Trøndelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Artikkelen hopper fra populærhistorie til populærmusikk uten noen helhetlig gjennomarbeiding

Basisdata:
Trøndelag


Landsdel i:	Norge
Fylker:	Sør- og Nord-Trøndelag
Kommuner:	49
Areal:	41 270,48 km²
Rank i Norge	4
Hovedstad	Trondheim
Befolkning:
Innbyggere (2007):	419 413
Tetthet:	10,2 pers/km²
Rank i Norge	4
Geografi:
Høyeste punkt:	Storskrymten 1 985 moh.
Lengste elv:	Namsen 210 km
Største øy:	Hitra 680 km²
Største byer	Trondheim, Stjørdal, Steinkjer, og Levanger
Største lufthavn	Trondheim lufthavn, Værnes
Informasjon:
Hjemmesider:	ntfk.no stfk.no trøndelag.com

Trøndelag er en landsdel i Norge som består av de to fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Landsdelen har et areal på 41 270 kvadratkilometer ^[1] (12,7 % av fastlands-Norge) og 419 413 innbyggere (8,7 % av Norges befolkning) pr 1. juli 2009. ^[2] Befolkningstettheten er 10,2 innbyggere pr kvadratkilometer.

Trøndelags andel av Norges befolkning er nå på sitt historisk laveste nivå, det høyeste nivået var 11,7 % i 1801,^[3], mens andelen i 1769 var 10,8 %.^[4] Trøndelag hadde 8,6 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.

6,2 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 25 917 mennesker. Disse utgjør 5,1 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 9,1 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.^[5]

Trøndelag har en verdiskapning på 103 mrd kroner i året (2006),^[6] 7,4% av Norges totale verdiskapning.^[7] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i landsdelen er 284.986 kroner, litt under landsgjennomsnittet på 336.667 kroner (2006).^[8]

Navnet Trøndelag, norrønt Þróndalog – trøndernes lovområde, var allerede brukt i sagatiden. Þrónd(h)eimr, som er norrønt for trøndernes hjem, ble også brukt i sagatiden om bygdene rundt Trondheimsfjorden. Første ledd er folkenavnet þróndr, trønder, som kan ha sammenheng med verbet þroásk, vokse, og skulle dermed bety de sterke, fruktbare.

Trøndelag omtales iblant som Midt-Norge på grunn av den sentrale geografiske plasseringen, da helst i sammenhenger hvor de tre sørligste landsdelene Østlandet, Sørlandet og Vestlandet omtales som Sør-Norge. På flere administrative områder og i stor grad i lokal identitet inngår også landskapene Nordmøre og Romsdal i betegnelsen Midt-Norge, mens Sunnmøre regnes som en del av Vestlandet, og dermed Sør-Norge.

En person fra Trøndelag (eller Trøndelagene i enkelte fora) kalles trønder. Regionens største by og offisielle hovedstad er Trondheim i Sør-Trøndelag; dette var også det samlede Norges første reelle hovedstad. De fleste trønderne bor i storbyområdet Stor-Trondheim De lokale dialektene i Trøndelag og på Nordmøre, som inntil 1662 inngikk i Trøndelag (da kalt Trondhjems len), er meget særegne og lett gjenkjennelige; de karakteriseres blant annet av kutting av de fleste vokalendelser (apokope) i historiske langstavingsord.

[rediger] Historie

Arkeologiske undersøkelser tyder på at regionen har vært befolket i tusenvis av år, med en forbausende tidlig grad av organisering. I den tidlige jernalderen var Trøndelag delt inn i en rekke småhersedømmer, kalt fylkinger av norrønt fylki (folk). De forskjellige fylkingene hadde et felles lovverk, og var styrt av en tidlig forløper for dagens parlamenter, det såkalte tinget, som ble styrt av kongen av Trøndelag.

Hovedtinget i Trøndelag var Frostatinget, kalt slik fordi det hadde sete på Logtun på Frosta i dagens Nord-Trøndelag. Navnet på dette tidlige rettsfellesskapet lever videre gjennom dagens Frostating lagmannsrett, domsstolen med ansvar for Midt-Norge (Trøndelag og Møre og Romsdal).

I perioden etter Håkon Grjotgardsson (838–900) ble Trøndelag kontrollert av de mektige ladejarlene. Fra sitt sete på Lade i det østlige Trondheim var de en sentral maktfaktor i datidens politiske landskap frem til ca. 1030.

Ladejarlenes ætt ble ledet av:

Håkon Grjotgardsson, den første ladejarl.
Sigurd Håkonsson, drept av Harald Gråfell.
Håkon Sigurdsson. Han sammensvor seg med danskekongen Harald Blåtann mot Harald Gråfell, og ble siden jarl av Norge under mer eller mindre proforma dansk styre.
Eirik Håkonsson. Sammen med sin bror, Svein, tjente han som visekonge av Norge under danskekongen Svein Tjugeskjegg fra 1000 til 1012.
Håkon Eiriksson. Tok over som visekonge av Norge fra 1012 til 1015 under fortsatt dansk styre.

Nidarosdomen i Trondheim

I 1658 ble Trøndelag avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal og Bohuslän som en følge av freden i Roskilde, og var underlagt styret til Karl X Gustav av Sverige, frem til Danmark-Norge gjenerobret regionen to år senere.

Skjønt det svenske styret var kortvarig skulle det vise seg å stor betydning for den langsiktige utviklingen av Trøndelag. 2 000 menn helt ned i 15-årsalderen ble tvangsvervet til den svenske hæren, og sendt for å kjempe i svenskekongens kriger mot Polen og Brandenburg.

Kong Karl X Gustav fryktet at trønderne skulle gjøre opprør mot den svenske okkupasjonen, og fant det derfor betimelig å holde en stor del av de stridbare mennene borte fra sine hjem. Det var bare rundt en tredjedel av de tjenestegjørende mennene som noensinne vendte tilbake hjem; noen av dem ble tvunget til å bosette seg i datidens svenskkontrollerte Estland, med bakgrunn i den eldgamle tankegangen om splitt og hersk.

En betydelig andel av de trønderske mennene tjenestegjorde allerede før Freden i Roskilde i den dansk-norske hæren, så resultatet av den svenske tvangsvervingen var at Trøndelag omtrent ble tømt for arbeidsdyktige menn. Konsekvensene ble skrekkelige for den trønderske befolkningen; få av gårdene hadde nok folk til å gjennomføre høstingen, og hungersnød rammet flere steder. Hundrevis av mennesker sultet til døde, og langt flere ble rammet av sykdom.

Det tok mange år før Trøndelag igjen kunne reise seg fra tapene, og blant enkelte trønderske historikere er dette kjent som det trønderske folkemordet. ^{82-519-2001-9}

I løpet av den såkalte store nordiske krig ble Trøndelag på ny utsatt for et svensk angrep, da 10 000 tropper under Carl Gustaf Armfeldt vinteren 1718–1719 angrep Trondheim. Angrepet endte i et kraftig nederlag for svenskene, men også store tap for den norske siden. ^{Kristiansten festning}

Trøndelag gikk i den dansk-norske perioden under den administrative betegnelsen Trondhjems amt, men ble i 1804 delt opp i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag amt.

Tradisjonelt hus i Trøndelag

[rediger] Trøndelags geografi

I Trøndelag finnes store skogområder og vassdrag. Orkla, Gaula, Stjørdalsvassdraget og Verdalsvassdraget renner ut i Trondheimsfjorden. Vassdragene har oftest utspring fra vannskillet ved svenskegrensa, og nedbørsfeltene ligger opp mot 900 meter over havet. Elvene faller raskt ned mot lavlandet der de har slake, meandrerende elveløp.

[rediger] Kultur

Regionens offisielle scene er Trøndelag Teater, beliggende i Trondheim, i tillegg oppføres det hvert år en rekke tradisjonelle frifluftsteatre, eller spel mange steder i Trøndelag. Det mest kjente spelet holdes på Stiklestad i Verdal, der Spelet om Heilag Olav har blitt fremført hvert år siden 1954. Dette skildrer Olav Haraldsons siste dager.

Trøndelagsområdet er viden kjent for sin tradisjonelle hjemmebrenningskultur, og den tilknyttede drikken karsk. Regionens «nasjonalrett» er sodd, en klar suppe med kjøttboller, poteter, gulrot og fårekjøtt. Skjenning er tradisjonelt tilbehør, og er et tynt flatbrød som har den ene siden smurt med en skinnende blanding av honning og sukker. Navnet kommer av verbet «å skinne»; skinne – skjenne (trøndersk) – skjenning. Dette nytes med tradisjonelt E.C. Dahls ingefærøl eller E.C. Dahls pils og Throndheims aquevitt.

[rediger] Musikk

Musikalsk står Trøndelag i en særklasse i Norge, og en rekke kjente utøvere av jazzmusikk kommer herfra. Mest kjent er nok likevel regionen for sine lokale rockeband, ofte under betegnelsen trønderrock. Et særtrekk ved trønderske band er at de i mange tilfeller synger på sin lokale dialekt innenfor et tradisjonelt rammeverk av rock, fremfor å synge på engelsk eller normalnorsk.

Kjente rockeartister fra Trøndelag inkluderer:

Prudence - tidlig rockeband fra Namsos som var forbilder for mange av de senere norske rockeartistene.
Åge Aleksandersen - sanger i Prudence som ble langt mer kjent for sin solokarriere.
Terje Tysland - gitarist i Prudence, som fulgte Åge Aleksandersens eksempel
DDE - Namsosgruppe og Norges mestselgende band nasjonalt sett.
Dum Dum Boys - sentralt rockeband fra Trondheim med vidtstrekkende innflytelse.
Motorpsycho - Inflytelsesrikt Trondheimsband som også er kjent internasjonalt.
Askil Holm - Namsosmusiker med vellykket band- og solokarriere.
Nullskattesnylterne - punkband fra Namsos.
Hopalong Knut - Skapunkband fra Hommelvik/Trondheim
John Doe - Landskjent band med fotfeste i Trondheim.

Det finnes en rekke større og mindre rockfestivaler i Trøndelag, blant dem er Namsos rockfestival, Råttistock, Risrock, Frøyafestivalen og Steinkjerfestivalen.

I 2005 ga det norske Kulturdepartementet støtte til opprettelsen av et nasjonalt kultursenter for rock, Rock City. Kultursenteret skal være et samarbeid mellom Namsos og Trondheim, og inkluderer bl.a. opprettelsen av et nasjonalt rockemuseum.

[rediger] Transport

Mellom Oslo og Trondheim ligger to jernbanelinjer: Dovrebanen og Rørosbanen.
Nord for Trondheim går Nordlandsbanen til Bodø.
Fra Stjørdal til Sverige går Meråkerbanen.
Lokaltog mellom Trondheim, Trondheim lufthavn, Værnes og Steinkjer går hver time.
Hovedflyplassen i Trøndelag er Trondheim lufthavn, Værnes, en internasjonal lufthavn lokalisert like over grensen til Stjørdal kommune.
Regionale flyplasser finnes i Namsos, Røros, Rørvik og Ørland.
Bilferger og hurtigbåter går i skytteltrafikk mellom en rekke ruter langs kysten og i fjordene.
Hurtigruta stopper i Trondheim og Rørvik.
E6 går fra sør til nord i regionen, og passerer gjennom de fleste større byene.
E14 starter i Stjørdal og går til Sundsvall i Sverige.
E39 starter sør for Trondheim og går sørvest til Møre og Romsdal.
Riksvei 17 starter nord for Steinkjer og går langs kysten nordover til Bodø.
Riksvei 3 sørover gjennom Østerdalen starter i Rennebu.

[rediger] Politikk

Ved de tre siste stortingsvalgene ble landsdelens 16 stortingsrepresentanter fordelt slik på partiene: ^[9]

Parti	2009 - 2013	2005 - 2009	2001 - 2005
Arbeiderpartiet	7	6	5
Fremskrittspartiet	3	3	2
Høyre	2	1	2
Senterpartiet	2	2	2
Sosialistisk Venstreparti	1	2	3
Kristelig Folkeparti	1	1	2
Venstre	0	1	0

[rediger] Distrikter i Trøndelag

Se også: Distrikter i Norge.

[rediger] Byer i Trøndelag

Rangert etter folketall (20. mai 2009) ^[10]

Se også: Liste over norske byer.

[rediger] Kommuner i Trøndelag

Trøndelag har 49 kommuner, og her er en liste over de største:

Nr.	Navn	Innbyggere	Distrikt	Kommunenr.	Målform
1	Trondheim	169 343	Stor-Trondheim	1601	Nøytral
2	Stjørdal	21 126	Stor-Trondheim	1714	Nøytral
3	Steinkjer	20 949	Innherred	1702	Nøytral
4	Levanger	18 544	Innherred	1719	Nøytral
5	Melhus	14 738	Stor-Trondheim	1653	Nøytral
6	Verdal	14 203	Innherred	1721	Nøytral
7	Namsos	12 780	Namdalen	1703	Nøytral
8	Malvik	12 510	Stor-Trondheim	1663	Bokmål
9	Orkdal	11 226	Stor-Trondheim	1638	Nøytral
10	Oppdal	6 603	Oppdal	1634	Nøytral
11	Skaun	6 496	Stor-Trondheim	1657	Nøytral
12	Rissa	6 443	Fosen	1624	Nøytral
13	Midtre Gauldal	5 971	Gauldal	1648	Nøytral
14	Inderøy	5 820	Innherred	1729	Nøytral
15	Klæbu	5 696	Stor-Trondheim	1662	Bokmål