Trøndelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Artikkelen hopper fra populærhistorie til populærmusikk uten noen helhetlig gjennomarbeiding
Trøndelag
Trøndelags plassering i Norge
Sør-Trøndelags fylkesvåpen Nord-Trøndelags fylkesvåpen
Basisdata:
Landsdel i: Norge
Fylker: Sør- og Nord-Trøndelag
Kommuner: 49
Areal: 41 263 km²
Rank i Norge 4
Befolkning:
Innbyggere (2007): 411 362
Tetthet: 9,93 pers/km²
Rank i Norge 4
Geografi:
Høyeste punkt: Storskrymten 1 985 moh.
Lengste elv: Namsen 210 km
Største øy: Hitra 680 km²
Informasjon:
Hjemmesider: ntfk.no stfk.no trøndelag.com

Trøndelag er en landsdel i Norge som består av de to fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Landsdelen har et areal på 41 262,81 kvadratkilometer [1] (12,7 % av fastlands-Norge) og 411 362 innbyggere (8,7 % av Norges befolkning) pr 1. oktober 2007. [2] Befolkningstettheten er knapt 10 innbyggere pr kvadratkilometer.

Navnet Trøndelag, norrønt Þróndalog – trøndernes lovområde, var allerede brukt i sagatiden. Þrónd(h)eimr, som er norrønt for trøndernes hjem, ble også brukt i sagatiden om bygdene rundt Trondheimsfjorden. Første ledd er folkenavnet þróndr, trønder, som kan ha sammenheng med verbet þroásk, vokse, og skulle dermed bety de sterke, fruktbare.

Trøndelag omtales iblant som Midt-Norge på grunn av den sentrale geografiske plasseringen, da helst i sammenhenger hvor de tre sørligste landsdelene Østlandet, Sørlandet og Vestlandet omtales som Sør-Norge. På flere administrative områder og i stor grad i lokal identitet inngår også landskapene Nordmøre og Romsdal i betegnelsen Midt-Norge, mens Sunnmøre regnes som en del av Vestlandet, og dermed Sør-Norge.

En person fra Trøndelag (eller Trøndelagene i enkelte fora) kalles trønder. Regionens største by og uoffisielle hovedstad er Trondheim i Sør-Trøndelag; dette var også det samlede Norges første reelle hovedstad. De lokale dialektene i Trøndelag og på Nordmøre, som inntil 1662 inngikk i Trøndelag (da kalt Trondhjems len), er meget særegne og lett gjenkjennelige; de karakteriseres blant annet av kutting av de fleste vokalendelser (apokope) i historiske langstavingsord.

Innhold

[rediger] Historie

Arkeologiske undersøkelser tyder på at regionen har vært befolket i tusenvis av år, med en forbausende tidlig grad av organisering. I den tidlige jernalderen var Trøndelag delt inn i en rekke småhersedømmer, kalt fylkinger av norrønt fylki (folk). De forskjellige fylkingene hadde et felles lovverk, og var styrt av en tidlig forløper for dagens parlamenter, det såkalte tinget, som ble styrt av kongen av Trøndelag.

Hovedtinget i Trøndelag var Frostatinget, kalt slik fordi det hadde sete på LogtunFrosta i dagens Nord-Trøndelag. Navnet på dette tidlige rettsfellesskapet lever videre gjennom dagens Frostating lagmannsrett, domsstolen med ansvar for Midt-Norge (Trøndelag og Møre og Romsdal).

I perioden etter Håkon Grjotgardsson (838900) ble Trøndelag kontrollert av de mektige ladejarlene. Fra sitt sete på Lade i det østlige Trondheim var de en sentral maktfaktor i datidens politiske landskap frem til ca. 1030.

Ladejarlenes ætt ble ledet av:

Nidarosdomen i Trondheim

I 1658 ble Trøndelag avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal og Bohuslän som en følge av freden i Roskilde, og var underlagt styret til Karl X Gustav av Sverige, frem til Danmark-Norge gjenerobret regionen to år senere.

Skjønt det svenske styret var kortvarig skulle det vise seg å stor betydning for den langsiktige utviklingen av Trøndelag. 2 000 menn helt ned i 15-årsalderen ble tvangsvervet til den svenske hæren, og sendt for å kjempe i svenskekongens kriger mot Polen og Brandenburg.

Kong Karl X Gustav fryktet at trønderne skulle gjøre opprør mot den svenske okkupasjonen, og fant det derfor betimelig å holde en stor del av de stridbare mennene borte fra sine hjem. Det var bare rundt en tredjedel av de tjenestegjørende mennene som noensinne vendte tilbake hjem; noen av dem ble tvunget til å bosette seg i datidens svenskkontrollerte Estland, med bakgrunn i den eldgamle tankegangen om splitt og hersk.

En betydelig andel av de trønderske mennene tjenestegjorde allerede før Freden i Roskilde i den dansk-norske hæren, så resultatet av den svenske tvangsvervingen var at Trøndelag omtrent ble tømt for arbeidsdyktige menn. Konsekvensene ble skrekkelige for den trønderske befolkningen; få av gårdene hadde nok folk til å gjennomføre høstingen, og hungersnød rammet flere steder. Hundrevis av mennesker sultet til døde, og langt flere ble rammet av sykdom.

Det tok mange år før Trøndelag igjen kunne reise seg fra tapene, og blant enkelte trønderske historikere er dette kjent som det trønderske folkemordet. 82-519-2001-9

I løpet av den såkalte store nordiske krig ble Trøndelag på ny utsatt for et svensk angrep, da 10 000 tropper under Carl Gustaf Armfeldt vinteren 17181719 angrep Trondheim. Angrepet endte i et kraftig nederlag for svenskene, men også store tap for den norske siden. Kristiansten festning

Trøndelag gikk i den dansk-norske perioden under den administrative betegnelsen Trondhjems amt, men ble i 1804 delt opp i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag amt.

Tradisjonelt hus i Trøndelag

[rediger] Trøndelags geografi

I Trøndelag finnes store skogområder og vassdrag. Orkla, Gaula, Stjørdalsvassdraget og Verdalsvassdraget renner ut i Trondheimsfjorden. Vassdragene har oftest utspring fra vannskillet ved svenskegrensa, og nedbørsfeltene ligger opp mot 900 meter over havet. Elvene faller raskt ned mot lavlandet der de har slake, meandrerende elveløp.

[rediger] Kultur

Regionens offisielle scene er Trøndelag Teater, beliggende i Trondheim, i tillegg oppføres det hvert år en rekke tradisjonelle frifluftsteatre, eller spel mange steder i Trøndelag. Det mest kjente spelet holdes på Stiklestad i Verdal, der Spelet om Heilag Olav har blitt fremført hvert år siden 1954. Dette skildrer Olav Haraldsons siste dager.

Trøndelagsområdet er viden kjent for sin tradisjonelle hjemmebrenningskultur, og den tilknyttede drikken karsk. Regionens «nasjonalrett» er sodd, en klar suppe med kjøttboller, poteter, gulrot og fårekjøtt. Skjenning er tradisjonelt tilbehør, og er et tynt flatbrød som har den ene siden smurt med en skinnende blanding av honning og sukker. Navnet kommer av verbet «å skinne»; skinne – skjenne (trøndersk) – skjenning. Dette nytes med tradisjonelt E.C. Dahls ingefærøl eller E.C. Dahls pils og Throndheims aquevitt.

[rediger] Musikk

Musikalsk står Trøndelag i en særklasse i Norge, og en rekke kjente utøvere av jazzmusikk kommer herfra. Mest kjent er nok likevel regionen for sine lokale rockeband, ofte under betegnelsen trønderrock. Et særtrekk ved trønderske band er at de i mange tilfeller synger på sin lokale dialekt innenfor et tradisjonelt rammeverk av rock, fremfor å synge på engelsk eller normalnorsk.

Kjente rockeartister fra Trøndelag inkluderer:

Det finnes en rekke større og mindre rockfestivaler i Trøndelag, blant dem er Namsos rockfestival, Råttistock, Risrock og Steinkjerfestivalen

I 2005 ga det norske Kulturdepartementet støtte til opprettelsen av et nasjonalt kultursenter for rock, Rock City. Kultursenteret skal være et samarbeid mellom Namsos og Trondheim, og inkluderer bl.a. opprettelsen av et nasjonalt rockemuseum.

[rediger] Transport

[rediger] Politikk i Trøndelag

I perioden 2005-2009 fordeler landsdelens 16 stortingsrepresentanter seg slik på partiene (2001-2005 i parentes): [3]

[rediger] Distrikter i Trøndelag

Se også: Distrikter i Norge.

[rediger] Byer i Trøndelag

Rangert etter folketall (20. mai 2009) [4]

Se også: Liste over norske byer.

[rediger] Referanser

  1. ^ statkart.no: fylkesareal
  2. ^ ssb.no: befolkningsendringer
  3. ^ stortinget.no: representanter
  4. ^ ssb.no: befolkning i tettsteder

[rediger] Eksterne lenker

Personlige verktøy
Opprett en bok