanger kommune)
  • Brekstad – 1 943 (By i Ørland kommune)
  • Kolvereid – 1 638 (By i Nærøy kommune)

Se også: Liste over norske byer.

Kommuner i Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Trøndelag har 48 kommuner, av hvilke følgende er de største:

Nr. Navn Innbyggere[19] Distrikt Kommunenr. Målform
1 Trondheim komm.svg Trondheim 182 035 Trondheimsregionen 1601 Nøytral
2 Stjørdal komm.svg Stjørdal 22 683 Trondheimsregionen 1714 Nøytral
3 Steinkjer komm.svg Steinkjer 21 555 Innherred 1702 Nøytral
4 Levanger komm.svg Levanger 19 212 Innherred 1719 Nøytral
5 Melhus komm.svg Melhus 15 844 Trondheimsregionen 1653 Nøytral
6 Verdal komm.svg Verdal 14 788 Innherred 1721 Nøytral
7 Malvik komm.svg Malvik 13 371 Trondheimsregionen 1663 Bokmål
8 Namsos komm.svg Namsos 13 083 Namdalen 1703 Nøytral
9 Orkdal komm.svg Orkdal 11 628 Trondheimsregionen 1638 Nøytral
10 Skaun komm.svg Skaun 7 392 Trondheimsregionen 1657 Nøytral
11 Oppdal komm.svg Oppdal 6 814 Oppdal 1634 Nøytral
12 Inderøy komm.svg Inderøy 6 720 Innherred 1756 Nøytral
13 Rissa komm.svg Rissa 6 646 Fosen 1624 Nøytral
14 Midtre Gauldal komm.svg Midtre Gauldal 6 361 Gauldal 1648 Nøytral
15 Klæbu komm.svg Klæbu 5 970 Trondheimsregionen 1662 Bokmål

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ statkart.no: fylkesareal
  2. ^ ssb.no: befolkningsendringer
  3. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  5. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2011
  6. ^ 1. januar 2014
  7. ^ «Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430)». Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  8. ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
  9. ^ «Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt.». Statistisk sentralbyrå. 27. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  10. ^ kilde: Snorre; Harald Hårfagres saga og Olav Trygvasons saga.
  11. ^ a b c d e kildemateriale fra Rustkammerets samling
  12. ^ Alsaker, Kinn; Sognnes, Kalle; Stenvik, Lars; Skevik, Olav & Røskaft, Merete (2005). Trøndelags historie; bind 2. 1350–1850. Tapir Akademisk Forlag. ISBN 8251920019. 
  13. ^ Kristiansten festning
  14. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag
  15. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag
  16. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt.
  17. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke
  18. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  19. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2014). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]